Nasjonale montasjer – Norske bilder gjennom 200 år - Utstillingsåpning

Torsdag 30. januar åpnet statssekretær Knut Olav Åmås utstillingen Nasjonale montasjer – norske bilder gjennom 200 år i Nasjonalbiblioteket. – Jeg er sikker på at dette jubileumsåret, hvor vi feirer 200 år med Grunnloven, vil inspirere til interessante og viktige debatter om nasjonalfølelse, folkestyre, demokrati og ytringsfrihet og jeg håper mange tar turen til Solli plass for å la seg overraske og inspirere, sa Åmås under åpningen av utstillingen.     

Den digitale utstillingen viser 200 bilder med motiver og symboler som har bidratt til å forme forestillinger om et nasjonalt fellesskap i den norske befolkningen fra 1814 og frem til i dag. Grunnloven, flagg, bygninger, 17. mai, landskap og folkeliv er motiv som går igjen i bildene.

- Utstillingen er et av flere bidrag fra Nasjonalbiblioteket for å feire grunnloven, sa nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein i sin åpningstale. Det er viktig å synliggjøre historien med fakta og dokumenter og minne om det demokratiske grunnlaget for grunnloven. Men vi har også vært opptatt av å se framover, analysere, problematisere, sette i perspektiv, finne nye innfallsvinkler og skape ny kunnskap og ny innsikt, sa Moe Skarstein.

– Bildene vi viser i utstillingen vil vekke gjenkjennelse hos folk flest, sier seksjonsleder i Nasjonalbiblioteket Arthur Tennøe og fagansvarlig for utstillingen. Fra Nasjonalbibliotekets samling har vi funnet frem litografier og fotografier, bilder som er trykket i bøker og tidsskrifter, postkort og mye mer. Felles for bildene er at de har hatt stor utbredelse og viser motiver mange har vært i kontakt med og hatt et forhold til. Bildene er blitt symboler som har bygget og feiret det norske fellesskapet, men som også har vært brukt i forsøk på å endre og problematisere det samme fellesskapet, sier Tennøe.

Forskningsbibliotekar i Nasjonalbiblioteket, Ruth Hemstad holdt innlegget "Nye bilder fra 1814" - den andre historien om 1814, en nordisk og internasjonal historie, hvor forestillingene om det norske folk og om norske nasjonale særtrekk ble diskutert i pamfletter og propagandaskrifter, i og utenfor Norge. Dette var en del av kampen om Norge som ble utkjempet i det offentlige rom, som en del av den svenske kampanjen fra 1812 for å få Norge forent med seg, fortalte Hemstad. Dette og mer kan du lese om i årets første nummer av skriftserien Bibliotheca Nova, en rikt illustrert artikkelsamling som tematiserer etablering og bruk av nasjonale symboler og nasjonale feiringspraksiser.

Under åpningen fikk publikum også oppleve Annbjørg Lien som fremførte tre tradisjonelle slåtter - hvorav den ene på nøkkelharpe - svensk fele. – Det gikk for sent opp for meg at dette kanskje var upassende på en dag som denne, sa Lien, med et smil.     

I tillegg til den digitale utstillingen vises også noe av originalmaterialet som ligger til grunn for de digitale bildene. Dette materialet stilles ut i et annet rom og vil skiftes ut jevnlig gjennom utstillingsperioden. Utstillingen står i Nasjonalbiblioteket til 5. september.

Nasjonalbiblioteket feirer også Grunnlovsjubileet med seminar, bokutgivelser, nyrestaurert film og en egen 1814-bibliografi. I tillegg er en stor mengde relevant materiale fra Nasjonalbibliotekets samling digitalisert og tilgjengeliggjort for publikum på en egen nettside.

Om utstillingsåpningen i andre medier:

Siste.no

Morgennytt, NRK P1 (lenke kommer).

samlingen nettsidene