En påskereise i bibler og postiller fra 1500 - 1700-tallet
27. mars 2013
Av: Bente Lavold
 

Vi starter i Jerusalem i Palestina. Kartet viser de landskapene der apostlene vandret og evangeliet ble prediket.
Dette er et utsnitt av et kart i stort format som viser middelhavslandene, og det er hentet fra den svenske kong Karl den XII praktbibel som utkom i 1703.

Vi reiser nærmere sentrum for påskens begivenheter og ved hjelp av et bykart over Jerusalem fokuserer vi først på tempelet.
Dette bykartet er satt inn i en nederlandsk praktbiblel fra 1663 og viser Jerusalem på kong Salomos tid. Gjengivelsen av byen er preget av tiden bibelen ble utgitt i.

Tar vi en kikk inn i Salomos tempel og i det aller helligste åpenbarer disse kjerubene seg i følge bildene i Karl den XIIs bibel.

Vi vandrer videre til Golgata stedet der Jesus ble korsfestet og gravlagt.
På kartet i Karl XII bibel kalles det Hufvudskalle Platsen, Hodeskalle plassen. 

På Golgata mellom de to forbryterne henger Jesus på korset med tornekrone på hodet.
Ved korset står Maria, moren hans, og Johannes, disipelen hans. Dette bildet er hentet fra en fordansket versjon  fra 1577 av Martin Luthers huspostille fra1544. Huspostillen var en hjelpebok for prester, en samling av kirkeårets evangelietekster med forklaringer.

Da Maria Magdalena sammen med to andre kvinner kommer til Jesu grav påskemorgen finner de en engel som forteller at Jesus er oppstått fra de døde.

 

Fakta:

For den tyske reformatoren Martin Luther var det avgjørende at folk skulle lese og høre bibelen på sitt eget språk. Han oversatte selv det nye testamentet fra gresk til tysk i 1522, og det gamle testamentet fra hebraisk til tysk i 1534. Den første hele bibelen ble trykket i 1533-34. Den er rikt illustrert med bilder som ikke bare skulle pynte opp, de skulle hjelpe dem som så dem til rett forståelse av teksten. Spesielt i Mosebøkene i Det gamle testamentet og Johannes Åpenbaring i Det nye testamentet er det mange flotte tresnitt. Huspostillen, med oversikt over evangelietekster og forklaringer inneholder bilder fra Det nye testamentet.

Den første bibelen på dansk ble trykket i 1550 under Christian III og var en oversettelse av Luthers bibel fra 1533-34. Fredrik II fikk utgitt en ny bibelutgave med flere illustrasjoner i 1589 og Christian IV som også ville markere seg religiøst og teologisk utga en bibel i 1633.

Hele bibelen utkom på islandsk ved biskop Gudbrand Thorlaksson i 1584. I 1644 ble bibelen trykket på nytt av biskop Thorlákur Skúlason. Nasjonalbiblioteket har også eksemplarer av disse biblene.

De svenske reformasjonsbiblene er, som de danske, praktfulle og illustrerte. Den første i rekken ble trykket i 1541 under Gustav Vasa. Senere kom Gustav Adolfs bibel i 1618, Dronning Kristinas bibel i 1646 og Karl XII i 1702. Kartet som viser tempelet i Jerusalem er hentet fra Nasjonalbibliotekets eksemplar av den nederlandske statsbibelen fra 1663.

 

Se også bibler i det digitale biblioteket:
 
Den rette Billed Bibel : Eller Bibelske Figurer, Om De Bibelske Historier, Af det Gamle og Nye Testamente , Billedbibel fra 1746.

Sabbati Sanctificatio : Det er: Gudelig Betenckning oc kort Forklaring offuer alle Evangelier oc Epistler, som paa Søndage oc alle hellige Dage udi Guds Meenighed det gandske Aar igiennem pleyer at fremsettis ocf orhandlis, Guds Børn til Gudelig øffuelse forfattet, 1638.

Bibelen i Norge , 1991

__________

Bokliste:

Lutherbibelen 1534: Biblia, das ist, die gantze Heilige Schrifft Deudsch. Mart. Luth.. Hans Lufft, Wittenberg 1534. 

Christian III bibel 1550: Biblia : Det er den gantske Hellige Scrifft, vdsæt paa Danske. - Prentiti Københaffn : aff Ludowich Dietz, 1550.

Fredrik II bibel 1589: Biblia : Det er, Den gantske Hellige Scrifft, paa Danske. – Igen fuerseet oc Prentet effter Salige oc Høylofflige ihukommelse, Kongederichs den II. Befalning ; met Register, alle D. Lutheri Fortaler, hans lægning i Brædden, oc Viti Theodori Summarier. - Prentet i Kiøbenhaffn : f Matz Vingaardt, 1589. -

Christian IV bibel 1533-34: Biblia : Det er Den gantske Hellige Scrifft paa Danske. - Igien offuerseet oc prentet effter vor allernaadigste Herris oc Kongis K. Christian den IV. Befaling, Mett Register, alle D. Lutheri Fortaler, hans Vdlegning i Brædden oc Viti Theodori Summarier. - Kiøbenhaffn : Prentet ved Melchior Martzan1633. -

Gudbrandsbibelen i 1584: Biblia : þad er Øll Heiløg Ritning,vtløgd a Norrænu, Med Formalum Doct. Martini Lutheri. - Prentad a Holum Af Jone Jons Syne, 1584.

Thorlaksbibelen i 1644: Biblia : þat er Øll Heilog Ritningvtløgd a Norrænu Med Formalum D.arth. Luth. - Prentud ad nyu a Hoolum AfHalldor Asmundsson, 1644.

Gustav Vasa’s bibel 1541: Biblia, thet är, all then Helga Scrifft, på Swensko. Georg Richolff, Uppsala 1541.

Gustav Adolffs bibel 1618: Biblia, thet är all then Helga Scrifft på Swensko. Effter förre bibliens ext oförandrat. Medh förspråk på theböker ther förr inge woro, med hummarier för capitelen, marginalier, flere concordantier, samt nyttighe örklarningar och register, etc. förmerat. Och effter den Stormächtigeste ögborne förstes och herres, HerrGustaff Adolffs, Swerikes, Göthes och endes konungz Befalning. OloffOloffson, Stockholm 1618

Drottning Kristinas bibel 1646: Biblia, thet är all then Helga Scrifft på Swensko. Effter förre bibliens  textoförandrat. Medh förspråk på the böker ther förr inge woro, medh summarier förcapitelen, marginalier, flere concordantier, samt nyttige förklarningar och register, etc. förmehrat. Cum gratia & privilegio S.R.M. Sveciæ. -Stockholm : Tryckt af Henrich Keiser, 1646

Karl den XIIs bibel 1702: Biblia, thet är all then Heliga Scrift på Swensko; efter konung Carlthen tolftes befalning medh förriga editioner jämnförd : summarier, och marginalier å nyo öfwersedde; concordantier, och anmärckningar förökade; nya register, och biblisk tideräkning inrättade medh mera, som företaletnärmare vthwisar. Medh kongl. maj:tz allernådigsta frihet. – Stockholm. Tryckt vthisal. Henrich Keysers tryckerij, 1702-1703.

De forente Nederlandenes bibel 1663: Biblia, dat is, De gantsche Heylighe Schrifture, vervattende alle de canonijcke boecken des Ouden en des NieuwenTestaments. Amsterdam by Louys ende Daniel Elzevier, mitsgaders Abraham vander Burgh, 1663.

Husspostille Offuer alle Søndagers oc de besynderligste Høytiders Euangelier det gantske Aarigennem met XIII Predickener offuer Christi Pinis Historie / Morten Luther; fordansket aff Peder Tidemand. - Prentet i Kiøbenhaffn aff Matz Vingaard, 1577.

samlingen nettsidene