175 år med fotografi
19. august 2014
Av: Jens Petter Kollhøj
 

Ordet «daguerreotypi» er ukjent for mange i dag, men for 175 år siden var det et nytt, spennende og viktig ord. Å se «en Daguerreotyp», et «Lysbillede», var en stor begivenhet som førte med seg undring og beundring. Beskrivelsen av den første vellykkede fotografiske fremgangsmåten ble presentert for offentligheten 19. august 1839 i Paris.

Tidligere samme år, 7. januar 1839, hadde den nye metoden for å skape bilder ved hjelp av lys blitt kunngjort på Académie des Sciences i Paris. En knapp måned etter dette, mandag 4. februar, formidlet Den Constitusjonelle nyheten til sine norske lesere under overskriften « Daguerres Fixation af Billederne i camera obscura ». Artikkelen begynte slik:

«Hr. Arago har i det parisiske Videnskabers Academie den 7de Januar givet en Beretning om Hr. Daguerres skjønne Opfindelse, hvorom Verden, Kunstnerne og de Lærde i den senere Tid med saamegen Interesse underholde sig.»

Etter at detaljene i metoden ble gjort kjent 19. august var Den Constitusjonelle enda raskere ute med detaljer fra denne begivenheten.

Daguerreotypier ble også helt fra starten brukt til å avfotografere eksisterende malerier og tegninger, og som forelegg for litografier og trykk. Jenny Lind, svensk sanger. Avfotografering av tegning/trykk. Jfr litografi utført av William Holl etter daguerreotypi av William Edward Kilburn i 1848. Reprofotograf ukjent / Eier: Nasjonalbiblioteket

Niépce og Daguerre
Den «skjønne oppfinnelsen» var utviklet i et samarbeid mellom den franske teatermaleren og fysikeren Louis-Jacques-Mandé Daguerre og amatørfysikeren og -kjemikeren Nicéphore Niépce. I 1816 hadde Niépce klart å skape et bilde i et camera obscura ved hjelp av lys. Bildet var negativt, og dessverre ikke varig, i dagslys ble det helt svart og forsvant. Anstrengelsene fortsatte, og fra 1829 innledet Niépce et samarbeid med Daguerre . Da Niépce døde 1833, eksperimenterte Daguerre videre alene.

«Lysbillede»
Arbeidet førte fram til den første vellykkede fotografiske prosessen. Resultatet var et speilvendt, positivt bilde på en sølvbelagt, speilblank plate. Dette innebar at det kunne være vanskelig å få sett et bilde tydelig og ordentlig. Men til tross for dette, og fraværet av farger i bildene, ble detaljrikdommen og nærheten til virkeligheten oppfattet som forbløffende, og bildene vakte stor oppsikt. Det var ikke uvanlig å bruke betegnelsen «Lysbillede» om disse fotografiene i den tidlige fasen, og ikke overraskende ble metoden omtalt som daguerreotyp. Etter hvert har begrepet daguerreotypi blitt det vanlige på norsk, både om metoden og et ferdig bilde.

Tilgjengelig for allmenn bruk
I en demokratisk ånd ble metoden gjort tilgjengelig for allmenn bruk. Den franske staten kjøpte rettighetene, Daguerre fikk en livsvarig pensjon på 6000 francs og Niépces arvinger 4000 francs for at oppfinnelsen skulle bli allemannseie. Dette skjedde i og med presentasjonen av metoden 19. august 1839, og spredningen etterpå var rask og omfattende. Metoden ble utgitt på trykk på flere språk samme år, bl a svensk. Imidlertid fikk daguerreotypiet en forholdsvis kort gullalder, etter hvert overtok andre metoder dominansen på det fotografiske markedet. Det finnes også i dag fotografer som lager daguerreotypier, men storhetstiden for produksjon av daguerreotypier varte fra 1839 til ca. 1860. Men selv om de på flere måter kan sies å være sårbare, kan bildene likevel ha svært lang levetid, og de finnes bevart i privat eie og i mange offentlige institusjoner.

Daguerreotypier i Norge og Europa
Et seminar på Nasjonalbiblioteket 7. januar i år markerte 175-årsjubileet for daguerreotypiet, og samtidig en viktig sak i det fotohistoriske arbeidet i Norge. Fotobevaringsinstitusjonene i  Fotonettverket har gått sammen om å lage en oversikt over daguerreotypiene fra 1840- og 50 årene som på ulike måter har relevans for og i Norge. Det totale antallet daguerreotypier i Norge er usikkert, men kan anslås til ca 7-800. Nasjonalbiblioteket har i overkant av 70 daguerreotypier, som er i ferd med å bli tilgjengelig på nb.no. Et eksempel er dette portrettet av Herman Wedel Major .

På vegne av flere norske institusjoner er Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Bergen medlem i det europeiske prosjektet Daguerreobase . Prosjektet er finansiert av EU, og skal åpne for større tilgjengelighet og bedre forståelse av daguerreotypiene som gjenstander, fotografier og kulturuttrykk. Daguerreotypistene reiste i stor grad rundt med utstyret, og daguerreotypier i Norge ble laget av både danske, tyske og italienske fotografer. Daguerreobase åpner for å oppdage og undersøke flere sammenhenger på tvers av nasjonale grenser. Materiale fra 400 institusjoner i hele Europa nå er på vei inn i denne basen.

samlingen nettsidene