Nyheter
SLQ nr 3 2013: Rural and remote libraries
SLQ nr 3 2013: Rural and remote libraries

Høstutgaven av SLQ har fokus på bibliotek i utkantstrøk. Det kan by på utfordringer å gi alle innbyggere i tynt befolkete områder og i små kommuner et godt bibliotektilbud. Ulike midler tas i bruk, slik som bokbusser og selvbetjente bibliotekfilialer. Det siste har spesielt slått an i Danmark hvor hele 180 av 450 bibliotek i dag er å regne som «åbne bibliotek», dvs bibliotek som i tillegg til åpningstider med bibliotekpersonale til stede tilbyr innbyggerne muligheten til selv å kunne låse seg inn og ut av biblioteket. Jonna Holmgaard Larsen forteller om Danmarks erfaringer med dette «eksperimentet», fra starten i 2004 og frem til i dag.

Statsbudsjett 2014
Statsbudsjett 2014

I forslag til Statsbudsjett for 2014  er Nasjonalbibliotekets ramme økt med 14.8 millioner.

Årets Nobelpris i litteratur til Alice Munro
Årets Nobelpris i litteratur til Alice Munro

Årets Nobelpris i litteratur ble tildelt den kanadiske forfatteren Alice Munro. Hun ble født i 1931, vokste opp i Wingham i Ontario i Canada og studerte ved Western Ontario-universitetet. Hun debuterte i 1968 med novellesamlingen Dances of the Happy Shades, og har siden utgitt 14 novellesamlinger. I begrunnelsen for tildelingen av prisen, sa faste sekretær for Svenske Akademin Peter Englund at Munro er den samtidige novellekunstens mester. Hun fortsetter og fullbyrder tradisjonen fra Anton Tsjekhov.

ECM-grunnlegger Manfred Eicher til Nasjonalbiblioteket
ECM-grunnlegger Manfred Eicher til Nasjonalbiblioteket

Det tyske plateselskapet ECM har deponert hele sin samling av master- og produksjonsbånd fra Rainbow Studio til Nasjonalbiblioteket. ECM regnes som en av verdens viktigste produsenter av jazz, klassisk og samtidsmusikk. Av selskapets nær 1400 titler er flere hundre spilt inn i Jan Erik Kongshaugs studio i Oslo. Blant plateselskapets artister er flere norske jazzmusikere med internasjonal suksess, som Jan Garbarek, Terje Rypdal, Nils Petter Molvær og Arild Andersen.

Arne Walentin - scenekunst gjennom 50 år
Arne Walentin - scenekunst gjennom 50 år

6. oktober var det hundre år siden Det Norske Teatret ble etablert i Kristiania. Nasjonalbiblioteket feirer Det Norske Teatrets jubileum med en utstilling om scenografen Arne Walentin, teatrets scenograf i 50 år.

With a little help from my friend…
With a little help from my friend…

–What kind of weather will there be tomorrow? spør Robin Christopherson sin mobiltelefon, og får raskt svar om å legge igjen paraplyen hjemme.

 

Regjeringserklæringen om bibliotek
Regjeringserklæringen om bibliotek

Den nye regjeringsplattformen er lagt fram, kapittel 11 handler om kultur.I Erklæringen blir det lagt vekt på økt frihet og mangfold i kulturlivet. Om bibliotekene sier erklæringen at: Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur. Regjeringen vil sikre fortsatt gratis utlån av litteratur. Les hele erklæringen

Kinesisk filmskatt funnet i Nasjonalbibliotekets samling
Kinesisk filmskatt funnet i Nasjonalbibliotekets samling

Filmklassikeren Pan si dong (1927) har i Kina vært ansett som tapt inntil Nasjonalbiblioteket fant en kopi av stumfilmen i sin samling i Mo i Rana. Nasjonalbiblioteket har restaurert filmen, som nå er klar for nypremiere under Film fra Sør-festivalen.

Nordisk konferanse om språk og teknologi
Nordisk konferanse om språk og teknologi

Mandag 7. oktober åpnet Nordisk konferanse om språk og teknologi i Nasjonalbiblioteket. Konferansen kaster lys over språkteknologiens betydning for forskning, næringsliv og samfunnsutvikling. Keynote speaker Robin Christopherson viste hvordan ny digital språkteknologi de siste årene har revolusjonert tilværelsen for personer med spesielle behov, ikke minst gjennom overføring til mobile plattformer som for eksempel smarttelefoner.

Det Norske Teatret 100 år
Det Norske Teatret 100 år

6. oktober er det hundre år sidan Det Norske Teatret sette opp si første førestelling i hovudstaden. At Jeppe på Bjerget blei spelt i nynorsk språkdrakt sette sinna i kok hos mange, og det enda med pipekonsert og tumultar utanfor teateret. I dag møter publikum skodespelarar som bruker sin eigen språklege bakgrunn saman med nynorsk. Resultatet er eit dialektnært scenespråk i pakt med teateret sine tradisjonar.

samlingen nettsidene