Hamsun-feiring i Bardu
2009-04-22 - 2009-04-26
Bardu, flere stederPROGRAM
Onsdag 22. april 2009 kl. 12.00: "På gjengrodde stier. Hamsun gjennom norsk musikk" ved Ensemble Oscar og Henry Høgmo.
Sted: Viken senter (entré kr. 100,-)
Onsdag 22. april 2009 kl. 18.00: "På gjengrodde stier : Hamsun gjennom norsk musikk" ved Ensemble Oscar og Henry Høgmo.
Sted: Viken senter (entré kr 100,-)
Torsdag 23. april 2009 kl. 19.00: "Eventyrets og latskapens landsdel? Knut Hamsun, Nord-Norge og nordlendingene". Foredrag ved førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Nils Magne Knutsen.
Sted: Bardu folkebibliotek (Kommunestyresalen)
25.-26. april 2009: "Tre om Hamsun". Kreativ helg for unge og gamle i Bardu ved kunstnerne Svein A. Berntsen, Karl Gustav Gjertsen og Alvin Jensvold.
Sted: "Vekved", Historielagets hus
Klokkeslett: Lørdag 25. 11-18, søndag 11-15
Sist oppdatert: 20.04.09
KNUT HAMSUNS RELASJON TIL BARDU
I 2009 er det 150 år siden Knut Hamsun ble født. Han oppholdt seg i Bardu, Troms, vinteren 1913 og høsten 1914 mens han arbeidet med romanene Børn av tiden og Segelfoss by. Begge ganger bodde han på Larsens skysstasjon, også kalt Larsengården. Oppholdene er godt dokumentert gjennom brev som han skrev her. Brevene er blant annet gjengitt i Marie Hamsuns selvbiografi Under gullregnen.
Like over nyttår 1913 dro Knut Hamsun fra Hamarøy, der han bodde med sin familie, og komr via Narvik til Bardu. Der tok han inn på Larsens skysstasjon for å begynne på Børn av tiden, som kom ut høsten samme år. I et brev til kona Marie datert Bardu den 20. januar, skriver han dette: "… Jeg har et meget koldt rom. Jeg sitter med finnskoene utenpå støvlene hele dagen. I begynnelsen frøs jeg meg blå oppover legger og lår."
Senhøstes 1914 vendte han tilbake til dette kalde rommet for å skrive mer på Segelfoss by, en bok som var påbegynt i Bodø året før. I brev av 18. oktober skriver han: "I mitt gamle rom, den store gisne sal, kald som fan, men med fire store vinduer. (…) Her er lyst og vidt omkring, riktig trivelig, og vertsfolket er jo storartet".
Hamsuns mesterverk er uten tvil Markens grøde. Den kom ut senhøstes 1917, og han fikk Nobels litteraturpris for den i 1920. Mange har villet være med i dansen rundt Markens grøde og få sin del av æren for boka. Lokalt har det vært en utbredt oppfatning av at boka er skrevet i Bardu. Ulike bardudøler er til og med nevnt som modell for hovedpersonen Isak Sellanrå. Senest så vi det omtalt i forbindelse med 200-årsjubileet for den første faste bosetting i kommunen. Norges Bondeblad refererer en lokalhistoriker som mener at det var i Bardu at Hamsun fikk ideen til boka da han var her i
1908 - som historikeren feilaktig tidfester oppholdet til. Den samme historikeren hevdet at forbildet for Isak var ingen ringere enn fogden Jens Holmboe, som kom hit på slutten av 1700-tallet i forbindelse med koloniseringen av Bardudalen.
Nå må det minnes om at Bardu i 1913 og 1914, da Hamsun beviselig oppholdt seg her, var en livskraftig jordbruksbygd. Det er ikke usannsynlig at han på sine vandringer rundt omkring i bygda kan ha sett typer, eller registrert hendelser, som senere er brukt i boka. Hamsun hadde for vane å notere ideer eller gode setninger på små lapper som han tok vare på og brukte når tiden var inne. Bare for relativt få år siden var det mennesker i bygda som husket Hamsun fra hans to perioder her.
Det som også kan sies, er at ideen til boka kan ha vært unnfanget i Bardu. I brev til Marie datert Bardu den 20. januar 1913 skriver han: "Det er den sedvanlige pine foran begynnelsen til noe. Men i forgårs aftes var det som der sprakk en stjerne på den sorte himmel, siden har jeg forresten atter grublet, men det er ikke håpløst, synes jeg." Spørsmålet er om stjernen på den sorte himmel kan ha vært begynnelsen på historien om mannen som tråkket den første sti inn i skogene, historien om Inger og Isak Sellanrå, jordbrukets evangelium, boken som fikk det velklingende navnet Markens grøde.
Det har vært antatt at boka i hovedsak er skrevet på gården Kråkmo på Hamarøy, og at modellene er gårdsfolket. Selv har Hamsun aldri bekreftet det. Derfor mener vi at den ene forklaringen kan være like god som den andre.
Det at Hamsun hadde et forhold til Bardu, er årsaken til at Historielaget bestemte at vi ville være med på feiringen. Lokalt er Hamsun-feiringen en del av Kulturminneåret 2009. Det er nedsatt en komité som arbeider med markeringen av jubileet. Komiteen består av Bjarne Kollstrøm, Steivor Bjellmo og Tor Holmstad. Bardu kommune bevilget den 19.11.2008 kr 50.000 til markering av Hamsunjubileet i 2009.
Tekst: Bjarne Kollstrøm
[Annet, Foredrag/konferanse, Forestilling/opplesning, Film, Konsert/musikkinnslag]
Flere arrangement...
