Med arkitektur og høygafler i norsk omdømmebygging

Norge er mer enn fisk, fjord og fjell. Nå skal utenriksminister Jonas Gahr Støre vise fram norsk arkitektur for hele verden! Dette var budskapet i en bredt anlagt artikkel om arkitekturens plass i norsk omdømmebygging, i Dagbladets søndagsbilag 7. desember 2008.

Av Rolf Steffensen, ordfører i Hamarøy

Det kan neppe være tvil om at arkitektur er svært godt egnet som virkemiddel i nasjonal omdømmebygging. Slik har det vel alltid vært. Det er bare å titte seg over skulderen. Til alle tider og i alle kulturer har skiftende makthavere brukt arkitekturen for å styrke sitt omdømme.

På Hamarøy står det nasjonale Hamsunsenteret ferdig til 150 års markeringen 4. august neste år. Det er et spektakulært bygg som i disse dager reiser seg! Et tjuetre meter høyt svartmalt tårn, skjevt og skakt og med fire meter høyt sibirsk gress på taket! Den internasjonalt anerkjente New York-arkitekten Steven Holl har selv beskrevet bygget som ”en kropp – en kampplass for usynlige krefter” – altså en kunstnerisk fortolkning av Knut Hamsun selv, av livet hans så vel som av diktningen.

I den omtalte artikkelen i Dagbladet nevnes Steven Holls Hamsunsenter som et eksempel på moderne og utfordrende arkitektur som ikke bare har skapt henrykkelse, men snarere det motsatte. Med en lett morsom, men likevel nedlatende tone vises det til striden rundt Hamsunsenteret på Hamarøy. Hvordan kan arkitektur skape forsoning og forståelse når folk står med fakler og høygafler og vil ha skrotet vekk og arkitekten kjeppjagd en gang for alle, spør artikkelforfatteren.

Som representant for Hamsunsenterets vertskommune føler jeg behov for å komme med noen refleksjoner rundt en såpass lettvint beskrivelse av en så djupt alvorlig og viktig prosess, ikke bare for Hamarøy-samfunnet, men for Norge som kulturnasjon.

Rett skal være rett, da Steven Holls tegninger av Hamsunsenteret første gang ble presentert gjennom media så langt tilbake som i 1996, var det mange både i og utenfor Hamarøy som reagerte med sjokk og vantro. Hva i all verden var dette? Inntil da hadde vi vært mange, undertegnede inkludert, som hadde sett for seg – omtrent som utenriksministeren – et Hamsunsenter ”å føle seg vel i, et bygg som kunne finne sin plass i naturen, i fjellet eller ved sjøen, gjerne bygget i norsk eller nordisk stil med bruk av naturlige materialer, lys og luft, og godt tilpasset landskapet”.

Så fikk vi altså noe helt annet, for ikke å si det motsatte. Ingen må undres over at vi ble sjokkerte. Uten at en eneste fakkel ble tent eller høygaffel løftet, protesterte og diskuterte vi. Gjennom de mange samtalene, også med Steven Holl selv, gikk det likevel forbausende kort tid før flere og flere åpnet seg for arkitektens idé, nemlig at også bygget må finne sin plass i fortolkningen av forfatteren og hans diktning. Underforstått, den spenningsfylte Hamsun kan ikke rommes av et hvilket som helst bygg!

Gjennom den flerårige prosessen som har vært vil jeg hevde at Hamarøy-samfunnet har maktet et aldri så lite kunststykke, nemlig å snu i sin oppfatning. I stedet for å ønske seg et annet og mer tradisjonsbundet Hamsunsenter har vi akseptert det vi nå får. Ja mer enn det, vi har forstått og akseptert at Steven Holls Hamsunsenter vil være helt riktig for Hamsun. Kanskje vil det også være riktig for oss som fortsatt skal leve med han i det daglige. På samme måte som det aldri har vært mulig å være likegyldig til Hamsuns liv og forfatterskap, like lite skal det være mulig å være likegyldig til Hamsunsenteret!

Så kan man spørre seg, hva har egentlig skjedd på Hamarøy? Uten å nøle vil jeg si at Steven Holls sterke og modige arkitektur har bidratt til en helt nødvendig forsoningsprosess med Hamsun. I stedet for å fortsette å snu seg bort og fortrenge de vanskelige sidene ved Hamsun, er det i dag lettere både å se og akseptere hele sannheten om han. En sannhet som ikke er vesensforskjellig fra den om oss selv.

Fortsatt er det dessverre slik at mange sier ja til Hamsuns litterære kvaliteter og litterære univers, for så å snu seg bort fra Hamsun selv og hans åpenbare feil som menneske. Det er min påstand at Hamarøy-samfunnet i møte med Steven Holls arkitektoniske uttrykk er blitt langt modigere, og kanskje også litt klokere og tryggere på seg selv. For meg kjennes Holls åpenhet og ærlighet rett og slett befriende! Gjennom sin arkitektur har Steven Holl banet veien for en forsoning med Hamsun som, med respekt å melde, ikke synes like iøynefallende overalt ellers, f.eks. i hovedstaden.

Til slutt et lite spørsmål, som jeg akter å stille utenriksministeren ved første anledning: Vil ikke nettopp Hamsunsenterets ærlige og sannhetssøkende arkitektur være et viktig bidrag til et mer sant bilde av hvem vi selv er når vi i internasjonale sammenhenger velger å fremstå som fredsnasjonen fremfor noen?

Første gang publisert i Avisa Nordland, Bodø, 27. desember 2008

Mer om Hamsunsenteret:

Hamsunsenterets direktør på plass (publisert 08.01.09)

Arne André Solvang: Hamsunsenteret reiser seg (publisert 10.12.08)

Nina Frang Høyum: Hamsunsenteret (publisert 11.04.08)

Skisser og modeller fra Steven Holl Architects (pdf)

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008