Om tekstvarianter på baksidene av manuskriptet til Paa gjengrodde stier
Av Sigbjørn Grindheim, forskningsbibliotekar i Nasjonalbiblioteket
En del av sidene i det egenhendige manuskriptet til Paa gjengrodde Stier inneholder også tekst på baksiden. I de fleste tilfeller er dette tidligere kladder som Hamsun har krysset over. Han har så brukt den gjenværende blanke siden av arket som skrivepapir. Kladdene avviker i større eller mindre grad fra manuskriptet. Her følger en oversikt over baksidetekstene med noen kommentarer. Tekster som er vesentlig forskjellige fra manuskriptet, er også transkribert. Overstrøket tekst er for det meste ikke medtatt i disse transkripsjonene.
Forklaring til oversikten
Baksidetekstene er markert med forsidens nummer + v for verso slik at man kan bla seg fram til den aktuelle side i det digitaliserte manuskriptet. I oversikten betegner ”manuskriptet” det tilnærmet ferdige manuskriptet på forsidene, paginert 1–130. Baksidetekstene er omtalt som kladder. Pag. + tall betegner opprinnelig sidetall i kladden. Den trykte utgave det henvises til, er førsteutgaven, Oslo 1949.
Tekster på baksidene
11v–14v, inneholder en del mindre forskjeller.
47v Avskrift (med annen hånd) av noen linjer med mange utydelige rettelser på s. 48.
93v Pag. 8, kladd til s. 85–87 i manuskriptet, s. 105–107 i trykt utgave. På denne siden er omtalen av oppholdet i Hardanger noe forskjellig fra manuskriptet, det er også noen andre forskjeller i kladden, blant annet er ordet ”irritert” med i setningen ”Professoren reiste seg irritert”, dette mangler i manuskriptet, men Hamsun har føyd det til egenhendig i det maskinskrevne manuskript, og det er med i den trykte utgave (s. 107, linje 14 nedenfra ).
Fram til teksten som følger under, er det ingen forskjell mellom 93v og manuskriptet. Den videre teksten lyder: ”En Morgen kom han direkte bort til mig og sa: Jeg tror De maa huske feil, De brukte jo Briller da De var i Hardanger ogsaa! Han vilde vel hermed vise Staben hvor uendelig dypt hans Undersøkelse av mig stak, næsten tilbake til Morsliv. Men jeg var like saa uendelig lei av hans Prat om mine Briller, fordi det ingensomhelst Betydning hadde mentalt set. Jeg var i Hardanger i Aaret 1879, for op imot sytti Aar siden, altsaa i min pure Guttealder. Jeg kunde ha git ham fuld Forklaring, men jeg gad ikke. Lægen kom reisende til Gaarden, nærmeste Optikus og Apotek var i Bergen. Lægen hadde Briller og Medisiner med i en Koff. for Folk til Utvalg / han hadde enda et sammensatt Navn, Mortman-Hansen eller saant. Men forresten hadde jeg faat Briller før, helt tilbake til Smaagutaarene. Hvor det nu var likegyldig, hvor det var dundrende likegyldig. Men han skulde vise sig for Staben.
Jeg blev kaldt til Professoren. Vedkommende som kom med Bud stod og skalv for at faa mig fort avsted. Jeg fandt Professoren og hans Stab i Kontoret. Jeg blev overrakt de tre Brevene som jeg har nævnt i min Fremstilling til Riksadvokaten av (23 Juli) og som jeg altsaa tidligere hadde sagt det jeg vilde om. Nu maa jeg vel ha gjort et utaalmodig Rykk paa mig, for med ett sa Professoren irritert: Nei De skal ikke være sinna, det er ingen som vil Dem noget ondt! Dette blev sagt – ikke til en av hans Skoledisipler under hans Kateder, men til en Olding. Og saa hvor tilfældig hans Sprog var: Ingen, sa han, [vilde gjøre mig?] ondt mens han i Virkeligheten ikke kunde svare for andre end sig selv. Det indvendte jeg ogsaa. Professoren reiste sig. Uten Indledning, uten at orientere Staben spurte han mig høit: Har De laant Penger av Damer? Jeg maa ha gapt,…”
94v Pag. 12
Beskrivelsen av Langfeldt er krassere i kladden og til dels i det håndskrevne og det maskinskrevne manuskriptet enn i den trykte utgave. I alle tre manuskriptversjonene står denne setningen slik: ”Alt fra Begyndelsen av sin Samtale med min Kone kunde han ha fundet en rensligere Form.” I den trykte utgave er ordet ”rensligere” byttet ut med ”heldigre” (s. 110).
Den følgende karakteristikken ble ganske nedtonet i den trykte versjonen: ”Han er for grov og firkantet, hans Hode er fuldt av lærte Ting, og disse Ting hører til i Rubrikker, han er den urokkelige og stivt paastaaelige Seminarist som vet bedre end alle og kan avgjøre alt.” I den trykte utgave står det, s. 111: ”Han er for fast og firkantet, hans Hode er fuldt av lærte Ting, og disse Ting hører til i Rubrikker, i Liv og Lære.”
101v Setningen ”Hvor er da de Mennesker?” har han forandret til ”Hvor er da de Personer?” i manuskriptet s. 100 (trykt utgave s. 127), og følgende tekst er tatt ut i manuskriptet: ”Og til at saa og skjære Kornet og til at reise Baand. Du har slike brede/korte Hænder. Dit Blik er saa stærkt, Alvilde”.
Resten av 101v inneholder en tidlig versjon av ”Du har saa brede Hænder”.
Hele diktet er overkrysset diagonalt, i tillegg er linjene 3, 6–8 og nest siste linje overstrøket.
”Du har saa brede Hænder og du har saa bred/kort en Haand,
og du er bare plent en Arbeidspike
Men jeg har set dig vende Jord (og slaa) og reise Baand
Men Herregud saa god du er og Livets gode Aand
For til at saa og skjære Kornet og rauke korn i Baand
Og til Poteten fandtes ej din Like.
Og siden Poteten uten Like
Og siden i Poteten uten Like.
Og … du skar
Og som du skar i Skurden og og rauket* Korn i Baand
og siden i Poteten uten Like.
Du var at se paa Jordet som Livets gode Aand
Som naar du skal i Skurden og rauket Korn i Baand,
og siden i Poteten uten Like
og i Poteten var du uten Like.”
*Rauke = sette korn i rauk, dvs. samling av (fire) kornbånd som er satt mot hverandre (på ende) på akeren (til tørk).
102v Pag. 104 Her er det en pålimt seddel som skulle stå istedenfor en overstreket utydelig tekst på denne siden. Den følger etter følgende passasje på s. 133 i den trykte utgave: ”Jeg kunde ha kastet Lappen, men vilde ha noget igjen for at ha baaret den hjem.” Så følger teksten på den pålimte seddelen: ”saa vilde jeg heller rekonstruere den, omgjøre den i Fart og i en rasende Forkortning. Denne Smaagutstrek kunde jeg tillate mig mens de andre Oldingerne sat og mimret, det ene kunde være like saa godt som det andre.” Men til slutt har han så strøket denne setningen også.
103v Brev til Tore Hamsun 15.9.1947 begynnelse, 3 linjer.
104v Brev til Tore Hamsun 15.9.1947 begynnelse, 3 linjer (nesten samme tekst som 103v).
104v Tekst på pålimt seddel:
”Et Julenummer? De betaler best der. Det er saa.
Ja der ser du.
Men det er umulig. Der er jo i Palatset med Mylder av folk, Herodias Datter danser.
Det vet jeg nok. Men det gjør ikke noget med mange Folk. Det var ikke Plass i Herberget, staar det
Olea du blir min Død. Hvor blev det av Viskelæret?
Naturligvis skulde jeg heller ha gjort en annen Tegning, men det er det ikke Tid til. Jeg stryker Palatset.
Nei, hvorfor det? Det er du som er gal.
Bare vent, jeg skal bruke noget av Palatset til Stalden. Se nu
Det er livaktig.
Ja, ikke sandt. Jeg skal bare ta bort nogen Folk med det samme.
Aa, stop! Der har du jo visket ut Herodias Datter ogsaa."
Deler av denne teksten finnes på s. 106 i manuskriptet, s. 135–36 i den trykte utgave.
105v Brev datert 25.11.1947, fra Christian Gierløff. Brevet er revet i to, resten er brukt som s. 106.
106v Pag. 106. Deler av teksten gjenfinnes flere steder på s. 106 i manuskriptet, i trykt utgave s. 136.
"Javel. Væk med Herodias Datter.
Du sa ikke altid saa at jeg skulde væk.
Men kjære dig, du kunde jo ikke danse her utenfor Stalden.
Det kunde jeg godt.
Jeg skal heller tegne dig som den unge Mor.
Nei Tak. Det har jeg faat nok av at være.
Jeg skal gjøre et meget penere Billede av dig siden. Du skal næsten ikke ha nogen Ting paa, bare litt Flor og saa forresten mange Ringer. Hvad mener du om en tredobbelt Kjæde om Halsen?
ti stil med Skravlet dit. Jeg er saa træt av at høre paa det.
Du sa ikke altid saa, Olea."
Maskinskrevet manuskript til Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier, side 71, avviker fra trykt versjon. Foto/eier: Nasjonalbiblioteket.
129v Bare mindre forskjeller i forhold til manuskriptet s. 129-30, s. 184 i trykt utgave.
I det maskinskrevne manuskriptet (Ms.fol. 4277:C:1) har Hamsun i et tilfelle moderert kritikken av Psykiatrisk klinikk: Både i det håndskrevne (s. 82) og det maskinskrevne manuskriptet (s. 71) står det: ”Officielt var Stedet religiøst, men det hindret ikke at det blev snytt og jukset saa godt det lot sig gjøre…” Dette har han rettet med hånd i det maskinskrevne manuskriptet til ” Officielt var Stedet religiøst, men det hindret ikke at gaa menneskelig ved Siden av saa godt det lot sig gjøre…” dvs. samme tekst som i den trykte utgave (s. 102).
Alle de tallrike rettelsene i det egenhendige manuskriptet (Ms.8° 2385, forsidene paginert 1–130) er det ikke redegjort for her, det er en mer omfattende oppgave som vil måtte bli en del av arbeidet med en senere tekstkritisk utgave av Knut Hamsuns skrifter.
______
Knut Hamsuns egenhendige manuskript til Paa gjengrodde Stier og "Hamsuns tale i retten, den 17de desember 1947" (NBdigital)
De pratet og pratet det over i sit forunderlige nordlandssprog, det var med mange påfallende ord, uventede ord, det var ravgalt indtil kunst, men det uttrykte deres meninger.
Knut Hamsun: Landstrykere
