Om Knut Hamsuns "Sult" (1890)

Sult er historien om en ung, fattig og sultende skribents gryende galskap i møtet med en stadig mer uutholdelig tilværelse. Han kan ikke skrive uten mat, og han kan ikke spise uten penger. I Hamsuns gjennombruddsroman antar hovedpersonens sult både psykologiske og fysiologiske proporsjoner. Det er «det ubevidste Sjæleliv» som utforskes, og den stolte, unge mannens opplevelse av det moderne samfunnet skildres med innlevelse, presisjon og humor. Gater, hus og gjenstander mister sine gjenkjennelige former og fremstår som stadig mer truende på ham. Hovedpersonens sinnstilstand får også innvirkning på romanens språk. I en nøkkelscene som utspiller seg i mørket på politistasjonens fengselscelle for husville, reiser jeg-fortelleren seg plutselig opp i sengen og utbryter: «... ved sødeste Gud, Mand, du har opfundet et Ord... Kuboaa ... af stor grammatikalsk Betydning...». Dette umulige ordet, som ikke betyr noen ting, kan leses som et symbol på Hamsuns drøm om et nytt språk, på selve unnfangelsen av den nye litteraturen. I Sult visker Hamsun ut grensene mellom drøm og virkelighet, den indre og den ytre verden, mellom hallusinasjon og realitet. Slik bryter romanen med den realistiske tradisjonen og introduserer en modernisme med internasjonalt tilsnitt i 1890-årenes litterære landskap.

Trond Haugen, forskningsbibliotekar Nasjonalbiblioteket

______

Les også:

Aina Basso: Hamsuns Sult (Oslo byarkiv)

Anette Walmann: "En Kristiania-fortelling" (Oslo byarkiv)

Lars Frode Larsen: "En unik utgave av Sult"

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008