Hamsun og hovedstaden

Som en del av åpningsarrangementet for Hamsun-året i Oslo 19. februar 2009 holdt forfatter Ingar Sletten Kolloen et foredrag i Gyldendal-huset om Knut Hamsun og hovedstaden. Kolloen, som har skrevet to bøker om Hamsuns liv og forfatterskap, fortalte om Knut Hamsuns problematiske forhold til Kristiania, eller Oslo, som byen ble hetende igjen fra 1925.

Av Birte Svatun

Knut Hamsun var av ren bondeslekt på begge sider og hadde som barn ingen relasjoner til byen. Men bøkene han etter hvert begynte å lese, kom alle fra København eller Kristiania. Derfor visste han at om han skulle bli forfatter, måtte han til byen. Han fikk låne penger av Nordlands rikeste mann, handelsmannen Zahl. Beløpet ville i dag ha tilsvart 1 til 1 ½ millioner kroner. Bergen var den første byen han kom til. Det første han gjorde var å gå inn i Beyers bokhandel og bruke 1/3 av summen på bøker. Turen fortsatte til København. I kofferten hadde han bondefortellinger han selv hadde skrevet, som han håpet å få utgitt. Til sin store fortvilelse ble han refusert. Det samme skjedde i Kristiania. Hamsun skjønte at om han skulle skrive, måtte han få kunnskap om borgerskapet. Han kom fram til at han ikke kunne bli som dem, men han ville overgå dem. Denne visjonen fulgte han som besatt.

Kolloen fortalte videre i sitt foredrag at det er helt ubegripelig at Hamsun holdt fast ved ideen om å bli forfatter. I Sult-perioden, som Kolloen kaller tiden han skriver om i Sult, fikk han aller nådigst ligge på et forlatt blikkenslagerverksted.

Hamsun reiste til Amerika i 1887 i håp om å bli oppdaget der. Han mislyktes. I 1888 fikk han kontakt med et avansert litterært miljø i København som var opptatt av at forfattere må beskrive hva som skjer inni menneskene. Dette kunne Hamsun noe om, og det ble starten på Sult. Slik diktning hadde ikke verden sett før.

Hamsun hadde alltid et ambivalent forhold til byer. Marie, hans kone nummer to, ville han redde fra byene, og han overtalte henne til å flytte til en fjellgård i Østerdalen. Senere dro de til Nord-Norge. Her trivdes Marie godt, men Hamsun lengtet etter bylivet. De flyttet først til Larvik, og senere til Nørholmen ved Grimstad. Men i bøkene som nå fulgte, er nettopp dyrking av jorda det eneste saliggjørende. Hamsun var en splittet person, ifølge Kolloen.

Kolloen kunne fortelle publikum at interessen for Hamsun i Kina er enorm. Der er Hamsun hyperaktuell fordi så mange kinesere flytter fra land til by. Kolloens bøker om Hamsun blir nå oversatt både til kinesisk og engelsk.

Kolloen avsluttet med å si at Oslo bør takke Knut Hamsun ved å kalle opp en gate eller plass etter ham. Hvert år kommer mange mennesker reisende til Oslo for å se byen Sult stammer fra. Hamsun er tema på ethvert velrenommert universitet i verden, fortalte han. Ifølge Kolloen finnes det kun tre nordmenn som har vært med på å forandre verden: Henrik Ibsen, Edvard Munch og Knut Hamsun. Han oppfordret Oslo til å benytte jubileumsåret til å takke den sistnevnte.

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008