En unik utgave av Sult

Universitetsbiblioteket i Oslo fikk i 1932 overta en trykt utgave av Sult som inneholder Hamsuns egenhendige rettelser. Den befinner seg nå i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling. Hamsun-forskeren Lars Frode Larsen har sett nærmere på denne Sult-utgaven.

Av Lars Frode Larsen

Sult-utgaven som Nasjonalbiblioteket i Oslo (NB) har i sin Håndskriftsamling, er en edisjonsfilologisk interessant "godbit". Den redaksjonshistoriske bakgrunnen er såpass innfløkt at det kan være behov for en nærmere redegjørelse.

Våren 1890 utkom førsteutgaven av Sult på P.G. Philipsens Forlag i København. I tidsskriftet Ny Jord hadde Hamsun allerede høsten 1888 publisert en tekst med tittelen Sult. Denne ble montert inn som bokens "Andet Stykke".

Etter å ha utgitt syv av Hamsuns bøker, fusjonerte Philipsens Forlag i 1897 med flere andre og dannet Det Nordiske Forlag. Hamsun utga kun én bok på Nordiske før han skiftet til Gyldendalske Boghandels Forlag. Tre bøker utkom her før Hamsun på ny skiftet forlegger. Denne gang var den foretrukne Alb. Cammermeyer Forlag i Kristiania. Cammermeyer rakk imidlertid heller ikke å utgi mer enn én ny bok av Hamsun ( Victoria i 1898) – i tillegg til det de kalte Knut Hamsuns Skrifter – før forfatteren i 1902 vendte tilbake til danske Gyldendal. Skrifter, som må kunne kalles forfatterens første "samlede", utkom i ni bind (solgt heftevis) i årene 1899–02. I dag er denne en bibliofil sjeldenhet. Den er ikke registrert i Arvid Østbys bibliografi fra 1972, og ikke engang Nasjonalbiblioteket har en komplett utgave av verket.

Knut Hamsuns Skrifter ble til på den måten at Cammermeyer lot restopplagene som de overtok fra Gyldendal, utgis med nytt tittelblad. For Sults vedkommende – planlagt som bind 1 i serien – var det imidlertid så få eksemplarer igjen på lager at man måtte fremstille ny sats og trykke boken på ny. Førsteutgaven hadde vært på 333 sider. Cammermeyers 2. utgave i 1899 ble på 310 sider. Hamsun benyttet anledningen til å gjøre til dels radikale endringer i teksten – både språklig og innholdsmessig. For eksempel er jeg-personens blasfemiske utfall i "Tredje Stykke" forkortet til omtrent det halve.

I 1907 skulle Gyldendal – som nå hadde fusjonert med Nordiske og blitt til Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag – utgi dikterens "samlede" på ny. Denne gang var tittelen Samlede Romaner og Fortællinger. Verket var planlagt i syv bind, og igjen skulle Sult være bind 1. All tekst måte settes på ny. For annen gang fikk dermed Hamsun anledning til å foreta endringer.

På forsiden av NBs eksemplar angis at dette er "Andet Oplag" av Sult, utgitt på Gyldendal. Noe tittelblad finnes ikke. Det som i moderne forlagsterminologi må kunne kalles 2. utgave av Sult (2. utgave fordi det er gjort innholdsmessige endringer i teksten – i dette tilfelle er i tillegg det grafiske uttrykk et annet) var altså allerede i 1899 blitt utgitt av Cammermeyer. En sammenligning av de to trykte tekstene viser at materien i NBs eksemplar og Cammermeyer-utgaven er identisk. Forklaringen er at Gyldendal ved overtagelsen av Hamsun fra Cammermeyer – i likhet med hva Cammermeyer i sin tid hadde gjort – overtok restopplaget av Sult for deretter å utgi dette som egen originalvare. Det høyst merkverdige er imidlertid at Gyldendal – i motsetning til Cammermeyer – synes å ha beholdt konkurrentens tittelblad! Ifølge Cato Schiøtz og Bjørn Ringstrøms bok Norske førsteutgaver. En hjelpebok for samlere av skjønnlitteratur (2. utg., s. 141) finnes det nemlig eksemplarer "både i forlagsbind og i originale omslag" som er utgitt med "omslagsbind fra Gyldendal og tittelblad fra Cammermeyer". I NBs eksemplar er altså tittelbladet blitt fjernet.

I alle tilfelle: NBs Sult er den tekst Hamsun har hatt til rådighet og benyttet som grunnlag da han skulle gjennomgå boken før utgivelsen som bind 1 av Samlede Romaner og Fortællinger (jf. den påførte dato: "11.3.07" på omslagets forside). Innledningsvis har Hamsun markert at dette skulle bli "Tredje Oplag" av boken. I moderne terminologi er det nok riktigere å si 3. utgave.

En vitenskapelig, tekstkritisk gjennomgåelse av Hamsuns verker med dokumentasjon av hvilke endringer som fant sted til hvilke tidspunkt, ville avgjort være verdifull for forskningen. Det er imidlertid en såpass ressurskrevende oppgave at ingen instans hittil har villet påta seg den. I NBs Sult-eksemplar har man nå – som en begynnelse – i alle fall en lett tilgjengelig oversikt over hvilke endringer Hamsun foretok i 3. utgaven av Sult.

I tillegg til å fjerne hundrevis av kommaer har Hamsun bl.a. fornorsket en rekke høyfrekvente ord: "sagde", "svared" er blitt til "sa" og "svarte" osv. En del tekststrykninger og omskrivninger er også foretatt. Noe av det mest spennende er kanskje teksttilleggene (se f.eks. s. 134, 213 og 238 nedenfor). Tendensen synes å gå i retning av å ville skape større (ironiserende) avstand mellom forteller og jeg-person.

Nasjonalbibliotekets Sult hører til det materialet som daværende assistent ved Universitetsbiblioteket, Harald Tveterås, fikk anledning til å ta med seg tilbake til Oslo etter et besøk på Nørholm sommeren 1932. Hamsun hadde foretatt storopprydding i sine papirer, og Tveterås kunne sikre seg både bøker, avisutklipp – og altså også manuskripter. (For oversikt over Knut Hamsuns gave til Universitetsbiblioteket, se lenke nedenfor. Red.anm.)

_____

Lars Frode Larsen (f. 1948) er dr.philos. med avhandlingen Den unge Knut Hamsun (1859–1888): en studie i hans personlige og idémessige utvikling , Universitetet i Oslo 1998. Er i dag redaktør for Nye Hamsun Samlede som utgis på Gyldendal Norsk Forlag i perioden 2007–2009.

Oversikt over Knut Hamsuns gave til Universitetsbiblioteket i 1932 (pdf)

Med tillatelse fra Gyldendal Norsk Forlag publiserer hamsun.no deler av Sult-utgaven med Hamsuns rettelser. (Klikk for større bilder.)

Sult-utgaven med Knut Hamsuns egenhendige rettelser, side 7. Eier: Nasjonalbiblioteket	Sult, med forfatterens egenhendige rettelser, side 52. Eier: Nasjonalbiblioteket
Sult, med forfatterens egenhendige rettelser, side 134. Eier: Nasjonalbiblioteket	Sult, med forfatterens egenhendige rettelser, side 213. Eier: Nasjonalbiblioteket
Sult, med forfatterens egenhendige rettelser, side 237. Eier: Nasjonalbiblioteket	Sult, med forfatterens egenhendige rettelser, side 238. Eier: Nasjonalbiblioteket

Les også:

"Her endret Hamsun Sult" (Aftenposten 9.10.2008)

Sult var utgangspunkt for åpningsarrangementet for Hamsuns 150-årsjubileum (19. februar i Oslo). Professor Per Thomas Andersen plasserte i den forbindelse Sult i det litterære landskapet.

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008