Oversikt med årstall
| 1859 | Knud Pedersen, senere Knut Hamsun, ble født 4. august i Gudbrandsdalen som sønn av Peder Pedersen (1825–1907) og Tora Pedersen, født Olsen (1830–1919). Han ble døpt i Garmo kirke. |
||
| 1862 | Flyttet med familien til Hamsund på Hamarøy i Nordland. |
||
| 1868–1873 | Vinteren 1868 begynte Knud på skolen. Bodde periodevis hos sin strenge onkel, Hans Olsen, på prestegården 5 km fra Hamsund. |
||
| 1874 | Knud avsluttet skolegangen – totalt ca. 250 dager fordelt over 6 år. Reiste til Lom hvor han bodde hos gudfaren Torsten Hesthagen og hjalp ham i hans landhandleri. 4. oktober ble han konfirmert i Lom kirke. Etter konfirmasjonen reiste han tilbake til Hamarøy og jobbet som handelsbetjent hos storkjøpmann Nicolai A. Walsøe på Tranøy. |
||
| 1875 | Omreisende kramkar i Nord-Norge. |
||
| 1876 | Skomakerlærling i Bodø. |
||
| 1877 | Hans første bok, Den Gaadefulde, ble utgitt i Tromsø på Mikal Urdals forlag. Jobbet som omgangsskolelærer i Bø i Vesterålen. |
||
| 1878 | Et gjensyn og Bjørger ble utgitt. Om høsten begynte han som lensmannsbetjent i Bø i Vesterålen. |
||
| 1879 | Med pengehjelp fra storkjøpmann Erasmus K. Zahl på Kjerringøy reiste Knud Pedersen fra Bø til Hardanger. Like før jul reiste han til København hvor han oppsøkte forlegger Frederik Hegel med bondefortellingen "Frida" – manuskriptet ble refusert. |
||
| 1880–1881 | Besøkte Bjørnson på Aulestad. Bosatte seg i Tomtegaten 11 i Kristiania og led nød hele vinteren. Reiste til Toten og ble veiarbeider. |
||
| 1882–1884 | Reiste over nyttår 1882 til USA. Her jobbet han bl.a. som handelsbetjent i Elroy i Wisconsin og som landarbeider på flere gårdsbruk. Våren 1884 fikk han stilling som sekretær hos Kristofer Janson i Minneapolis. |
||
| 1885 | Sommeren 1885 ble han syk. Returnerte til Norge, hvor han installerte seg hos en enke i Valdres. Offentliggjorde mindre ting i ulike aviser. Undertegnet for første gang noe han publiserte, med navnet Hamsun uten d. |
||
| 1886 | Reiste om vinteren til Kristiania hvor han igjen opplevde sult og fattigdom. Om våren startet han sin første foredragsturné i Gjøvik. Han besøkte bl.a. Hamar, Horten og Sandefjord. I august reiste han for andre gang til USA. Arbeidet bl.a. som sporvognskonduktør i Chicago. |
||
| 1887 | Reiste om våren til Minneapolis der han var journalist og foredragsholder. Hadde sommerjobb som jordbruksarbeider i Red River Valley. |
||
| 1888 | Forlot USA om sommeren, og oppholdt seg en stund i København hvor han traff bl.a. Erik og Amalie Skram og brødrene Brandes. I august fylte han 29 år, men omtalte seg selv konsekvent som ett år yngre fra nå av. I november ble de første kapitlene av Sult trykt anonymt i tidsskriftet Ny jord i København. |
||
| 1889 | Holdt foredrag i Studentersamfundet i København om Amerikas åndsliv. Reiste til Valdres og Kristiania. Utga Fra det moderne Amerikas Aandsliv i april og Lars Oftedal i november. Jobbet videre på Sult. |
||
| 1890 | Tilbake i København. Sult ble i juni utgitt som bok under fullt navn. Reiste til Lillesand hvor han skrev novellen "Smaabyliv" (publisert i Bergens Tidende) og programartikkelen "Fra det ubevidste Sjæleliv" (publisert i septembernummeret av Samtiden). |
||
| 1891 | En ny foredragsturné i Norge. Sult ble oversatt til bl.a. tysk (utgitt på S. Fischer i Berlin). Bodde i Sarpsborg og Kristiansund. |
||
| 1892 | Forlot Kristiansund. Reiste til København. Mysterier utkom i september. Bodde forskjellige steder. |
||
| 1893 | Utga Redaktør Lynge i april. Reiste til Paris. Her traff han etter hvert August Strindberg, Paul Verlaine, Herman Bang, Johan Bojer, Albert Langen. Ny Jord kom ut i november. |
||
| 1894 | Reiste til Kristiansand på sommeren. Tilbake til Paris om høsten. Pan ble utgitt i desember. |
||
| 1895 | Utga skuespillet Ved Rigets Port i juni. På sommeren reiste han til Fåberg, Kristiania og Ljan. Arbeidet med skuespillet Livets Spil. |
||
| 1896 | Edvard Munch lagde en radering av ham. Hamsun reiste til München og var en tid gjest hos sin tyske forlegger Albert Langen. Møtte Bjørnson. Livets Spil ble utgitt i april. Reiste til Norge på sommeren. Bodde hos Erik Frydenlund i Aurdal og andre steder i Valdres. Christiania Theater uroppførte to av hans skuespill, Ved Rigets Port 28. oktober (gikk 21 ganger) og Livets Spil 3. desember (gikk 16 ganger). |
||
| 1897 | Bodde på Frøken Hammers pensjonat på Ljan. Holdt 30. januar et foredrag i Studentersamfundet: "Mod Overvurdering af Digterne og Digtningen". Utga kortprosasamlingen Siesta i juni. |
||
| 1898 | Hamsun giftet seg med Bergljot Goepfert (født Bech) 13. mai. Aftenrøde ble utgitt i juni og uroppført 17. oktober på Christiania Theater (gikk 11 ganger). Victoria ble utgitt i oktober. Hamsun og Bergljot reiste deretter til Helsingfors. |
||
| 1899 | Møtte Albert Engstrøm og Jean Sibelius. Holdt foredrag om "Digterliv" i Universitetets aula i Helsingfors. Reiste til Russland, Kaukasus og Tyrkia. |
||
| 1900 | Oppholdt seg i København. Vendte tilbake til Hamarøy, hvor han hadde vokst opp. Skrev på Munken Vendt. Reiste tilbake til København på høsten. |
||
| 1901 | Var i Kristiania og København. Jobbet med stoffet fra reisen i 1899. |
||
| 1902 | 15. august ble datteren Victoria født. Versedramaet Munken Vendt ble utgitt i oktober. Hamsun skrev dikt til Bjørnson i anledning hans 70-årsdag. |
||
| 1903 | Hamsun utga reiseskildringen I Æventyrland i mars, skuespillet Dronning Tamara i september og kortprosasamlingen Kratskog i november. Gustav Vigeland laget en byste av Hamsun. |
||
| 1904 | Urpremiere på Dronning Tamara 5. januar på Nationaltheatret i Kristiania (gikk 12 ganger). Hamsun utga diktsamlingen Det vilde Kor i månedsskiftet april–mai, romanen Sværmere i desember. Mottok Houens legat. Oppholdt seg i Kristiania, Drøbak og København og på Samsø. |
||
| 1905 | Bygde hus og bosatte seg i Drøbak. Engasjerte seg i unionsstriden, bl.a med kampdikt i flyvebladet Strax. Utga novellesamlingen Stridende Liv i mai. |
||
| 1906 | Hamsun separerte seg fra Bergljot. Bodde på pensjonatet Utsikten på Nordstrand utenfor Kristiania, og arbeidet med de første vandrerbøkene. Under Høststjærnen ble utgitt i november. |
||
| 1907 | Knut Hamsuns far Peder Pedersen døde 17. mars. Hamsun reiste ikke hjem til begravelsen. I Studentersamfundet holdt han foredraget "Ærer de Unge", der han snur opp ned på det 4. bud. Om sommeren bodde han på Kongsberg. Hamsuns Samlede Romaner og Fortællinger i 5 bind ble utgitt. |
||
| 1908 | Møtte skuespiller Anne Marie Andersen (eller Marie Lavik som hun gjerne kalte seg) fra Elverum. Benoni ble utgitt i månedsskiftet april–mai. Om sommeren oppholdt Hamsun seg på Kongsberg. 17. juni talte han i Kristiania på Henrik Wergelands 100-årsdag. Rosa ble utgitt i desember. |
||
| 1909 | Hamsun giftet seg med Marie 25. juni. Reiste til Sollien i Østerdalen. Utga En Vandrer spiller med Sordin i månedsskiftet november–desember. |
||
| 1910 | Artikkelen "Teologen i Æventyrland" ble trykt i Morgenbladet 5. januar. 26. april døde Bjørnson, og Hamsun hyllet ham med et dikt. Flyttet til Koppang og så til Elverum. Verdens Gang trykte "Et Ord til os" (3. juli) og fire artikler med tittelen "Landets Sprog" (8. og 10. juli, 23. september og 27. november). Skuespillet Livet ivold ble uroppført på Nationaltheatret 16. november (gikk 14 ganger). |
||
| 1911 | Bokutgaven av Livet ivold kom i januar. Hamsun kjøpte lensmannsgården Skogheim på Hamarøy, og etter en tid med ombygging bosatte han seg der som dikter og bonde sammen med Marie. |
||
| 1912 | Sønnen Tore ble født 6. mars. I november utkom Den sidste Glæde. |
||
| 1913 | Bodde vekselvis på Skogheim på Hamarøy og i Bodø. Utga Børn av Tiden i november. |
||
| 1914 | Sønnen Arild ble født 3. mai. Vekslet mellom å bo på Hamarøy og i Bardu. Første verdenskrig brøt ut, og Hamsun tok parti for Tyskland. Pressefeide med professor Collin og W. Archer i Tidens Tegn. |
||
| 1915 | Den første artikkelen med tittelen "Barnet" på trykk i Morgenbladet 16. januar (de øvrige 10. februar og 4. mars), der Hamsun tok til orde for å gjeninnføre dødsstraff for barnemord. Han oppholdt seg i Harstad hvor han arbeidet med Segelfoss By, som ble utgitt i november. Datteren Ellinor ble født 23. oktober. |
||
| 1916 | Flyttet fra sted til sted i Nordland og arbeidet med Markens Grøde. Bodde det meste av tiden på Kråkmo på Hamarøy. Første utgave av Samlede Verker utkom. |
||
| 1917 | Solgte gården Skogheim på Hamarøy og flyttet til Larvik. Datteren Cecilia ble født 13. mai. Essayet "Nabobyen" sto på trykk i Aftenposten 8. og 12. juli. Markens Grøde ble utgitt i månedsskiftet november–desember. |
||
| 1918 | Artikkelen "Sproget i Fare" ble trykt i Aftenposten 9. juni,der Hamsun protesterte mot rettskrivingsreformen fra 1917. Familien Hamsun flyttet til Nørholm ved Grimstad. |
||
| 1919 | Moren døde 6. januar. Knut Hamsun var ikke til stede i begravelsen. |
||
| 1920 | Oppholdt seg mye i Arendal for å skrive. Utga Konerne ved Vandposten i november. 10. desember mottok Hamsun nobelprisen for romanen Markens Grøde i Stockholm. |
||
| 1921 | Arbeidet i Arendal. Utga Dikte, som var en kraftig redigert utgave av Det vilde Kor. |
||
| 1922 | Dikterstuen på Nørholm ble bygget. Satt og skrev i Arendal og på Nørholm. |
||
| 1923 | Siste Kapitel utkom i oktober. |
||
| 1924 | På årets siste dag lyktes det norske interessenter å samle nok midler til å besørge norsk eierskap til Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlags Hovedekspedition i Kristiania – nå Gyldendal Norsk Forlag. Hjemkjøpet kunne gjennomføres mye takket være Hamsuns økonomiske bistand. Ved oppkjøpet utgjorde hans innskudd en sjettedel av aksjekapitalen. |
||
| 1925 | Hamsun jobbet i dikterstuen på Nørholm og i Lillesand. |
||
| 1926 | Bodde på Victoria hotell i Oslo og startet i januar i psykoterapi hos dr. Johannes Irgens Strømme. Vendte tilbake til Nørholm på sommeren hvor han skrev første del av Landstrykere, som skulle bli bind én i den såkalte August-trilogien. Flyttet for en periode med familien til Bygdøy, Museumsveien 5. |
||
| 1927 | Flyttet tilbake til Nørholm. Landstrykere ble utgitt i oktober. |
||
| 1928 | Arbeidet i dikterstuen og i Lillesand. Artikkelen "Festina lente" ble trykt i Aftenposten 12. desember. |
||
| 1929 | Mottok hyllest fra hele verden på sin 70-årsdag 4. august. |
||
| 1930 | Vinteren ble tilbrakt i Aurdal. Vendte tilbake til Nørholm om våren. Ble syk og gjennomgikk en operasjon på sykehuset i Arendal. August, bind to i August-trilogien, ble utgitt i oktober. |
||
| 1931 | Reiste et par uker til den franske riviera i januar og til Aurdal om sommeren. |
||
| 1932 | Arbeidet i dikterstuen på Nørholm og i Egersund. |
||
| 1933 | Men Livet lever, det tredje og siste bindet i August-triologien, kom i oktober. |
||
| 1934 | Hamsun var igjen på besøk i Frankrike. Oppholdt seg i Lillesand og på Nørholm om sommeren. Avslo Goethe-prisen på 10 000 Mark, men tok imot Goethe-medaljen. |
||
| 1935 | Arbeidet i Oslo og på Nørholm. Hamsun angrep den fengslede tyske pasifisten og senere mottaker av Nobels fredspris Carl von Ossietzky i artikkelen "Ossietzky" på trykk i Aftenposten og Tidens Tegn 22. november. |
||
| 1936 | Hamsun utga sin siste roman Ringen sluttet i oktober. |
||
| 1937 | Opplevde en stadig mer svekket hørsel. |
||
| 1938 | Under et opphold i Dubrovnik i Jugoslavia forsøkte han å skrive en fortsettelse på Ringen sluttet, men ga opp. |
||
| 1939 | Hamsun fylte 80 år 4. august, og verden hyllet ham nok en gang. Artikler utkom til 80-årsdagen. I september brøt andre verdenskrig ut, og Hamsun sympatiserte fremdeles med Tyskland. |
||
| 1940 | 9. april ble Norge invadert av tyske tropper. Hamsun skrev artikkelen ”Et Ord til os” ved krigsutbruddet, samt en rekke andre artikler og opprop til støtte for okkupasjonsmaktene. |
||
| 1941–1942 | Levde på Nørholm. Skrev tyskvennlige artikler. Ved hjelp av brev og henvendelser bidro Hamsun også til frigivelsen av flere nordmenn som satt i tysk fangenskap. Hjerneslag i april 1942. |
||
| 1943 | Hamsun sendte sin nobelprismedalje til Goebbels i juni. Hadde et stormende møte med Hitler i Berchtesgaden 26. juni, hvor Hamsun klaget over Terboven, den tyske rikskommissæren i Norge. |
||
| 1944 | Levde tilbaketrukket på Nørholm. Skrev blant annet ”Appell til våre sjøfolk i alliert fart,” som ble trykt i Fritt Folk 2. mars. Forsøkte også å forhindre fullbyrdelsen av dødsdommer avsagt over nordmenn. |
||
| 1945 | Den 7. mai 1945 skrev Hamsun Adolf Hitlers nekrolog i Aftenposten. Etter at tyske stridskrefter hadde trukket seg ut av Norge, ble Knut og Marie Hamsun satt i husarrest på Nørholm. Hamsun ble etter hvert tvangsflyttet til Grimstad sykehus. 23. juni ble han fremstilt for Sand forhørsrett i Grimstad, siktet etter straffelovens § 86 og 140, for forbrytelser mot staten. Han ble senere overført til Psykiatrisk klinikk på Vinderen i Oslo hvor han ble utredet av overlege Gabriel Langfeldt. Hamsun gjorde notater til Paa gjengrodde Stier. |
||
| 1946 | Hamsun ble utskrevet fra Psykiatrisk klinikk etter et opprivende opphold. Den psykiatriske erklæringen konkluderte med at Hamsun var strafferettslig tilregnelig og at man anså ham som en person med varig svekkede sjelsevner. |
||
| 1947 | Etter den rettspsykiatriske vurderingen lot riksadvokaten være å reise straffesak mot Hamsun. Spørsmålet om han skulle gjøres økonomisk ansvarlig for sitt medlemskap i Nasjonal Samling, ble overlatt Erstatningsdirektoratet. Rettsforhandlingene i erstatningssaken mot ham foregikk 16. desember i Sand herredsrett i Grimstad. Hamsun ble dømt til å betale kr 425 000 i erstatning for sitt NS-medlemskap. Dommen ble avsagt 19. desember. |
||
| 1948 | Hamsun arbeidet videre med Paa gjengrodde Stier. Erstatningssaken ble anket, og i juni reduserte Høyesterett erstatningskravet til kr 325 000. |
||
| 1949–1951 | Paa gjengrodde Stier ble utgitt på samme dag i Norge og Sverige, 28. september 1949. Hamsun levde stille og tilbaketrukket på Nørholm med sterkt svekket syn og hørsel. |
||
| 1952 | 19. februar: Knut Hamsun døde i sitt soveværelse på Nørholm. Han er begravet på Nørholm. |
______
Titlene følger her rettskrivingen i førsteutgavene.
Sist oppdatert: 22.04.2009
En skute er nu en skute, men en båt det er ingenting.
Knut Hamsun: August i Landstrykere