Markens grøde (1921)

Handlingen i Markens grøde tar utgangspunkt i nybrottsmannen Isak, som bygger opp mønsterbruket Sellanrå. Han gifter seg med Inger med hareskåret, og sammen bor de midt inne i villmarken, der de sammen bygger opp gården. Slitet er nesten umenneskelig, men så ser de også resultater. Gammen de bor i, skiftes etter hvert ut med et ordentlig hus. De skaffer seg husdyr, og sist, men ikke minst, får de barn. Inger føder to sønner uten problemer, men barn nummer tre har, som sin mor, hareskår. Inger har fått merke under oppveksten hvordan mennesker behandler dem som skiller seg ut, og orker ikke tanken på at hennes barn skal oppleve det samme. Dermed får de to flere utfordringer å stri med i den barske naturen.

Filmen er regissert av den danske stumfilmstjerne Gunnar Sommerfeldt. Selv om han hadde relativt liten erfaring med de tekniske sidene ved filmproduksjon, skulle Markens grøde vise seg å bli en av de beste norske stumfilmene noensinne – norsk til tross for at flere av aktørene både foran og bak kamera var danske. Det var spesielt at han tok med seg hele produksjonsstaben og alle skuespillerne helt til Mo i Rana i Nordland for å gjøre opptakene der. Det var en lang og kostbar reise i 1920, og få ville ha reagert om opptakene var gjort i Nordmarka som mange av de andre samtidsfilmene med handling lagt til «landsbygden». Noe av årsaken var kanskje at Hamsuns roman er lagt til Nord-Norge, og at Sommerfeldt ønsket autentisitet. Som et resultat av dette valget kunne i hvert fall bladet Film og Kino etter premieren stolt blåse opp overskriften «Nordland debuterer!», da det i og med denne filmen var blitt spilt inn film i alle Norges fire landsdeler. Sommerfeldt medvirker også foran kamera, i rollen som lensmannen Geissler. Filmen er vakker og storslått, og fortalt i et billedmessig uttrykk som fremdeles imponerer. I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur for Markens grøde, som ble utgitt i 1917. Romanen regnes i ettertid som et av hans viktigste verk. Sommerfeldt har valgt å lage en relativt løs adapsjon, og filmen vil kanskje skuffe dem som venter en filmatisering som strengt følger forelegget.

Markens grøde ble godt mottatt i det fattige norske filmmiljøet. Lokalavisen i Mo i Rana skrev blant annet: «Hamsuns storslagne epos til landbruket ligger nu poveivet paa kilometerlange filmbaand. En mæktig forundringspakke for det store, nysgjerrige, filminteresserte publikum!» Dagbladet beskrev filmen som «Norsk turistreklame saa god som bare Hamsun selv kunne ønske den», og selv svenske aviser slo om seg med godord. Filmen ble ved premieren tonesatt av komponisten Leiv Halvorsen. Musikken til Markens grøde regnes i ettertid som hans hovedverk, og viser at han som komponist fortjener sin rettmessige plass i musikkhistorien.

Markens grøde er blitt filmatisert bare denne ene gangen. Filmen ble lenge betraktet som tapt, men dukket opp igjen i 1971 i Brooklyn, New York. Her hadde man hatt en 16 mm-kopi trukket av den originale versjonen som hadde USA-premiere i 1929. Filmkopien var slitt etter mange visninger, men kunne likevel restaureres. Gleden var minst like stor da man i 1991 i Nederland fant en kopi som var 200 meter lenger, eller rundt åtte minutter. Med andre ord enda mer cineastisk lykke!

Ole Petter Bakken

______

Ole Petter Bakken er daglig leder ved cinemateket i Bergen.

Teksten er hentet fra Gunn E. Schmidt (red.): 100 norske filmer du må se. Orion Forlag, Oslo 2008. Gjengitt med tillatelse fra forfatter og forlag.

Bilder fra Gunnar Sommerfeldts Markens grøde fra 1921. Fotograf ukjent. Bildeeier: Nasjonalbiblioteket. (Klikk for større bilder.)

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008