•  
  • På denne dag:

    1914: Knut Hamsun skriver i Morgenbladet om anmeldelsene til Nils Vogt, som er hans hatobjekt nummer én.

    Kilde

  •  
hansun-topper hansun-topper

Vellykkede Hamsun-dager i Moskva


2009.10.19

6.–8. oktober arrangerte den norske ambassaden i Moskva i samarbeid med lokale partnere ”Hamsun-dager” i Moskva. I løpet av tre kompakte dager var over 500 mennesker og minst 10 ulike mediebedrifter innom de respektive begivenhetene.

Tekst og foto: Anja Kristine Salo, presse- og kulturmedarbeider ved den norske ambassaden i Moskva


I teaterets arkiver var korrespondansen mellom Hamsun og teateret utstilt. Foto: Anja Kristine Salo

Det er ingen hemmelighet at Knut Hamsun hadde en særlig forkjærlighet for Russland og russisk litteratur og kultur. Det er heller ingen tvil om at denne kjærligheten ble gjengjeldt. Markeringen av Hamsun-jubileet viser at interessen for Hamsun fremdeles er høyst levende i Moskva.

Unikt historisk materiale
Åpningen av Hamsun-dagene fant sted på MKHAT, et av Moskvas eldste og mest anerkjente teatre (Moscow Art Theatre). Det var her Hamsuns skuespill ble satt opp i regi av de berømte teaterregissørene Stanislvaskij og Nemirovitsj-Dantsjenko, begge menn som Hamsun satte svært høyt og som han mente var de eneste som klarte å sette opp skuespillene slik han ønsket det. I anledning Hamsun-dagene hadde MKHAT-teaterets eget museum sørget for en unik utstilling som tok for seg alt fra Hamsuns brevveksling med teateret, til fotografier, tegninger og kostymer brukt under Hamsun-oppsetningene på MKHAT.

Kultperson og sexsymbol
Hamsun var uhyre populær i Russland og ble nærmest dyrket som en kultperson. Under Hamsun-konferansen kom det frem at skikkelsene i hans forfatterskap ble så populære at de gikk inn i det litterære liv og ble klisjeer. Til og med Lenin skal ha referert til Hamsuns dikterverk når han vartet opp unge damer.


Den russiske skuespillerinnen Olga Knipper-Tsjekhova bestilte denne fakkelrøde kjolen hos den kjente russiske moteskaperen Nadesjda Lamonova spesielt i anledning en Hamsun-oppsetning på MKHAT-teateret. Foto: Anja Kristine Salo

I motsetning til mange andre land, legges det i Russland lite vekt på Hamsuns politiske ståsted. I stedet fokuseres det på hans språklige egenart og innsikt i menneskelig psykologi. I forbindelse med Hamsun-året har russerne også satt søkelyset på kvinnebedåreren Hamsun. Det russiske litterære tidsskriftet Oktober laget en spesialpublikasjon om Hamsun og hans kvinnelige beundrere – de to Marier, som kom ut i forbindelse med ambassadens Hamsun-dager. Under åpningen holdt redaktør Irina Barmetova et innlegg om temaet, hvorpå to kjente skuespillerinner fra teateret iscenesatte utdrag fra Marie Hamsuns og Maria Germanovas erindringsbøker. I den lille forestillingen fortalte skuespillerinnene hver sin versjon av en og samme hendelse, og publikum fikk konkret innblikk i hvilken tiltrekningskraft Hamsun hadde på kvinner, og hva dette medførte av misunnelse og intriger.

Kulturelle godbiter
Selve Hamsun-konferansen gikk over to dager og fant sted på det sentrale forfatterhuset i Moskva, hvor flere kjente professorer og litteraturkritikere deltok som foredragsholdere. Fra Norge deltok forfatter av Hamsun-biografien Ingar Sletten Kolloen, Marit Vestlie fra Nasjonalbiblioteket samt to litteraturprofessorer fra Universitetet i Oslo, Ståle Dingstad og Per Thomas Andersen. At Knut Hamsuns barnebarn, Leif Hamsun, også var invitert skapte ekstra stor blest rundt arrangementet. På konferansens andre dag fikk publikum en liten smakebit på Sult-oppsetningen som skal settes opp i desember av regissør Andrej Vasilev. Senere på dagen provoserte den kontroversielle regimekritikeren, forfatteren og journalisten, Dmitri Bykov, publikum til heftig debatt etter sitt innlegg hvor han blant annet sammenlignet Knut Hamsun og Maksim Gorki; ”de høye, bebrillede menn med bart, som begge vant Nobelprisen i litteratur”.

________

For mer informasjon om Hamsun-dagene i Moskva og lenker til artikler og TV-sendiger i russisk media, se ambassadens hjemmeside.


Vi har nogle rødder i vor jord, dem kapper vi ikke, det er de, som gjør, at vi står.

Knut Hamsun i artikkelen ”Et ord til os”, i Politiken og Verdens Gang 3.7.1910