Var han nobelprisen verdig?

Av Marte-Kine Sandengen

2009.07.29

Lørdag 1. august kl 15.00 på Sognefjellet kan du oppleve fem kvinnelige samtidsforfatteres reaksjon på Hamsuns nobelprisroman Markens grøde: sarkasme, kjærlighet, språklig beundring og erotikk. I nobelkomiteen i 1920 var det også mange reaksjoner og meninger omkring Markens grøde.

Knut Hamsun ble første gang anbefalt til nobelprisen i litteratur i 1918. Det var blant andre daværende riksantikvar i Norge Harry Fett som i et brev til nobelkomiteen anbefalte Knut Hamsun på bakgrunn av hans siste verk Markens grøde (1917). Fett mente bokens innhold var en ”protest mot de tilstande vi nu er oppe i” og således oppfylte Nobels siste vilje, at litteraturprisen skal gå til den ”författare som producerat det utmärktaste i idealisk rigtning.” Boken ”løfter visse primitive menneskelige værdier op i dagen, som vår tid ofte i høi grad har ringeagtet,” skrev Fett.

Litt senere samme år føyde Norsk Landmannsforbund ved Johan Melbye seg til riksantikvarens anbefaling i et eget brev. Melbye viste til en uttalelse fra den i følge Melbye begavede landbrukslærer Nils Nersten i Landmandsposten*: ”Eg skulde aldrig ha holde foredrag for elevarne mine um saaing, utan eg hadde lese upp or Hamsuns bok. Ho er som ein bibel denne boki av Hamsun.”

Kritisk ekspertuttalelse
Begeistringen var ikke like stor hos Svenske Akademiens ekspert, Per Hallström. Etter en grundig gjennomgang av forfatterskapet i 1918 konkluderte Hallström med at Hamsun først og fremst var en "anarkisk kraft" som ville lite annet med sine bøker enn å bedrive formeksperimentering. Kun i forhold til Markens grøde er Hallström uten reservasjoner. Men én utmerket bok er tradisjonelt ikke nok.

Knut Hamsun ble anbefalt også i 1920, blant annet av nevnte Harry Fett. Hallström får nok en gang Hamsuns forfatterskap på pulten, og fremdeles ble ikke forfatterskapet som helhet betraktet, funnet godt nok.

Nobelkomiteen ønsket imidlertid sterkt å finne en verdig kandidat for prisen i 1920, etter at prisen ikke hadde blitt utdelt i 1918 og 1919 (prisen for 1919 ble tildelt i 1920, til Carl Spitteler), og valgte dermed å tildele Knut Hamsun prisen, ikke for forfatterskapet, men for boken Markens grøde.

Markens grøde i dag
Lørdag 1. august kan du altså få oppleve reaksjonene til Herbjørg Wassmo, Vigdis Hjorth, Gro Dahle, Maria Tryti Vennerød og Hanne Ørstavik i forestillingen "Å Isak! Hamsun på tvers av tida" på Sognefjellet kl 15.00. Deres tekstlige gjensvar på nobelprisromanen fremføres av Ane Dahl Torp, Liv Bernhoft Osa og Marit Østbye sammen med felespiller Marie Forr Klåpbakken og et gulkledd kvinnekor. Det hele rammes inn av spektakulær natur og Erik Hedins klanglandskap.

*Notisen er udatert, men gitt som vedlegg til J. Melbyes anbefalingsbrev.

____________

Les mer:

Tildelingstalen til Akademiens formann, Harald Hjärne

Hamsuns takketale

Tegneserieskaper Steffen Kvernlands fremstilling av nobelprismiddagen i 1920

"Å Isak! Hamsun på tvers av tida" på Sognefjellet 1. august 2009

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008