"Nytaars Bollade" – en vennehilsen til Knut Hamsun

2009.12.31

"Tiden svinder, aaret rinder / 1912 – / før du helt forsvinder / vil vi feire dine minder, / minder". Slik lyder åpningslinjene i en trykt sang skrevet til en nyttårsfest 1912/13.

Av Anne Melgård

Sangen ble skrevet for et lukket selskap med mange hentydninger til hendelser som var kjente for deltakerne på festen. Hvem som er forfatteren bak strofene, er uvisst. Hvis en skulle spekulere, er det naturlig å tenke på en av deltakerne, Herman Wildenvey. I hans memoarbok En lykkelig tid (1940) som slutter ved møte med hans senere ektefelle Gisken rundt årsskiftet 1911/12, opptrer mange av de samme navnene. Melodiene er angitt i margen og viser en sann mangfoldighet. Her brukes blant annet "Det første mødes sødme", "Mens Nordhavet bruser", "Oh, Susanna".

Som det står i den første strofen, var Knut Hamsun på denne tiden ikke bosatt i Kristiania: "Tænk om Hamsun kom tilbage / for at se på sine gamle dage". Året før, i 1911, hadde han kjøpt gården Skogheim på Hamarøy og flyttet dit med Marie, sin andre kone. Og i mars 1912 ble sønnen Tore født. Parallelt med alle de trivielle arbeidsoppgavene knyttet til gårdsdriften og et familieliv med småbarnsgråt, forsøkte Hamsun å skrive. For å få arbeidsro leide han seg i perioder inn på hotell eller pensjonat, men han holdt seg nordpå. Alt tyder imidlertid på at Hamsun tilbrakte både julen og nyttår 1912 hjemme med familien på Skogheim.

I løpet av nyttårsfesten i Kristiania skriver vennene (og enkelte klart hans tidligere svirebrødre) bakpå den trykte sangen og sender sannsynligvis dette til Knut Hamsun. Øverst står alle navnetrekkene, 30 i tallet. Her er teaterfolk, forfattere, malere, litteraturkritikere, direktøren for Nasjonalgalleriet med frue og mange andre. Under signaturene har enkelte skrevet små hilsener, mye tyder på at de er satt på papiret et stykke utpå natten. Herman Wildenvey tidfester det til "kl. 2. 1/1 1913."

"Min største glæde denne jul var din siste glæde", skriver Jens Thiis. Rett før julesalget i desember utkom nemlig Knut Hamsuns bok Den sidste Glæde. Også Carl Nærup spiller på Hamsuns boktittel inn i sin hilsen: "Min siste Glæde vil være aldrig mere at staa op". Sven Elvestad (alias Stein Riverton) må gi et stikk til Nærup: "Ja, for han har aldrig nogen glæde, naar han lægger sig S.E.".

Enkelte andre er mer opptatt av Hamsuns fravær: "Foreløbig står pokeren stille. Hj. Chr." [Hjalmar Christensen] og "Her er alt hvad godt er kun 4de mand til pokeren mangler. L. Harboe Jensen." Et nyttårslag uten et slag poker var med andre ord en ikke helt vellykket aften. Herman Wildenvey avslutter vennenes hilsener med en skjenende underskrift.

Sangen er trykt på et smalt, litt stivt gult papir: 77,5 cm langt og 18,5 cm bredt. Teksten er rammet inn med stiplede linjer som brytes av to tekstlinjer og mange melodiangivelser. Den er trykt hos Julius Thømtes boktrykkeri, Kristiania.

Ms.fol. 3194 Nytaars Bollade er blant Knut Hamsuns papirer i h.r.adv. Jonas Skougaards gave, gitt til Håndskriftsamlingen i mai 1968. Ett eksemplar finnes også i Sven Elvestads papirer, Ms.kvart 2174.

________

Anne Melgård er forskningsbibliotekar i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling.

Publisert første gang på hamsun.no januar 2009.

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008