Markens grøde – hvordan så filmen egentlig ut?

2009.08.01

Knut Hamsuns nobelprisroman Markens grøde ble til stumfilm i 1921. Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket har samarbeidet om å restaurere filmen, som man en gang trodde var tapt. 1. august vises den i Lom samfunnshus i Gudbrandsdalen, som del av den nasjonale jubileumsfeiringen i Lom/Vågå der romanen Markens grøde er utgangspunkt. Kjell Billing forteller fra restaureringsarbeidet.

Kjell Billing:

Om mitt møysommelige puslespill med å finne logikken i en gammel stumfilm

Av alle medier er film et av de mest forgjengelige. Mye av verdens filmhistorie er gått tapt, og selvsagt mest i filmens første år, stumfilmperioden (1895–1930). Ikke bare blir kopiene slitt ut og skadet ved kjøring, men helt frem til ca. 1950 ble film laget av brannfarlig celluloid, såkalt nitratfilm, som går i oppløsning med årene og i denne prosessen avgir en meget eksplosiv gass. Det er derfor ikke rart at filmene ble kastet når de ikke lenger hadde noen markedsverdi på kino.

Dette gjelder også den norske filmhistorien, der mye av vår relativt sparsomme stumfilmproduksjon (1905–1930) regnes som tapt. I mer eller mindre god stand dukker det imidlertid fra tid til annen opp filmer man trodde var borte for alltid, enten på et gammelt loft eller i et filmarkiv et eller annet sted i verden.

Slik også med filmatiseringen av Knut Hamsuns Markens grøde regissert av dansken Gunnar Sommerfeldt i 1921. Den var lenge ansett som tapt, og siden norsk stumfilmhistorie er beskjeden i både omfang og kvalitet, var det desto mer beklagelig at denne etter norske forhold store produksjonen var borte.

Første restaurering 1972
Så, i 1971 dukket det opp en sort-hvitt 16 mm kopi (såkalt smalfilm) med engelske mellomtekster i USA. Denne var antagelig identisk med bredfilmkopien (35 mm) som hadde premiere i New York 28. september1929. Ifølge anmeldelsen i bransjebladet Variety 2. oktober 1929 var filmen springende og ikke særlig god. Det var kanskje ikke så rart da den bare var på 60 minutter, dvs. klippet ned til litt mer enn halvparten av den originale norske versjonen. Der står det også ”Edited and titled by Benjamin de Casseres”. de Casseres er navnet på amerikaneren som har klippet ned filmen og skrevet de engelske mellomtekstene.

Norsk filminstitutt fikk kopien i bytte med en annen norsk film og fremstilte bevaringsmateriale (duplikatnegativ) og visningskopi med de engelske mellomtekstene. 16 mm-kopien hadde vært ganske stripet og slitt i tillegg til det kvalitetstap det alltid er å overføre 35 til 16 mm. Men nå var det i det minste mulig å få et slags inntrykk av hvordan filmen hadde sett ut.

Annen restaurering 1994
I 1991 kom den gledelige nyheten at det i Nederlands Filmmuseum var funnet en tintet (fargelagt) 35 mm kopi på 1800 meter med nederlandske mellomtekster. Dette er ca. 2/3 av den opprinnelige lengden. Med basis i denne, supplert med det amerikanske materialet, ble filmen restaurert i Nederland i 1992/94 i samarbeid med Norsk filminstitutt. Under tidspress ble det laget en kopi med engelske mellomtekster som under stor begeistring ble presentert ledsaget av musikk under den internasjonale filmarkivkongressen i Mo i Rana i 1994. I 1998 ble denne kopien vist med orkesterledsagelse under stumfilmfestivalen i Pordenone i Italia.

Diverse tilpasninger
I Sverige ble det så i 1995 fremstilt kopier med tyske, spanske og selvsagt norske mellomtekster.

Etter et par visninger av den norske versjonen fikk instituttet noen forsiktige klager på de norske tekstene. Og vi må innrømme at de ikke er helt i Hamsuns ånd. For eksempel ville Hamsun neppe ha lagt uttrykket ”Ditt monstertryne” i Olines munn når hun i filmen slåss med Inger som jo har hareskår. Det var dessuten en del logiske brister i teksten. Når lensmannen spør Isak om gården Sellanrå skal strekke seg ”et par hundre meter i forskjellige retninger”, kan ikke det bli den storgården som Hamsun beskriver. I boken brukes ordet ”fjerding”, et gammelt norsk lengdemål som er ca. 2,8 km.
Frie tilpasninger forekom også, som når det etter Ingers første møte med Isak står i den amerikanske kopien, at ”så giftet de seg og dyrket gården sammen”. I boken er det et poeng at de kommer seg til presten og blir viet først lenge etter at eldste sønnen er født. Da må man vite at på grunn av den amerikanske sensuren ”The Code” (en moralkodeks som amerikanske filmprodusenter påla seg selv fra 1927 og som varte til utpå 60-tallet ) kunne ikke mann og kvinne leve sammen uten å være gift. Teksten ”så giftet de seg og dyrket gården sammen” hørte ikke hjemme i originalen. (For øvrig led Tolstojs roman Anna Karenina tilsvarende skjebne i Hollywoods hender.)

Fra Markens Grøde, 1921. Regi: Gunnar Sommerfeldt. Bildeeier: Nasjonalbiblioteket.

Fra Markens Grøde, 1921. Regi: Gunnar Sommerfeldt. Bildeeier: Nasjonalbiblioteket.

Flere bilder her.

Tredje restaurering 2009
Norsk filminstitutt bestemte seg i 2003 for å lage nye norske mellomtekster. Siden forrige restaurering hadde nye digitale metoder dessuten gjort det mulig å forbedre slitte filmer betraktelig. Etter en del diskusjon ble det så vedtatt å restaurere Markens grøde helt på nytt. Men siden dette ville koste relativt mye, skulle tekstene tas først. De skulle brukes under en visning i Oslo konserthus mars 2005, der Leif Halvorsens musikk komponert for filmen skulle fremføres med full besetning for første gang. Oslo filharmoniske orkester under Frank Strobel og kopien med langt mer Hamsunske tekster gjorde visningen til en stor suksess.

Veien til nye tekster
Arbeidet med de nye tekstene var imidlertid både vanskelig og tidkrevende. Hvilke hensyn måtte en ta? Det var selvsagt nødvendig å gå til Hamsuns bok. Den kom i 1917, men jeg baserte meg på en utgave fra 1921, altså det året filmen ble laget.

Ingen norske tekster var bevart, så hverken ordlyd, lengde, stavemåte eller typografi kunne fastslås med sikkerhet. Men heldigvis kom det frem to meget viktige hjelpemidler: først og fremst originalmanuskriptet som hadde ligget nedstøvet på instituttet, men minst like viktig var tekstlisten for den svenske utgaven. Den svenske filmkopien er gått tapt, men heldigvis har den svenske filmkontrollen kopi av samtlige mellomtektster på svensk til alle stumfilmer som har vært vist i Sverige.

Med dette og de to filmversjonene kunne jeg begynne arbeidet. Først noen prinsipielle valg når det gjaldt ordbruken. Den forrige teksten brukte f.eks. uttrykket ”bre” helt i starten av filmen, men hos Hamsun og i manuskriptet står det ”gletcher”. Jeg har valgt det siste selv om ordet muligens er fremmed for mange, for det klinger flott og det setter straks den litt høytidlige, gammelmodige stilen.
En annen sak var å finne passe lengde på tekstene. Det er begrenset hvor mye det kan stå på en tekstplakat uten at publikum blir lei av å lese.

Språkform og ortografi
Når det gjelder språkform, er originalmanus upålitelig siden manusforfatter/regissør var dansk. Det har mange rene danske ord og skrivemåter blant de norske (for eksempel ”af” og ”av” på samme side). Jeg har derfor konsekvent valgt å følge Hamsuns språk. Unntaket er store bokstaver i substantiver, fordi Gyldendal ikke lenger bruker det i nye utgivelser, men først og fremst fordi Sommefeldt ikke bruker det i manus.

Når det gjaldt ortografien, skrev jeg ordliste for ikke å måtte lete frem samme ord mange ganger. Jeg hadde tre kolonner for skrivemåten: i dag, i manus og i boken. For eksempel: fjell (i dag) – fjeld (manus) og Fjæld (bok). Da valgte jeg ”fjæld”. Og selv om det står ”vondt” i manus, valgte jeg Hamsuns skrivemåte ”ondt”.

Handlingen
Den nederlandske restaurerte kopien fra 1992 er ikke komplett, anslagsvis mangler omlag 20, kanskje 30 minutter. Først trodde jeg det var tilfeldige biter/scener her og der som var enten tatt ut, eller røket og fjernet. Så viste det seg ved sammenligning mellom manus og svensk dialogliste at mesteparten er nedkorting. I filmmanus og svensk dialogliste (som i boken) drar Inger og Isaks eldste sønn Eleseus til byen for å bli noe «finere enn bonde». Han trenger stadig å få tilsendt penger, noe Inger er ettergivende ovenfor, men Isak negativ til. Mot slutten kommer han tilbake til bygden, blir handelsmann og legger an på Barbro, dvs. han blir Aksel Strøms rival.
I den nederlandske og den amerikanske kopien er Eleseus som voksen helt radert bort. Dermed blir særlig slutten, som også manglet mange tekster, svært springende. Jeg har satt inn flere tekster, som alle finnes i manus mot slutten. Det eneste sporet som er igjen av Eleseus som voksen, er en scene der Inger og Isak sitter ute på trappen. Dette bildet varer bare brøkdelen av et sekund, men vi kan se at Inger holder et papir i hånden. Det er et brev fra Eleseus. Under restaureringen har vi forlenget dette bildet digitalt og lagt inn tre tekster som alle finnes i manus og i svensk utgave.
Slik ble de nye hjelpemidlene, manuskriptet og svensk dialogliste veldig viktige. Det var innelysende at der manus og den svenske dialoglisten var sammenfallende, måtte det ha stått en norsk tekst. Og i mange tilfelle kunne jeg da gå til boken for å forme den.

Feilplasserte scener
Under arbeidet oppdaget jeg at et par scener ut fra kontinuiteten eller originalmanus opplagt sto feil, og disse er nå plassert andre steder der de komme mer til sin rett – ut fra kvalifisert gjetning. Dette er selvsagt diskutabelt, men så lenge originalmaterialet er bevart, forsvarer vi det ut fra hensynet til publikum. Det samme gjelder et par steder der vi har brukt samme bilde to forskjellige steder, eller klippet en scene i to og brukt den ene delen senere i filmen.

Nyinnspilt originalmusikk
Leif Halvorsens musikk til Markens grøde i 1921 var den første spesialkomponerte musikk til en norsk film. Halvorsen skrev musikken for et stort orkester, men fikk aldri selv oppleve å få den fremført slik den var tenkt. Først i de senere år har man kunnet oppleve filmen med den storslåtte musikken spilt av et symfoniorkester, som i Oslo konserthus i 2005 (jf. over). I forbindelse med utgivelsen av den nyrestaurerte filmen er musikken spilt inn på nytt av Kringkastingsorkesteret, dirigert av Frank Strobel.

Digitalt restaurert
Teknisk er filmen restaurert digitalt, noe som har gjort det mulig å få bort mye støv, skitt, prikker og striper. Dessuten har det muliggjort at de forandringer som er nevnt ovenfor har latt seg teste ut underveis på en enkel måte. Når den nå i Hamsun-året 2009 foreligger på et godt digitalt format, blir den også langt mer tilgjengelig for bruk i moderne kinoer. (Mer om den tekniske restaureringen i intervju med Arild Jørgensen, se lenke nedenfor.)

______

Kjell Billing har arbeidet med film siden midten av 1960-tallet, som bl.a distributør, produksjonsleder, kortfilmregissør, Cinematek-leder, filmarkivar. Han har også de senere år holdt en rekke kurs og foredrag i filmhistorie rundt om i landet. Pensjonert fra Norsk filminsitutt siden februar 2009.

Filmen vises i Lom samfunnshus 1. august kl. 21. Se hele programmet for jubileumsmarkering på Sognefjellet/Lom/Vågå 31. juli–8. august (pdf)

Mer om filmen:

Den restaurerte Markens grøde-filmen kan kjøpes på DVD fra 1. august i Filmbutikken i Norsk filminstitutt

"Regnvêr over Markens grøde". Intervju med Arild Jørgensen om den digitale restaureringen i NB21 nr. 1-2009 (Nasjonalbibliotekets magasin)

Markens grøde. En filmhistorisk begivenhet 1921–1994. Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana, 1994 (NBdigital)

"Hamsun på film" på hamsun.no

Mer om boka og den nasjonale jubileumsfeiringen 1. august:

Markens grøde, illustrert av Karl Erik Harr, etterord av Øystein Rottem. Gyldendal 2002 (NBdigital)

Per Thomas Andersen plasserer Markens grøde i det litterære landskapet

"Å Isak! Hamsun på tvers av tida", nasjonal jubileumsforestilling på Sognefjellet 1. august, basert på romanen Markens grøde

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008