Markens grøde – første norske film med originalkomponert musikk
2009.09.04
Lørdag 5. september vises stumfilmen "Markens grøde" fra 1921 på gratis utekino på Akershus festning. Filmen er nyrestaurert i anledning Hamsun-året, og den originale musikken er nyinnspilt av Kringastingsorkesteret. Musikkhistoriker Ivar Roger Hansen skriver her om Norges første filmmusikk-komponist, Leif Halvorsen.
Tekst av musikkhistoriker Ivar Roger Hansen
Leif Halvorsen – mannen som fikk i oppdrag å sette musikk til den første norske Hamsun-filmen – ble født på Grünerløkka i Kristiania 27. juli 1887. Allerede som 11-åring ble han elev ved Musikkonservatoriet, og medlem av Nationaltheatrets orkester da han var 17. Sine studier fortsatte han i Berlin, der han også en periode var fiolinist i Berlinfilharmonien. Senere virket han som konsertmester ved Nationaltheatrets orkester, til han i 1918 ble tilsatt som kapellmester ved Opera Comique i Kristiania. Fram til 1921, da denne scenen måtte innstille, var han med på å sette opp 20 operaer fordelt på i alt 350 forestillinger.
Etter dette valgte Halvorsen å ofre det meste av sin tid på amatørmusikken. Han dirigerte flere kor og orkestre, holdt konserter og var også en ettertraktet fiolinpedagog.
Som komponist hadde han også en betydelig produksjon. Hans verksliste inneholder framfor alt sanger til tekster av et stort spekter av forfattere, kantater til forskjellige anledninger, korsanger, klaverstykker, orkestermusikk m.m., og endelig musikken til Markens grøde.
I Norge hadde filmmusikk som genre ingen tradisjoner på denne tiden. Stumfilmene som var blitt produsert, hadde hatt tonefølge, men da av musikk mer eller mindre tilfeldig utvalgt av kinoeiernes kapellmestre og musikere. Leif Halvorsen hadde imidlertid de beste forutsetninger for den oppgaven han tok fatt på. Som teatermusiker og operadirigent hadde han skaffet seg solid innsikt i musikkens illustrative rolle og funksjon som retorisk virkemiddel.
Internasjonalt vokser filmmusikken fram som genre i løpet av de første to decennier av det tjuende århundre. Camille Saint-Saëns musikk til filmen L’assasinat de duc de Guise (1908) regnes som et av de første originalskrevne filmmusikkpartiturer. Fram mot 1920 skrives det musikk til flere helaftens filmer, bl.a. av komponister som Mascagni, Gottschalk og Milhaud. Den etter hvert stort anlagte stumfilmmusikk-genren kulminerer med Georges Antheils musikk til Fernand Legers Ballet mecanique (1924), Arthur Honeggers omfangsrike musikk til Abel Gances Napoleon (1927) og Edmund Meisels musikk til Sergej Eisensteins filmer Panserkrysseren Potemkin (1925) og Oktober (1928).
Den funksjon som Halvorsen lar musikken få i tilknytning til filmen Markens grøde, strekker seg ut over det rent illustrative. Hans musikkbruk tjener i filmens løp flere funksjoner. Først den rent ytre stemningsskapende, naturen, fjellet, skogen osv. Videre lar han også de indre mer personlige stemninger få sine karakteristiske tema: den nære kontakten mellom Isak og Inger, gleden over et nyfødt barn, Isaks lengsel, sorg, osv. Endelig finner vi flere personrelaterte tema med Isaks og Olines som de viktigste. Disse temaene brukes ikke bare til å akkompagnere personene når de er i bildet, men representerer dem som et ledemotiv i andre scener, der de kun er psykologisk til stede.
Stumfilmen er sterkt influert av opera, ballett og det melodramatiske teateret slik disse genrene hadde utviklet seg mot slutten av 1800-tallet. Dette finner en både i fortellerteknikkene, i scenografi og i forholdet til de musikalske virkemidlene. Halvorsens ambisjoner som filmkomponist ligger klart i retning av denne tradisjonen, svært forskjellig fra den filmmusikalske stilen vi kjenner fra den norske lydfilmens første tid, der populærmusikken dominerer.
I et intervju beskriver Halvorsen Markens grøde-musikken slik:
"Jeg har lagt an paa at lave en slags stemningsmusikk, man kan jo ikke godt hele tiden illudere det billederne sier. En tre fire av menneskene, hovedpersonerne, har naturligvis faat sine motiver som stadig gaar igjen. Ellers har jeg forsøkt at træffe naturstemningen i billederne som ruller forbi. Jeg har forsøkt at træffe en norsk tone – helt original, ikke med indfletten av nogen folkemelodier. Og jeg har maattet gjøre musiken populær, men samtidig ikke for letkjøpt. Det har i det hele tat været et meget vanskelig arbeide. Dertil kommer at orkestrene er saa smaa paa vore kinoer."
I forbindelse med premieren på Markens grøde ved juletider i 1921, ble det fra pressens side rettet spesiell oppmerksomhet mot musikken. I flere aviser fikk musikken bedre kritikk enn bildene. I en anmeldelse i den danske avisen Politiken 9. april 1922 heter det:
"… Virkningen vilde have været endnu større, saafremt den tekniske Fremstilling av Billederne havde været gennemført vellykket. Det var de ikke; der er enkelte Billeder, paa hvilke Personernes Ansigter er saa sorte som Negres. Imidlertid, Naturstemingen, Leif Halvorsens skønne Musikk og Udførelsen, der er god, med de af Opgaven givne Begrensninger, undlater ikke at fængsle Publikum."
Halvorsens filmmusikk er stort anlagt. Den er skrevet for en besetning som sjelden fantes i noen norsk eller for den saks skyld nordisk kinosalong, nærmere 20 forskjellige stemmer. Musikkens form, innhold og ikke minst instrumentasjon krever et forholdsvis stort orkester. Den er tidvis også teknisk vanskelig å spille. Så vidt en har kunnet finne ut, ble musikken aldri framført med den besetningen som komponisten hadde forutsatt. Ved premieren i Kristiania i 1921 besto orkesteret kun av 11 musikere, senere i Trondheim bare av fem. Som oftest var det kun en trio med klaver, fiolin og cello til disposisjon. Dermed forsvant mye av de intensjoner komponisten hadde lagt ned i orkesterbehandlingen. For Leif Halvorsen ble dette en stor skuffelse, som kanskje bidro til at han senere aldri skrev filmmusikk eller noe annet verk i et slikt format.
Leif Halvorsens rolle som vår første norske filmkomponist er inntil ganske nylig blitt oversett. Det er all grunn til å trekke fram hans navn når den norske filmmusikkhistorien skal omtales. Ikke bare på grunn av det kronologiske poenget, men aller mest fordi han med musikken til Markens grøde viser en dyptgående forståelse for filmmusikkens særegne estetikk og funksjonalitet.
Ved den endelige, møysommelige gjenfinningen og restaureringen av filmen Markens grøde meldte også behovet seg for den opprinnelige musikken. Originalpartituret ble funnet av artikkelforfatteren i NRKs notebibliotek, og Nasjonalbiblioteket påtok seg oppgaven med å tilrettelegge Halvorsens musikk til den restaurerte, noe forkortede utgaven av filmen. Arbeidet ble utført av komponisten Bodvar Moe i samarbeid med artikkelforfatteren. Under filmfestivalen i Haugesund i 1994 fikk Markens grøde ny premiere med sin originale musikk spilt ”live” av et sammensatt orkester bestående av vel 30 musikere fra Rogaland under ledelse av Tore Martinsen. Siden er filmen med orkesterledsagelse blitt framført i Italia, Skottland, Serbia og flere steder i Norge.
I anledning Hamsun-året er filmen restaurert på nytt, i et samarbeid mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket (les mer om det nedenfor). Leif Halvorsens originalmusikk er innspilt med Kringkastingsorkesteret under ledelse av Frank Stobel og tilpasset den nyrestaurerte filmen, som ble gitt ut på dvd august 2009.
______
Ivar Roger Hansen er cand.philol. med musikkvitenskap hovedfag. Siden 2004 daglig leder ved Petter Dass-museet, Alstahaug. Tidligere avdelingsleder ved Nasjonalbiblioteket.
Filmen Markens grøde vises ved Karpedammen scene på Akershus festning lørdag 5. september kl. 20.30. Filmvisningen inngår i Hamsun-programmet til Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur, "Knut Hamsuns kriger".
Filmen kan kjøpes på dvd i Filmbutikken, Norsk filminstitutt og på Nasjonalbiblioteket.
Les mer:
Kjell Billing: Markens grøde – hvordan så filmen egentlig ut?
"Regnvêr over Markens grøde". Intervju med Arild Jørgensen om den digitale restaureringen i NB21 nr. 1-2009 (Nasjonalbibliotekets magasin)
Hamsun på film (hamsun.no)
Per Thomas Andersen plasserer Markens grøde i det litterære landskapet
Forelskelse gjør den kloke dum.
Knut Hamsun: Markens grøde
