Hva vil vi med Hamsun?

Av Line Torvik, journalist i TEFT, forskningsmagasinet til Universitetet i Agder

2009.06.12

Professor Hans Christian Garmann Johnsen ved Universitetet i Agder (UiA) mener vi skal tåle kunstens provoserende side, og sier at vi ikke har tatt diskusjonen om Knut Hamsuns bidrag til samfunnsdebatten.

– I økende grad blir kunst og litteratur sett på som et virkemiddel for å bygge regional identitet og fremme utvikling. Vi tar gjerne frem smørsiden og bruker den nesten propagandaaktig. Men hva skjer når du får noe forferdelig ubehagelig i fanget? Kunstens vesen er jo også det provokative og det utfordrende. Klarer vi å forholde oss til det? Vet vi hva vi gjør? Tør vi ta de vanskelige diskusjonene, spør Garmann Johnsen.

Økonomiprofessoren, som er ansatt ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder, har sammen med forfatter Terje Dragseth, førsteamanuensis i samfunnsgeografi Hans Kjetil Lysgård og amanuensis i litteratur Oddbjørn Johannessen jobbet med prosjektet ”Litteraturen i samfunnet” siden 2004.

Forskerworkshop 19. juni, offentlig samtale 20. juni
Prosjektet ”Litteraturen i samfunnet” står sammen med "Åpen campus" for regien av en forskerworkshop i Grimstad 19. juni, med tittelen "Hva vil vi med Knut Hamsun”? Avsluttende offentlig samtale foregår i Grimstad bibliotek lørdag 20. juni.

Workshopen arrangeres i samarbeid med ”Dikternes by” i Grimstad, som et ledd i markeringen av Knut Hamsun i 2009.

– Dette er veldig følelsesladet. Mange familier i Grimstad har opplevd Hamsuns svik, og den personlige dimensjonen er sterk. Dette gjør det vanskelig å snakke om det, men desto viktigere er det å gjøre nettopp det, sier Garmann Johnsen.

Hamsun-året
Hamsun-året er delt inn i fire litterære perioder, ut fra hvert sitt litterære verk. Markeringene er lagt til fire steder som Knut Hamsun var knyttet til: Oslo ( Sult, 1890), Lom/Vågå ( Markens grøde, 1917), Hamarøy ( Landstrykere, 1927) og Grimstad ( På gjengrodde stier, 1949). Knut og Marie Hamsun kjøpte Nørholm i Grimstad i 1918. Knut Hamsun døde der den 19. februar 1952 – nær 92 år gammel.

– Så Grimstad har fått Hamsun på sitt aller verste, men i et samfunnsperspektiv er det den siste perioden som er den mest interessante, sier Garmann Johnsen.

Manglende debatt
– Så hva vil vi med Hamsun?

– Knut Hamsun var ikke alene om å være radikal blant kunstnere innenfor modernismen. Flere forfattere og kunstnere var fascister eller stalinister på 30-tallet. Picasso hyllet Josef Stalin og tok aldri et skikkelig oppgjør med det etter krigen. En forfatter som Louis-Ferdinand Cèline og mange i Bloomsbury-kretsen hadde synspunkter som i dag ikke står særlig høyt i kurs. Det blir litt lettvint å bare skyte på Hamsun, sier Garmann Johnsen.

Han mener vi ikke har tatt den mer generelle debatten om dette.

– Vi har et ureflektert forhold til modernismen. Det kunstneriske uttrykket tar vi gjerne med oss, men resten betakker vi oss for. Vi lever med det kunsthistoriske som skulle provosere, men vi lar oss ikke provosere. Vi må tørre å diskutere det ubehagelige og kaste frem det som er politisk ukorrekt, sier professoren.

Det subjektive vs. samfunnet
Garmann Johnsen mener Hamsuns prosjekt mot det sjelelige og sjelen er et konstruktivt bidrag til debatt.

– Hamsun unnskylder seg selv med at han ikke er politiker. Han handler etter sin indre verden, sjelens verden. Men dermed viser han også hvor galt det kan gå. Det er et bidrag til å forstå det subjektive, men også et bidrag til en kritikk av subjektivismen i et samfunnsperspektiv. Ved sin kompromissløshet provoserer Hamsun frem noen paradokser vi har rundt oss, som også mange andre modernister gjør. Vi har godt av å bli minnet på det. Vi må derfor tåle kunstnernes provoserende side.

– Samtidig bør vi diskutere hvor fritt en kunstner kan stå i samfunnsdebatten. Eksempelvis vil vi nordmenn gjerne være nasjonale, men uten å være nasjonalistiske. Men i det nasjonale ligger det en betydelig bit av ”vi” og ”de andre”. Hamsun tar det bare ekstremt mye lenger ut. Dermed avslører han det ubehagelige vi ikke ønsker å se. På en konstruktiv måte kan vi la dette være utgangspunkt for debatt også i dag. En slik bruk av Hamsun vil gjøre at det kommer noe konstruktivt ut av det destruktive. Vi lever jo selv i dag i disse paradoksene, så det er nok å ta av, sier Hans Christian Garmann Johnsen.

”Litteraturen i samfunnet”
”Litteraturen i samfunnet” er et tverrfaglig, tverrinstitusjonelt samarbeid mellom forfattere, samfunnsforskere og litteraturforskere. Hensikten med prosjektet er å drøfte forholdet mellom litteratur og samfunnsutvikling. Gjennom prosjektet er det de siste fem årene gjennomført flere workshops og seminarer. Det er blitt utgitt to bøker med Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Hans Kjetil Lysgård og Oddbjørn Johannessen som redaktører: Metaforenes tyranni? (2005) og Kritikkens forgreninger (2008) utgitt på Høyskoleforlaget. Redaktørene satser på en ny bok med bakgrunn i årets Hamsun-arbeid.

Artikkelen ble publisert første gang i TEFT nr. 1 2009 (forskningsmagasinet til Universitetet i Agder).

______

Les mer:

Forskerworkshop i Grimstad 19.-20. juni: "Hva vil vi med Hamsun?"

Grimstad bibliotek 19. juni: Avduking av Hamsun-byste

Grimstad bibliotek 19. juni: Oppkalling av plass etter Knut Hamsun

Grimstad sentrum 20. juni: Åpning av Hamsun-utstilling

Nasjonalt jubileumsarrangement i Grimstad 18. september 2009: "På gjengrodde stier"

Flere Hamsun-arrangementer i arrangementsoversikten.

Per Thomas Andersen (Universitetet i Oslo) om Knut Hamsuns verk På gjengrodde stier

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008