Dramatikk i granitt

Av Marte-Kine Sandengen

2009.08.28

18. september avsluttes de nasjonale markeringene for Knut Hamsuns 150-årsjubileum med en poetisk og melodiøs forestilling om Hamsun og om alderdommens ensomme stillhet i Fjæreheia. På friluftsscenen i steinbruddet utenfor Grimstad fortelles bruddstykker fra Hamsuns gjengrodde stier. Men Fjæreheia har selv en historie å fortelle.

Allerede i 1930-årene begynte Hitler å planlegge et gigantisk seiersmonument i Nürnberg over Det tredje rikes vekst og erobringer. Planen var blant annet å bygge et monumentalt stadionanlegg, på området til det gamle Zeppelinenfeldt, med plass til 400 000 tilskuere. Adolf Hitler satte rustningsminister og arkitekt Albert Speer på saken. Basert på Speers teorier om ”ruinverdi” og betongens ubestandighet, valgte Speer med Hitlers aksept, granitt som sentralt byggemateriale i sine planer. Granitten skulle hentes fra hele det storgermanske riket.

Under okkupasjonen av Norge fra 1940 ble også norsk granitt bestilt til bruk i Nürnberg, blant annet fra Fjære-området i Aust-Agder der den vakre fjæregranitten kunne hentes ut. Gjennom flere mindre steinbrudd hadde fjæregranitten blitt kommersielt utnyttet allerede fra 1870-årene. Man kan for eksempel se fjæregranitt som dekorative innslag i Trefoldighetskirken i Arendal og i Skiens karakteristiske totårnskirke. Granitten hadde også før Hitlers gigantomane planer blitt eksportert til utlandet, bl.a. til Hamburg der den ble brukt i en bankbygning.

I Grimstad havn bygget det seg etter hvert opp store mengder granittblokker for utskipning til Tyskland. Men fjæregranitten kom aldri så langt. Ved freden i 1945 ble steinpartiet overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom, og «Hitler-steinen» ble senere brukt i terrasseringer og veianlegg.

Fra steinbrudd til friluftsteater
Nürnberg fikk aldri et stadion med 400 000 sitteplasser. Men i 1993 lanserte Bentein Baardson m.fl. den visjonære ideen om å bygge en utendørsscene i steinbruddet i Fjæreheia. Baardsson og Agder Teater fikk gleden av å se drømmene virkeliggjort – i betong og noe osp (!) og med sitteplass til nærmere 1000.

For Grimstad har Fjæreheia bidratt til å grunnfeste byens posisjon som Dikternes by. Utendørsscenen åpnet med Ibsen-stykket "Catilina" i 1993. Siden den gang har det blitt spilt flere Ibsen-stykker og nå, i jubileumsåret, også Hamsun. I juli 2009 ble Baardsons ”Blomster og blod” vist, og 18. september spilles På gjengrodde stier, omarbeidet for scene, som den siste av fire nasjonale jubileumsmarkeringer i 2009.

______________

Kilde: Artikkel om Fjæreheia skrevet av Jarle Bjørklund på Agder Teaters hjemmesider.
Les om forestillingen ”På gjengrodde stier” 18. september
Les mer om På gjengrodde stier, Grimstad og Hamsun

Ansvarlig redaktør: Tone Dahle
Copyright Nasjonalbiblioteket © 2008