INNHOLD:
Spitsbergen 1896. Ingeniøren Salomon August Andrée og hans kolleger Nils Strindberg og Nils Ekholm må oppgi sine planer om å nå Nordpolen i en hydrogengassballong. Den viktigste forutsetningen for starten, en kraftig sydlig vin, mangler. Tilbake i Stockholm forbereder Andrée et nytt forsøk. Ekholm avstår imidlertid fra videre medvirkning, da han anser sikkerhetstiltakene utilstrekkelige. Andrée erstatter ham med den unge ingeniøren Knut Freankel. Fysikeren Strindberg står imidlertid ved sine ord. Ikke engang hans forlovelse med Anna Charlier får ham til å forandre mening. Også Andrée er bundet til en kvinne, men Gurli Linder - som er gift mor til to barn - vet at hun ikke kan få den avholdte mannen på andre tanker. Den 18. mai 1897 går Andrée, Strindberg og Fraenkel ombord på kanonbåten "Svensksund" som skal føre dem til startplassen, Danskøya på nordvestre Spitbergen. Ballonghuset som ble oppført året før er fremdeles i god stand, og tiden for forbredelser kan på denne måten forkortes vesentlig. Så begynner den enerverende ventingen på vinden.
Den 11. juli er tiden inne. Balllongen "Ørnen" stiger, men nesten umiddelbart etter starten trykkes den ned igjen av en kastevind. Flere slepetau løsner, og for å kunne stige, blir de tvunget til å kaste dyrbar ballast. Dermed blir ballongen så godt som umanøvrerbar. Allikevel fortsetter de.
Men deres optimisme stilles på en hard prøve. Etter 65 timer gir de opp, og ballongen synker ned på isen, 80 mil fra polen, og mer enn 30 mil fra fastlandsisen. De begynner vandringen mot Frans Josef Land, et vidstrakt, uutforsket område. Men strømmene under isen er sterkere enn beregnet. På en uke kommer ikke mennene nærmere målet enn 2,5 kilometer, bare en brøkdel av strekningen. De beslutter å gi opp Frans Josefs Land og la seg drive med isen mot syd. Nå og da skyter de en isbjørn som erstatning for provianten de har mistet.
Fraenkel får innimellom sterke magesmerter, og Strindberg er nå så svak at man må gi opp tanken på å fortsette. Når de kommer nærmere Kvitøya, bestemmer de seg for å overvintre der. Øya, som er dekket av en kjempestor isbre, har bare en smal landremse langs stranden. Strindberg er den første som her finner sin grav.
I 1930 fant besetningen på et norsk fartøy restene av leiren og etter hvert også likene av de tre mennene.
(Fra filmens programhefte)