INNHOLD:
Hvilken frihet har man egentlig i et vestlig demokrati. Hovedpersonen anser den som meget liten. Han opplever seg selv som gjennomsensurert og kneblet. Ottar er en av de gjenlevende blomsterbarn fra slutten av 1960-tallet, som de siste årene har brukt mesteparten av sin tid og arbeidskraft på å forsøke å forhindre at de verste tabber blir gjort til virkelighet. Hans tålmodighet er i ferd med å ta slutt.
På grunn av hans kompromissløse stilingstagen og ofte rabiate livsførsel havner han i den ene håpløse situasjonen etter den andre. Han prøver å røve sitt liv tilbake fra dem som har stjålet det fra ham, men maktmennesker får stadig tak i Ottar og benytter seg av sin rett til å ordinere forskjellige former for straff - noen ganger kalt behandling.
Det handler om den angst et følsomt menneske ofte har i vårt fremmedgjorte bysamfunn. Noen mennesker opplever ikke en slik angst, andre greier å leve med den. Noen flytter ut på landet, andre blir lovbrytere, noen blir gale i klassisk forstand, andre igjen blir terrorister, og noen slår bare plutselig ned et menneske de rent tilfeldig møter på gaten - avhengig av personlighet og politisk standpunkt.
Det handler om menneskers motstandskraft og utholdenhet i håp om en gang å få lov til å sprøyte nytt liv i seg selv og andre. Ottar protesterer mot riving av bevaringsverdige hus, tiltagende voldsmentalitet innenfor politiet, mennesker stereotype vanetenkning, fastlåste og ekstreme politiske holdninger og - fremfor alt - psykiatriens fallitt ved å dope ned aggressive pasienter. Overfor et slikt menneske trer samfunnets forsvarsmekanismer i kraft, og de forskjelligste straffe- og behandlingsformer blir satt ut i livet under påskudd av å helbrede eller forandre. Det er utrolig mange som har som arbeide å prøve å gjøre Ottar til et passivt, aksepterende menneske som de fleste av oss andre.
(Fra filmens programhefte)