INNHOLD:
Torvald driver en liten landsens bussrute på tvers av alt som har med nymotens fart og effektivitet å gjøre. Bussen hans er en 1923-modell, og selv er han så gammeldags at han har god tid. Han gjør folk tjenester i øst og vest langs ruta, og han glemmer som regel å ta betalt for skyssen. For han må være sjelesørger, kyllingvokter, kvakksalver, regnelærer, barnepike, dyrebeskytter, han knyter fletteband den ene dagen og skiller slåsskjemper den neste, han er doktor og visergutt, profet og lensmannsdreng. Derfor holder han ikke akkurat fast rute; han er fremme ved endepunktet alt ettersom hvor mye han har å henge fingerene i underveis. Sånt er jo ikke moderne lenger. Og dette ergrer herredskontorsjef Fjell-Olsen grenseløst, for han har tilbud fra det store utabygds busselskapet om å overta ruta med strømlinjet materiell og rutepresisjon, og dette får han herredsstyret med seg på, for ingen tør gå imot framskrittet må vite.
Men det tør jordmor Klara og lensmannen Haugen. De skjønner bedre enn noen hva Torvald betyr for store og små. Striden starter over Torvalds hode med debatter i herredstyret - inntil en småjente løper inn i hjulene på bussen og havner på hospitalet. Torvald tar seg så nær av uhellet at han skrur skiltene av bussen og leverer dem til lensmannen. Nå kan de som vil ha strømlinjer få sin vilje, for selv vil han ikke sitte ved rattet mer, men vil dra hjem til Måsabygda der han kommer fra. Og dette er iallefall de tre måsabjønnene tilfreds med, tre luringer som lever av måseplukking og krypskytteri. De vil ha Torvald til hjembygda, for der plages de hverken av prest eller fut eller doktor eller lærer, så der får han det fredelig og godt.
Da våkner bygda til dåd. Anført av Jordmor Klara går mannfolk og kvinnfolk til storm på herredstyret hvor alle er så lure at de lurer seg sjøl. Klara holder en flammende gardinpreken for representantene og spør dem hva framskrittet er. Er det strømlinjer eller er det Torvald og alle som likner Torvald? Hun smeller demonstrasjontogets ultimatum i bordet foran sin egen ektemann, ordfører Tallerud, og seirer totalt. Men seieren kommer i ellevte time for Torvald er allerede underveis til Måsbygda med flyttelass og vet ikke at det er vedtatt å bevilge penger til ny buss til ham og ingen annen, og at han skal kjøre den akkurat som han pleier til glede for store og små. De flyr etter ham og forteller ham det. Så det ender godt. Framskrittet seirer fordi folk tok til vettet og skjønte at Torvald - bygdeoriginalen med god tid - var alt for mye menneske til at han noensinne kunne bli gammeldags.
(Fra filmens programhefte)