INNHOLD:
Moren til Albert blir satt inn for hjemmebrenning, og gutten blir anbragt hos Flugum, en bonde som bruker barna som slaver på sin jord. Alt første kvelden blir Albert satt i arbeide. Sammen med idioten Mathias blir han satt til å bære vann til det ringer til kvelds, og de andre guttene kommer slepende dødstrette hjem fra åkeren. Blant dem er lille Petter som stadig blir ristet fordi han veter seg i sengen, lille Jakob Drittgutt som aldri vil gi seg enda han er så tynn og spjælete, den staute rampegutten Lorang som kommanderer alle de andre, lille Emil som tegner engler og dyr med vinger på og mange fler. Flugum griper gjerne inn og plager guttene. Men kona til Flugum gjør også sitt, hun rister en av guttene til blods og avspiser dem med to små brødskiver når de kryper til køys om kvelden. Og barna til Flugum blir stelt og degget for på alle måter, slik at ulykken for de andre blir enda mer urettferdig. Men de vergeløse lever for at en forandring skal skje en dag. Albert forsøker å rømme, men blir tatt, og klarer så vidt å unngå pryl.
En dag kommer en ung pike til gården, hun heter Gunda, og da hun forteller Albert at hun skal ha barn, slutter de seg sammen i sin elendighet.
En dag kommer tilsynsmannen til gårds. Men han har varslet sin ankomst på forhånd, og alt han ser er derfor bare idyll. Det faller ham ikke inn å titte på de blåpiskede barneryggene. Og Albert gir opp, han og kameratene er dømt til å bli der til evig tid.
En av guttenes far som er sjømann dukker plutselig opp, og sønnen buser ut med all elendigheten. Og da faren får se sønnens mørbankede rygg, kommanderer han barna inn i bilen for å reise til Oslo for å klage til myndighetene.
(Fra filmens programhefte)