INNHOLD:
Grevinne Frida von Falkenstein får besøk av general von Mannheimer og hans datter Edith. Generalen er en gammel venn av grevinnens avdøde mann. Den unge greven, løytnant Werner von Falkenstein, kommer samtidig hjem på feriebesøk sammen med vennen baron Hugo von Langen. Både løytnanten og baronen blir forelsket i Edith. Hun velger den unge greven, som hun har elsket siden hun var barn.
Baronen blir bitter av avslaget han får både av Edith og av hennes far. Baronen reiser straks fra godset og sverger hevn, for han har et hevngjerrig gemytt. Det unge paret er altfor opptatt av sin egen lykke til å merke hans sinne, som skal få skjebnesvangre følger.
Seks år har gått. Edith er gift med greven og de har fått en datter. Baron von Langen har i mellomtiden hyklet vennskap med greven, og forsøkt å få ham med på spill og lettsindige utskeielser. Alle forsøkene har strandet, for greven har god karakter og stor kjærlighet til Edith. Til slutt klarer baronen likevel å lokke greven med på et spilleparti. Greven merker ikke at baronen spiller falskt, og greven taper store summer. I første omgang ergrer han seg over sin dumhet, som for første gang kaster skygge over samlivet med Edith. Han søker imidlertid revansj ved spillebordet, men taper igjen. Litt etter litt blir han en daglig gjest i offiserkassernen, og ender med å bli en lidenskapelig spiller.
Etter noen måneder har han fått en betydelig spillegjeld til baronen, og den gamle grevinnen finner fram en veksel på 120 000 kroner som hun betaler etter å ha bønnfalt sønnen om ikke å spille mer. En kort tid holder greven seg unna spillesalen, men faller igjen for fristelsen. Generalen har også fått vite om hans spillegalskap og forsøker å redde ham, men forgjeves. Til slutt presenterer demonen von Langen ham for sine vakre venninner, danserinnene Cleo og Estrelle. Greven blir forelsket i Cleo, som også bidrar til å ruinere ham. Hver gang han kommer hjem og møter Ediths blikk angrer han sitt lettsindige liv, men angeren varer kort.
Den gamle grevinnen advares av sin trofaste forvalter. Den unge greven bruker så store summer at han vil ruinere henne og seg selv dersom han ikke stopper. Grevinnen er fortvilet, men ser ikke annen utvei enn å betale for å redde æren.
Samme kveld er greven og baronen på karneval med venninnene. Greven blir stadig mer begeistret for Cleos skjønnhet. Da får baronen ideen å sende Edith et anonymt brev, som avslører mannens utroskap. Da Edith får brevet synker hun sammen. Hun forstår ikke at hennes elskede Werner kan gjøre noe slikt, og for ikke å leve i uvisshet følger hun bilen tilbake til karnevalet og kommer inn i ballsalen akkurat da Werner omfavner og kysser Cleo.
Werner oppdager Edith og styrter etter henne, men hun forsvinner i vrimmelen. Hun kjører tilbake, men går av før hun er kommet til slottet og kaster seg i sjøen. I mellomtiden har den gamle grevinnen og generalen funnet det anonyme brevet, og generalen haster avgårde for å finne datteren. Sjåføren forteller hvor hun gikk av og han rekker såvidt å redde henne fra å drukne. Han bærer henne til slottet og forlanger at den gamle grevinnen skal fortelle sønnen at Edith er død. De håper at sorgen kan gjøre ham til et nytt og bedre menneske.
Grev Werner kommer hjem og oppdager at sengen til kona er tom. Deretter får han beskjed av grevinnen at utroskapen har drevet Edith i døden. Han blir fortvilet og vil skyte seg, men hindres av moren, som minner ham om at han må leve for datteren. Han forbanner sin dumhet og bestemmer seg for at han ikke skal forlate hjemmet.
Ett år går og generalen mottar et brev fra den gamle grevinnen. Hun ber om at Edith må komme hjem igjen. Werner er blitt et nytt menneske, og har reist et monument i slottshagen til Ediths minne. Generalen svarer at Edith kommer når grevens onde demon, baron von Langen, er straffet. Generalen har i løpet av året skaffet opplysninger om at greven har vært offer for baronens hevngjerrighet. Generalen har også mistanke om at baronen er falskspiller. En dag dukker generalen opp i casinoet og avslører baronen, som utfordrer generalen til duell. Han aksepterer duellen for å hevne sin datter, og generalens kule dreper baronen.
Den unge greven og datteren befinner seg foran monumentet til Ediths minne og pynter det med blomster. Generalen nærmer seg med grevinnen og de to mennene forsoner seg. Generalen sier at grevens onde demon er død, at greven atter har vunnet generalens tillitt og at nå skal lykken vende tilbake. Grev Werner forstår ikke hva generalen mener, men hans hjerte stanser da han ser Edith nærme seg. Han faller på kne, strekker hendene bønnfallende mot henne og stammer fram en bønn om tilgivelse. Da hun atter ser på ham med det gamle kjærlige smilet og kysser ham og datteren, kjenner lykken ingen grenser. Men monumentet skal stå for å minne om lykkens forgjengelighet og mane til et alvorlig og pliktoppfyllende liv.