INNHOLD:
På tokt med Oslo Skoleskip "Christian Radich" sommeren 1947.
"Eg vil ikkje noko anna enn vera sjømann", sa fentenåringen Arne Helmer Olsen fra Hallingdal bestemt, da losoldermannen mente han fikk vel vente med sjømannsyrket til han fikk litt mere kjøtt på beina. Han veide jo bare 37 kilo!
Så får Arne mønstre på ombord i skoleskipet "Christian Radich" sammen med den lange trønderen og trekkspilleren Asbjørn Røstad, Oslogutten Odd Wagle og alle de andre fra nord, sør, øst og vest som også hadde bestemt seg for at sjømenn ville de bli.
Og gode sjømenn blir de på ferden over Nordsjøen, i Atlanterhavet og over Biscayabukten til den første landloven i Lisboa etter tre ukers seilas, og videre til Casablanca, Madeira, Azorene og hjem via Aberdeen.
Vi følger dem fra den første famlende klatringen i riggen, gjennom undervisningen i navigasjon, spleising og andre ting, rortørn i storm og stille, arbeid i bysse og maskin, skutevask og klesvask til frivakt med sang og spell og landlov på sørlige breddegrader der hortensiaen vokser vilt på grøftekanten og ananasen står tett utover jordene som potetgraset heime. Litt malurt er det i begeret og, selvsagt. Sjømannslivet er jo ikke bare herlighet og glede selv på et skoleskip. Blant annet er det noe som heter sjøsyke. Men det går over, og enkelte er jo så heldige som hallingen Arne. Han "kjende ikkje der kribla eingong". Kom ikke og si at den norske sjømannsstand ikke kan rekrutteres fra innlandet og!
Så etter tre måneders seilas entrer de fullbefarne sjøgutta opp og setter seil - homeward bound. Norskekysten kommer i sikte. En siste mønstring, og snart vil 100 nye, kjekke sjøgutter spres over verdenshavene - til ære for landet og flagget.
(Fra filmens programhefte)