INNHOLD:
To kvinner, med forskjellig barndom, med forskjellige tilhørigheter i samfunnet, og med forskjellige erfaringer i sitt voksne liv, havner på samme sykehusrom. Den eldste har operert bort livmoren. Den yngste har født et dødt barn. I sine sykesenger prisgir de ensomheten og seg selv. Det som har hendt må få verke ut av kroppen, finne sin forklaring i de liv de har levd - i barndom, ekteskap, jobb og omgivelser - for at ikke angsten også
i framtiden skal styre deres liv.
Men innsikten kommer sjelden med en gang for mennesker som har lært å frykte livet. Angsten kan virke for skremmende til å kunne forstås. Derfor svikter de hverandre, igjen og igjen, til tross for at de ikke vil det, til tross for den nærhet de kjenner.
For jo nærmere de kommer hverandre, jo tydligere blir ulikheten dem imellom. Og jo klarer ulikhetene trer fram, jo større betydning for tilhørigheten i samfunnet. Og jo viktigere tilhørigheten i samfunnet blir, jo større blir kravene på å gjennomskue alle falske forsvar - for å bevare nærheten til hverandre.
De den eneste utveien til slutt synes å være å skille lag, driver imidlertid kroppens egen logikk fram et sammenbrudd av alt forsvar.
(Fra filmens programhefte)