Plakatsamlingen ved Nasjonalbiblioteket er en unik, men noe ufullstendig samling som i det vesentlige dekker årene fra 1860 og frem til i dag, selv om det pr. definisjon eksisterer norske plakater allerede fra 1720-årene.

Fra 1880 til 1970 er tilfanget omtrent det samme som biblioteket mottok fra 1970-1990. Plakatene mottas etter Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument av 9. juni 1989. Alle som trykker, utgir eller importerer plakater har plikt til å levere inn eksemplarer av plakatene i medhold av denne loven. Etter 1990 er det mottatt gjennomsnittlig 750 plakater pr. år gjennom denne ordningen.
To typer plakater er lagt til spesialsamlinger i Nasjonalbiblioteket: illegale motstandsplakater i Krigstrykksamlingen ( "Nazisme og motstandskamp"), og teaterplakater i Teaterhistorisk samling.

For å verne gamle plakater av kulturhistorisk verdi mot unødvendig slitasje samt gjøre disse tilgjengelig for allmennheten gjennom Internett, har man i 2004 påbegynt digitaliseringen av dette materialet. Pr. i dag er det digitalisert ca. 2000 plakater i Plakatsamlingen. I internbasen er det registrert 4394 plakater.

Bruk av samlingen
Man må regne med lengre ekspederingstid enn for katalogisert materiale da samlingen ikke er systematisert. Eventuell fremleggelse av plakater vil skje på spesiallesesalen. Ta gjerne kontakt for å avtale besøk.

Ved bestilling av materiale som er vernet etter Lov om opphavsrett til åndsverk må bestiller selv innhente brukstillatelse fra rettighetshaver/opphavsmann. Et verk er vernet når opphavspersonene lever, eller det er mindre enn 70 år siden opphavspersonene døde. Det kan være flere enn en opphavsperson til en plakat. Vernetiden beregnes etter den lengstlevende i slike tilfeller.

Kontakt / tlf. 23 27 61 97
Leder: Krystyna W. Andersen