Nasjonalbibliotekets Norsk-amerikanske Samling

Norsk-amerikansk Samling er resultatet av et langvarig samarbeid tvers over havet. Det gjelder både ideen og virkeliggjørelsen av den.

Professor Gisle Bothne skriver i Nordisk Tidende 1. februar 1923 en artikkel der han retter kritikk mot Universitetsbiblioteket, som i egenskap av nasjonalbibliotek burde ha vist større interesse for den norsk-amerikanske litteratur. Artikkelen slutter slik: “Herover hos os er interessen for den norske indvandrings historie bleven vakt i høi grad i de senere aar, og virkelig værdifulde bidrag til denne historie er blit leveret f.eks. af professor Theodore C. Blegen. Det vilde være bra om en mand som Blegen, som har alle betingelser for at drage frem af arkiverne i Norge det som har historisk værdi i denne forbindelse, kunde sendes over til Norge for at udføre dette arbeide, før vi feirer hundredaars-mindet i 1925 om den moderne norske indvandringshistorie. Og hvis den norsk-amerikanske afdeling i Kristiania blir oprettet i nærmeste fremtid, vilde den paa flere maader kunne bistaa ham i hans arbeide”.

Omtrent samtidig uttalte Stortingets universitets- og fagskolekomite følgende i anledning bibliotekets søknad om midler til å sikre seg det vesentligste av den norsk-amerikanske litteratur: “... Med den betydning emigrasjonen har hatt, ikke bare for det hele lands, men for hvert enkelt bygdelags og snart sagt for hver enkelt slekts historie og med tanke på de mange og sterke bånd som har knyttet og knytter utflytterfolket til det gamle land - er det naturlig og nasjonalt nødvendig å få den fyldigst mulig representasjon av den norskamerikanske bok- og tidsskriftavl ved vårt riksbibliotek ...”

Disse fagre ord, sitert etter bibliotekets årsberetning for 1921/22, hjalp imidlertid lite, og også neste års søknad om 1 500 dollars til å sende en medarbeider på studiereise til De Forente Stater, og 6 000 kr. til innkjøp av norsk-amerikansk litteratur ble avslått, til tross for at komiteen sterkt understreket at man ikke kunne vente lenge med å realisere planen. I 1925 ville nemlig emigrasjonen feire sitt 100 års jubileum.

De følgende årsberetninger kan bare fortelle om små fremskritt: supplering av bygdelagsskrifter og abonnement på 8 aviser. Etter to år er tallet på bøker i den norsk-amerikanske katalogen bare 250 bind.

I september 1926 kunne man endelig sende daværende bibliotekar Thor M. Andersen til Amerika med stipendium fra Norge-Amerika-Fondet for å registrere norsk-amerikansk litteratur. Resultatet ble en tilvekst på 490 bøker og omfattende bibliografiske opptegnelser.

I 1946 ble Andersen utnevnt til sjef for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek, men ga ikke av den grunn opp planen om å få utgitt sitt store bibliografiske materiale. Takket være den kontakt som var etablert med norsk-amerikanske institusjoner og privatpersoner kom en god del av den løpende norsk-amerikanske bokproduksjonen til Universitetsbiblioteket. Men fremdeles kunne vi ikke være sikre på å eie den eldre delen av litteraturen noenlunde komplett. Og dette kildestoffet kunne stå i fare for å forsvinne.

Det var derfor en kjærkommen hjelp da en rekke kjente menn derover i 1951 offentliggjorde et opprop om innsamling av den norsk-amerikanske litteraturen, i første rekke bygdelagsskrif tene. Drivkraften i denne komiteen var vår generalkonsul i Minneapolis 1946-62, Thorgeir Siqveland, som ledet det praktiske arbeid på en energisk og effektiv måte. Like til sin død i 1974 var han interessert i samlingen og i å aktivisere sine mange forbindelser.

I 1958 ble det dannet enda et organ for innsamlingsarbeidet, Den Norsk-amerikanske Litteraturkomite, ledet av dr. Alf M. Eikaas. Ved hjelp av sine kontakter har denne komiteen arbeidet med iver for det samme formål.

Fra forskjellige kilder er således kasse på kasse blitt seilt over havet og har funnet sin havn i den norsk-amerikanske samlingen, som formelt ble opprettet i 1958. Fremdeles står noe av den eldre litteraturen i andre bokmagasiner, men den vil etter hvert bli overført. Alt er imidlertid registrert i en spesiell kortkatalog, som har både en systematisk og en alfabetisk del.

Her finner vi da litteratur som belyser de norske emigranters historie og virksomhet: beskrivelse av innvandringsmiljøet i skjønnlitterær form, av det religiøse og sosiale liv, biografi, slektshistorie og lokalhistorie.

Til å begynne med ble bare bøker utgitt i Amerika av norsk-amerikanske forfattere inkludert, men i de senere år har man begynt å registrere tidsskriftartikler og også litteratur om utvandringen utgitt i Norge.

Vi vet at det enda mangler en god del, bøker, tidsskrifter og ikke minst norsk-amerikanske aviser. Vi får håpe at vinden vil blåse over Atlanteren også etter jubileet, så vi ikke må vente på at et tredje jubileum skal skape ny blest om saken.

Den foreliggende bibliografi er ikke en komplett fortegnelse over den norsk-amerikanske litteraturen. Den er begrenset til det som finnes i vår norsk amerikanske katalog, ja til utvalgte deler av den. Og som nevnt har det ikke blitt tid til å gjennomgå alt det vi eier av tidsskrifter og årbøker. Likevel fant biblioteket det ønskelig å gi dette bidraget til feiringen av 150 årsjubileet slik det her foreligger. Kanskje vil det glede de mange givere å se at vi har arbeidet med stoffet så godt som det har vært mulig i en tid med knappe ressurser og med økende krav fra alle hold.

Vi retter en takk til universitetsbibliotekar Johanna Barstad som har redigert denne bibliografien. Ennå er her rike kilder å øse av, og de sprudler stadig. Oppgaven blir derfor ikke avsluttet i overskuelig fremtid. Det er både en glede og en forpliktelse å kunne konstatere dette i jubileumsåret for den norske utvandring til Amerika.

Asbjørn Wessel Nyhagen
fung. Overbibliotekar

Erling Grønland
Førstebibliotekar