logo kart Lenker Bibliografier Film og lyd Foto og trykk Amerikabrev Artikler og bøker Tidslinje


  Bibliografier


 

Forord

Denne bibliografien er en ajourført utgave av den som sto i tidsskriftet HEIMEN 3/1994. Tidsavgrensningen er satt ved 1975 fordi det var i dette året at Johanna Barstads bibliografi over Universitetsbiblioteket i Oslos (UBO) samling for dette emneområdet (kalt Norsk-amerikansk samling) kom ut med tittelen Litteratur om utvandringen fra Norge til Nord-Amerika. UBO utga bibliografien i forbindelse med den store markeringen i 1975 av norsk utvandring til Amerika. Bibliografien er ikke fulldekkende for det som har kommet ut av litteratur inntil 1975 selv innen dette geografiske området, men samlingen bygges stadig ut med både nytt og eldre materiale.

En omfattende database, Nordmenn i Amerika (TMA) er tilgjengelig på Internett på følgende adresse: http://www.nb.no/baser/tma/

Denne bibliografien består av over 55.000 referanser til bøker, tidsskriftartikler, avisnotiser, m.m. skrevet av og om norske emigranter i perioden 1825–1930. Opplysningene ble innsamlet av universitetsbibliotekar Thor M. Andersen (1897–1979) gjennom en årrekke, og de er blitt overført til edb under redaksjon av Universitetsbibliotekar Faith Ann Sevilä i samarbeid med Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo. En videre utbygging av databasen vil bli gjort fra 1930 og fram til i dag. Det må nevnes at Amerikansk institutt, Universitetet i Oslo, i 1982 utga en prøve fra TMA-samlingen med referansen Thor M. Andersen: Norge i Amerika. Bibliografiske samlinger. Utgivelsen fikk også den engelske tittelen Norway in America. Bibliographical Collections. Den er på 89 sider og omfatter registreringene under bokstaven A. Norsk-amerikansk samling og TMA-basen er nå del av Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo.

Den annoterte bibliografien jeg presenterer her, vil heller ikke være noen samlet bibliografi over det som er kommet ut fra 1975; til det er emnet for omfattende. Men den vil prøve å få en oversikt over det viktigste som er skjedd på det utvandringshistoriske området, både i lokalhistorisk og forskningsmessig sammenheng. Jeg vil også ta med engelskspråklig litteratur, idet mye forskning og annen utgivelse gjøres i USA og andre land omkring norsk og skandinavisk utvandring/innvandring. Noe skjønnlitteratur vil også bli inkludert.

Jeg starter min gjennomgang med året 1975 på grunn av den spesielle oppmerksomheten som var forbundet med markeringen av 150 år med norsk utvandring. Dessuten fikk ikke Johanna Barstad med seg all litteraturen som kom dette året.

Mitt hovedkriterium for litteraturen som omfattes av bibliografien, er at det skal være enkeltstående publikasjoner, herunder kildeserier, hovedoppgaver og doktorgradsavhandlinger, i den grad jeg har fått kjennskap til dem. Tidsskrifter er tatt med i den forstand de har som mål å behandle norsk utvandring, eller de vier enkeltnumre til dette temaet. Tidsskrift- og årbokartikler er ikke tatt med, fordi det ville ha sprengt rammen for denne bibliografien. Men det er et arbeid som venter på å bli gjort.

Grunnlaget for bibliografien hviler i hovedsak på UBOs bokdatabaser og på de bibliografiske oversiktene i utgivelsene til The Norwegian-American Historical Association (NAHA). I tillegg kommer publikasjoner jeg har fått kjennskap til via andre kilder.

Stoffet er i hovedsak ordnet kronologisk under hvert kapittel, unntatt der hvor det er naturlig å gruppere flere bøker sammen. Det vil sikkert være flere meninger om de kategoriene jeg har satt opp, om kategorier som mangler og om den plasseringen som er foretatt av enkelte publikasjoner. Mange vil nok også savne et navneregister. De valgene som er gjort, er truffet ut fra arbeids- og tidsmessige hensyn.

Jeg setter ellers pris på å bli gjort oppmerksom på feil og utelatelser, slik at eventuelle senere utgaver blir så korrekte som mulig.

Til slutt vil jeg takke NAHA-Norge og Norsk Utvandrermuseum for at de gjorde det mulig å gi ut denne bibliografien. En spesiell takk rettes til Ingeborg Kongslien, David Mauk og Dina Tolfsby for all hjelp med manuskriptet.

Trondheim, mai 1999
Jostein Molde

Utvandringsminnet 1975

I 1975 var det 150 år siden den organiserte utvandringen startet fra Norge, foranlediget av “utvandringens far”, Cleng Peerson, fra Tysfjord i Rogaland, som hjalp et 50-talls personer til å emigrere det året med sluppen Restauration. Selv var han ikke med dette skipet, da han hadde reist over året før. Mye er blitt skrevet om Cleng og om dette første emigrantfølget, men i 1975 kom det ut en hel del annet stoff omkring utvandringen i sin alminnelighet. Mye av dette var i form av artikler – som jeg ikke vil befatte meg med her – men en del bøker ble også utgitt.

Det vil være naturlig å starte med Ingrid Semmingsens bok Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika (H. Aschehoug & Co.). Boka er basert på hennes pionerarbeid Veien mot vest, i to bind (1941 og 1950), og den ble senere utgitt på engelsk som Norway to America. A History of the Migration (University of Minnesota Press, 1978).

Den kjente norsk-amerikanske språkforskeren Einar Haugen fikk dette året utgitt på nytt Norsk i Amerika

(J. W. Cappelen). Første utgave kom allerede i 1939 (Cappelen), og gjengir seks foredrag Haugen holdt ved Universitetet i Oslo høsten 1938. Boka tar for seg den utviklingen det norske språket har gjennomgått blant utvandrerne og deres etterkommere, på veien mot assimilasjon i det amerikanske samfunnet.

En samling emigrantviser kom også dette året, utvalgt og kommentert av Svein Schrøder Amundsen og Reimund Kvideland. Samlingen heter Emigrantviser og kom som nr. 115 i serien Norsk Folkeminnelags Skrifter (Norsk Folkeminnelag/Universitetsforlaget). Boka er det første større utvalg av emigrantviser som er utgitt i Norge. I alt 65 viser er tatt med, mange med noter.

Lokalhistorikeren Einar Hovdhaugen fra Ringebu kan stå som representant for all den lokalhistoriske litteraturen som kom dette året, idet han var redaktør for boka Gudbrandsdal og Amerika: 150-årsjubileet for den norske utvandring til Amerika 1825–1975 (Dølaringen boklag). Den inneholder også en engelsk oversettelse.

Her vil jeg også nevne Erik Byes bok Veien har ingen ende (Cappelens forlag), selv om den kom ut først i 1976. Men boka bygger på Byes manuskript til 150-årsminnefesten for norsk utvandring i Carnegie Hall, New York, i oktober 1975. Boka ble også utgitt på engelsk (1978 og 1986) under tittelen Blow, Silver Wind: A Story of Norwegian Immigration to America. Den inneholder sanger og dikt, og disse ble også utgitt på LP-plate. Illustrasjonene er ved Karl Erik Harr.

Alfred Hauge: Gjennom Amerika i emigrantspor (Lu-Mi). Hauge har i samarbeid med Reier Herikstad forsynt boka med 32 fargebilder. Dette er en revidert utgave av boka Gå Vest – Gjennom Amerika i emigrantspor, som kom i 1963. Den er basert på tre reiser Hauge gjorde, i 1962, 1971 og 1972, og innholdet er ordnet etter hver reise. Hovedingrediensen er historien om Cleng Peerson og sluppefølget i 1825.

Dette året kom også De som dro ut, en artikkelsamling redigert av Lars Chr. Sande (Dreyer). Den handler om enkeltpersoner, vesentlig fra Rogaland, hvorav noen skapte seg et navn i Amerika. Boka er rikt illustrert. Den kom senere ut på engelsk som Norsemen Follow the Trail (Stavanger 1986).

Kampanjer for å samle inn bilder og Amerikabrev ble iverksatt mange steder i 1975, og et resultat av dette var boka Brevet hjem. En samling brev fra norske utvandrere, samlet og redigert av Per Jevne (Adresseavisens forlag, 1975). De fleste brevene kommer fra utvandrere fra Trøndelag.

Gjenopptrykk av klassiske utvandrerromaner kom også dette året og senere, som Ole E. Rølvaags kjente verk fra 1920-åra, I de dage (1924/1975), Riket grunnlegges (1925/1978), Peder Seier (1928/1978), og Den signede dag (1931/1978), nå på Bokklubben. Dessuten ble Alfred Hauges bøker om Cleng Peerson utgitt på engelsk.

På amerikansk side kom det også ut en del bøker dette året, selv om ikke alle kom som et resultat av 150-årsmarkeringen. Ei bok som var rettet mot markeringen, var They Came from Norway. A Sesquicentennial Review (New York), redigert av Erik J. Friis. Den inneholder artikler skrevet av fagfolk. Nevnes kan også Norwegian-American Sesquicentennial 1825–1975 (Minneapolis), redigert av Paul E. Foss, ei bok som er mer populærhistorisk i form og innhold. Videre kan også tas med The Fox Valley Norwegian-American Sesquicentennial, 1825–1975, (Ottawa, Illinois), redigert av Lester Severseike, som handler om Cleng Peerson, sluppefølget i 1825 og settlementet i Fox River.

En av de mer faglige markeringene dette året var en konferanse i Duluth, Minnesota, som resulterte i publikasjonen Norwegian Influence on the Upper Midwest (Duluth 1976). Den er redigert av Harald Næss.

Generelle oversiktsverk

Bøker under denne kategorien behandler norsk utvandring i sin helhet og over et bredt spekter. Bøker som er skrevet ut fra et nordisk perspektiv, er også tatt med.

Vi har ovenfor allerede nevnt Ingrid Semmingsens bok Drøm og dåd ..., som også hører til i dette avsnittet. Arlow W. Andersen kom samme året med si bok The Norwegian-Americans (Twayne Publishers, Boston). Det nordiske perspektivet er tatt vare på i Nordic Population Mobility. Comparative Studies of Selected Parishes in the Nordic Countries 1850–1900. A Collective Work of the Nordic Emigration Research Project (“American Studies in Scandinavia”, vol. 9, Universitetsforlaget 1977), redigert av Bo Kronborg, Thomas Nilsson og Andres A. Svalestuen.

Odd S. Lovoll: Det løfterike landet (Universitetsforlaget 1983), utgitt også i Amerika med tittelen The Promise of America. A History of the Norwegian-American People (University of Minnesota Press og NAHA, 1984). Denne boka omfatter hele den norske utvandringen fra dens begynnelse i 1825, med vekt på livet i Amerika. Dette er en historie om den norske innvandrerkulturen i all dens bredde, om kirkelige og religiøse forhold, om pressens innflytelse, om politikken, om livet i byen og på landet, om de frivillige organisasjonene og om dagens situasjon med norsk-amerikanernes søken etter sine røtter. Boka er rikt illustrert og regnes som det mest omfattende oversiktsverket om norsk utvandring siden Semmingsens bøker. Høsten 1997 kom den i ny utgave på norsk, der nyvinninger i historiefaget er bakt inn i teksten og der historien om den norske utvandringen er ført fram til våre dager. Ny utgave på engelsk kom ut i 1999.

Gulbrand Loken: From Fjord to Frontier. A History of the Norwegians in Canada (McClellan and Stewart Ltd., 1980). Norsk innvandring til Canada begynte ikke i noe større omfang før etter 1900, men Loken ser også på de tidligste forsøkene på kolonisering og bosetting, da i hovedsak som en forlengelse av innvandringen til USA. Han foretar en kronologisk gjennomgang av norsk innvandring til Canada og ser den i sammenheng med samtidig kanadisk historie. Men han går også inn på nordmennene som en etnisk gruppe og på dens utvikling fram til våre dager. I framstillingen gjør Loken i stor grad bruk av sitater for å la leserne selv trekke sine konklusjoner.

Hans Norman og Harald Runblom: Transatlantic Connections. Nordic Migration to the New World after 1800 (Norwegian University Press, 1987). De to forfatterne har delt boka mellom seg. Norman skriver om landene de forlot og selve utvandringen, mens Runblom fordyper seg i landene de kom til (USA og Canada, med et sideblikk på Sør-Amerika). Perioden boka omhandler er 1825–1930, og boka er et resultat av et lenge følt savn etter en syntese i den nordiske utvandringsforskningen.

En konferanse som ble holdt i 1983 i Danmark, resulterte i rapporten From Scandinavia to America. Proceedings from a Conference held at Gl. Holtegaard (Odense University Press, 1987). Den er redigert av Steffen Elmer Jørgensen, Lars Scheving og Niels Peter Stilling. Bak utgivelsen står The Danish Emigration and Research Group of the University of Copenhagen og Byhistorisk Arkiv for Søllerød kommune. Tre av artiklene kan sies å omhandle norsk utvandring, skrevet av Harald Næss, Arnold Strickon og Dorothy Burton Skårdal, helt eller delvis.

Briant Lindsay Lowell: Scandinavian Exodus. Demography and Social Development of 19th-Century Rural Communities (Westview Press, 1987). Lowell går her inn på utvandringen fra Sverige og Norge, og sammenligner forløpet av denne i de to landene. Den norske delen dekker perioden 1876–1905, m.a.o. de årene da masseutvandringen foregikk, mens den svenske er fra årene 1881–1900. Omfattende statistiske analyser er brukt for å belyse utviklingen i utvandringen og finne forklaringer på den. Boka bygger på hans doktorgradsavhandling i sosiologi fra Brown University i 1985.

Et annet nordisk perspektiv finner vi i An African Alternative: Nordic Migration to South Africa, 1815–1914, skrevet av Eero Kuparinen (Finnish Historical Society, Helsinki, 1991. Studia Historica 40). Dette er Kuparinens doktorgradsavhandling. Av norsk interesse er den norske utvandringen til Natal. En topografisk statistikk for hvert land viser at 1553 personer fra Norge reiste til Sør-Afrika i tidsrommet, 1430 fra Sverige, 1400 fra Danmark og 1169 fra Finland.

Det må nevnes at en klassiker i norsk innvandringshistorie er blitt trykket opp på nytt, i faksimilekopi. Det er George T. Floms A History of Norwegian Immigration to the United States: From the Earliest Beginning down to the Year 1848 (Heritage Books, 1992). Den ble første gang utgitt i 1909.

The Center for Nordic Studies ved University of Minnesota, Minneapolis, utgir en publikasjonsserie basert på seminarforedrag. Den heter vanligvis The Nordic Roundtable Papers, men har i foreliggende utgave (volumes 13–14, July 1993) serietittelen The Nordic Conference Papers. Foredragene er, med ett unntak, fra et seminar i 1992 holdt i regi av the Society for the Advancement of Scandinavia Studies (SASS). Selve publikasjonstittelen er Out of Scandinavia. Essays on Transatlantic Crossings of Cultural Boundaries, og er redigert av Poul Houe. Innholdet kan grupperes under skandinavisk-amerikansk kultur og litteratur, med bidrag som angår norsk utvandring fra Ann M. Legreid, Øyvind T. Gulliksen og Peter Thaler.

Skriftet Migrasjon i Norden er redigert av Aud Mikkelsen Tretvik og utgitt 1997 av Foreningen Norden, Oslo. Denne publikasjonen er basert på et seminar som var en del av prosjektet Nordliv (1995–97) og som hadde historieformidling og historiedidaktikk som formål. Foredragene som er presentert i skriftet, tar for seg både utvandring fra og innflytting til Norden. De mest relevante i vår sammenheng er skrevet av Sølvi Sogner (om norske tjenestejenter i Holland på 1600- og 1700-tallet) og Sune Åkerman (en oversikt over nordisk utvandring).

En bok jeg velger å plassere i denne kategorien, er oversettelsen av Ole Edvart Rølvaags bok Omkring Fædrearven, som ble utgitt i 1998 av NAHA under tittelen Concerning Our Heritage. Solveig Zempel har oversatt boka til engelsk og skrevet en lang innledning.

Den siste boka her er Odd S. Lovolls dyptpløyende studie over det norsk-amerikanske samfunnets historie etter andre verdenskrig og fram til våre dager. Tittelen er The Promise Fulfilled: A Portrait of Norwegian Americans Today, og boka forelå i oktober 1998, med University of Minnesota Press som utgiver. Norsk utgave utkom på forlaget Vett og Viten i Oslo i oktober 1999. Vekten er lagt på samtidshistorie, der informasjonen i stor grad er samlet inn ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse og av intervjuer foretatt under besøk på utvalgte steder i 30 stater. Tittelen henspiller på hans tidligere bok The Promise of America, og sentrale problemstillinger i hans nye bok er hvordan det gikk med de norske innvandrerne og deres etterkommere og om de fikk oppfylt sine forhåpninger til det nye landet.

Spesialstudier

Under denne overskriften har jeg valgt å samle bøker som tar for seg mindre deler av norsk utvandring, men også bøker som følger utvandrerne til et bestemt sted.

Som resultat av et seminar i Minneapolis i 1973 om skandinavisk-amerikanske forhold, ble foredragene og diskusjonene utgitt i publikasjonen The Scandinavian Presence in North America, redigert av Erik J. Friis (Harper’s Magazine Press, 1976). Seminaret var inntil da det største i sitt slag, med eksperter på mange områder innen forskning, religion, undervisning og samfunnsliv.

Odd S. Lovolls Bygda i den nye verda. Dei norsk-amerikanske bygdelaga (Det Norske Samlaget, 1977) er en omarbeidet og forkortet versjon av hans bok A Folk Epic: The Bygdelag in America (NAHA 1975). Begge er kommet som resultat av hans doktorgradsavhandling fra 1973 (University of Minnesota, Minneapolis).

The State Historical Society of Wisconsin utga en rekke oversikter over innvandringen til staten i forbindelse med feiringen i 1976 av den amerikanske revolusjon. En av disse oversiktene heter Norwegians in Wisconsin (1977), og er skrevet av Richard J. Fapso. Han bygger framstillingen på arbeidene til Theodore C. Blegen, Einar Haugen og Carlton C. Qualey. Heftet er illustrert med gamle bilder, bl.a. tatt av den kjente fotografen Andrew Dahl (1844–1923) på 1870-tallet, og et godt kart over fordelingen av nordmenn i staten i 1890.

Økonomen Thorvald Moe framla i 1970 en doktorgradsavhandling han kalte Demographic Developments and Economic Growth in Norway, 1740–1940: An Econometric Study (Stanford University). Han så bl.a. utvandringen som en arbeidsmarkedsmekanisme, der lønn var en viktig variabel, både i avsenderlandet og i mottakerlandet. I vår sammenheng har hans studie relevans fordi den ble utgitt av Arno Press, New York, i 1977.

Arnfinn Engen (red.): Utvandringa – det store oppbrotet (Det Norske Samlaget, 1978). Dette er en samling artikler skrevet i hovedsak av unge norske forskere om bakgrunnen for utvandringen, med hovedvekt på å finne ut hvorfor folk reiste og hvem de var. Flere av artiklene er basert på hovedfagsoppgaver i historie.

Hjalmar Rued Holands klassiske bok Den siste folkevandring. Sagastubber fra nybyggerlivet i Amerika, som først kom i 1930 (H. Aschehoug & Co.), ble i 1978 oversatt til engelsk og utgitt av Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls, Sør-Dakota, under tittelen Norwegians in America: The Last Migration. Bits of Saga From Pioneer Life.

Gertrude Tingelstads bok Scandinavians in the Silverton County: Their Arrival and Early Settlement (Corvallis, Oregon, 1978) handler for det meste om norske innvandrere og deres etterkommere.

I mai 1975 ble det holdt en konferanse i Oslo om skandinavisk utvandring til Amerika, arrangert av Nordic Association for American Studies. Først fem år senere kom den trykte rapporten, redigert av Ingrid Semmingsen og Per Seyersted: Scando-Americana: Papers on Scandinavian Emigration to the United States (American Institute, University of Oslo, 1980).

Jorgen Dahlie: A Social History of Scandinavian Immigration, Washington State, 1895–1910 (Arno Press, 1980). Dette er en trykt utgave av Dahlies doktorgradsavhandling fra 1967 i amerikanske studier ved Washington State University. Hovedtesen er at de skandinaviske immigrantene ikke opplevde noe større kultursjokk ved å komme til staten Washington. Han bygger tesen i hovedsak på de skandinavisk-språklige avisene i perioden, foruten på samtidig litteratur og annet materiale. Immigrantene arbeidet bevisst for å bli integrert i det amerikanske samfunnet.

Den første verdenskrig skapte problemer for såkalte bindestreksamerikanere, dvs. innvandrere generelt, men tysk-amerikanere spesielt. Hvordan de norske innvandrerne opplevde det har Carl H. Chrislock skrevet om i Ethnicity Challenged: The Upper Midwest Norwegian-American Experience in World War I (NAHA 1981).

Odd Magnar Syversen: Norge i Texas. Et bidrag til norsk emigrasjonshistorie (Stange historielag, 1982). Syversen har her hatt hjelp av Derwood Johnsen i en del av arbeidet. Boka inneholder en kronologisk fortegnelse over emigrantene til Texas ca. 1835–1900, med biografier og etterslektstavler over mer enn 2000 personer. Dette gjelder i all hovedsak utvandrere fra Hedmarken og Agder.

Martin Nag har forfattet boka Det indre lys. Strand-kvekerne – deres nærmiljø i Ryfylke og i Amerika (Kvekerforlaget 1983). Med sin inngående lokalstudie utvider Nag den kjennskapen vi har til kvekerne på 1800-tallet og den forbindelse de hadde til den tidlige utvandringen til Amerika. Boka inneholder også et engelsk sammendrag og et navneregister.

Christen T. Jonassen har i en sosiologisk studie sett nærmere på Value Systems and Personality in a Western Civilization: Norwegians in Europe and America (Ohio State University Press 1983). Ut fra materialet han undersøker (mest fra etterkrigstida) finner han å kunne trekke generelle slutninger om kulturelle forhold og personlighetstrekk. Fokus er på utviklingen av det norske verdisystemet og hvordan dette har virket inn på framveksten av den norske velferdsstaten, men Jonassen ser også på hvordan det samme verdisystemet gjør seg gjeldende blant nordmenn i Amerika.

Norsk utvandring til Australia og New Zealand har ikke fått så stor oppmerksomhet som utvandringen til Amerika. Det skyldes hovedsakelig det mindre omfanget den hadde. De mest kjente bøkene om dette emnet er vel Ingrid Semmingsens behandling av det i Veien mot vest, og Jens Lyngs Scandinavians in Australia, New Zealand and the Western Pacific (Melbourne 1939). I tillegg kommer noen få andre studier før 1975. I vår sammenheng skal først nevnes Allan T. Nilsons bøker Skandinaver i Australien (Emigrantinstitutet 1983) og Australien-studier: om svenskar och andra nordbor i Australien (Etnologiska Föreningen i Vestsverige 1988). Forfatteren Arvid Møller har også tatt for seg norsk utvandring til Australia i boka Australiafarere. Nordmenn som tok en annen vei (Cappelen 1986). Dette er en populærhistorisk framstilling av enkeltskjebner. Videre har vi Øystein Molstad Andresens Røtter. Emigranthistorie i sytten brev: norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år (Ansgar Forlag, 1988). Andresens bok er utgitt i forbindelse med Australias 200-årsjubileum i 1988 for den hvite bosettingen, selv om ingen norske kom dit så tidlig. Det er først fra midt på 1800-tallet at norsk utvandring setter inn, først og fremst gullgravere. Etter en kort innledning om den generelle norske utvandringen, går Andresen over til utvandringen på 1900-tallet, som han selv var en del av, og gir et bilde av denne utvandringen gjennom 17 intervjuer med mennesker som enten var utvandrere eller etterkommere etter norske utvandrere. Et hederlig forsøk på å lage en oversikt over nordmenn på New Zealand har resultert i publikasjonen Norwegians in New Zealand. A Register of Norwegians Naturalised in New Zealand 1858–1948. Dette arbeidet er gjort av John Parsons, Wellington, New Zealand, og ble utgitt i 1990. Kildene han har brukt er altså naturaliseringsprotokoller eller lister over innvandrere som ønsket å bli borgere av New Zealand. Han sier han vil arbeide videre med å skaffe en bedre oversikt. Publikasjonen inneholder en alfabetisert liste over mer enn 1000 nordmenn, med navn, alder, hjemsted i Norge (mange huller), yrke, bosted på New Zealand og registreringsdato. Det er også tatt med en kort bibliografi.

Etter denne avdelingen med litteratur om utvandringen til Australia og New Zealand, går jeg tilbake til den kronologiske gjennomgangen. Den spesialstudien jeg fortsetter med først, er Amerikabåtene, skrevet av Bård Kolltveit og utgitt som skrift nr. 44 av Norsk Sjøfartsmuseum (Oslo 1984). Dette er et opptrykk fra Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1983. Kolltveit skriver i første rekke om båtene til Den norske Amerikalinje, som gikk i trafikk fra 1913 til midt på 1960-tallet. Men han trekker linjer tilbake fra 1870-tallet og beskriver de første forsøk på å etablere norske og skandinaviske danpskipsselskaper for befordring av emigranter (Det Norsk-Amerikanske Dampskibsselskab, Thingvallalinien, Skandinavien-Amerika Linien).

Aage Engesæter kom i 1985 med publikasjonen “Rift om brødet”? Befolkning, ressursar og økonomi i Sogn 1801–1855 (Sogn og Fjordane distriktshøgskule. Skrifter 1985:3). Hans undersøkelse går mot påstanden om at den tidlige utvandringen fra Sogn skyldtes overbefolkning og Engesæter mener påstanden må nyanseres. Han analyserer materielle og demografiske forhold i området og ser nærmere på utvandringen.

Stein Hoff er forfatter av Drømmen om Galapagos. En ukjent norsk utvandrerhistorie (Grøndahl & Søn 1985). Dette er historien om norske forsøk på å kolonisere Galapagos-øyene i 1925–1926 og 1948. På det meste var det ca. 150 nordmenn der (1926), men allerede i 1929 var det bare ni igjen. De andre var reist tilbake til Norge eller til Sør-Amerika, Nord-Amerika, Australia eller Afrika. Men det finnes etterkommere i dag på Galapagos etter de som bosatte seg der. Boka inneholder også en fortegnelse over utvandrere og mannskap på de forskjellige ekspedisjonene.

En av de grundigste studiene av utvandringen fra ei norsk bygd må vel være Jon Gjerdes From Peasants to Farmers. The Migration from Balestrand, Norway, to the Upper Middle West (Cambridge University Press, 1985). Den er basert på hans doktorgradsavhandling fra 1982. Her er det ikke enkeltpersonene som står i sentrum, men deres handlinger som en gruppe. Gjerde gjennomgår først sosiale, økonomiske og befolkningsmessige forhold i Balestrand før utvandringen, og ser videre på selve utvandringsforløpet i detalj. Dernest hvor de typisk bosatte seg i Midtvesten, før han konsentrerer seg om det største settlementet, Norway Grove, like nord for Madison, Wisconsin. Her går Gjerde dypt inn i de lokale kildene for å finne ut hvor balestrandingene bodde i forhold til andre grupper, hvor stor andel de utgjorde av befolkningen der, hvem de giftet seg med og andre kulturelle trekk. I det hele tatt er stikkordet for boka “kulturell tilpasning”, fra et norsk miljø til et nytt og amerikansk miljø, selv om det begge steder dreide seg om et agrart miljø.

I forbindelse med en konferanse om byinnvandring til USA ble det utgitt en rapport med foredragene. Den fikk tittelen Scandinavians and other Immmigrants in Urban America: The Proceedings of a Research Conference October 26–27, 1984, og er redigert av Odd S. Lovoll (St. Olaf College Press, 1985). Her er det lagt vekt på bosetningsmønstre, arbeidsmuligheter, deltakelse i samfunnslivet og kulturelle og sosiale aktiviteter blant skandinaver og andre nasjonaliteter i de store byene.

Den skandinaviske bosettingen på den kanadiske siden av Detroit, Michigan, er behandlet av Joan Magee i A Scandinavian Heritage: 200 Years of Scandinavian Presence in the Windsor–Detroit Border Region (Dundurn Press 1985).

I anledning av 150-årsminnet for utvandringen fra Voss ble det i 1986 holdt et seminar for å markere dette. Foredragene ble samlet i boka Eit blidare tilvære? Drivkrefter og motiv i den tidlegaste utvandringa frå Hordaland og Sogn og Fjordane, redigert av Ståle Dyrvik og Nils Kolle og utgitt av Voss Folkemuseum (1986). Foredragsholderne er blant de mest kjente innen temaet, men også aktive lokalhistorikere har bidratt. Seminaret ville sette søkelyset på den tidlige utvandringa fra de to fylkene, og det var satt ei fremre grense ved ca. 1850. Foredragene avliver den seige myten om at det var nød og overbefolkning som drev folk til å utvandre, men at det heller var de ressurssterke som dro i denne perioden. Kanskje var det mangel på muligheter for sosial mobilitet i samfunnet på den tida som var en viktig årsak til utreiselysten? Hva betydde opplysning og religiøse og politiske faktorer? Hva med informasjon om hva det var som lokket i Amerika? Disse og andre spørsmål er sentrale i foredragene.

På bakgrunn av en konferanse i Uppsala i 1984 ble foredragene utgitt i publikasjonen Scandinavia Overseas: Patterns of Cultural Transformation in North America and Australia (Uppsala 1986, 2. utgave utgitt 1990).

En stort anlagt byhistorie er Odd S. Lovolls A Century of Urban Life. The Norwegians in Chicago before 1930 (NAHA, Northfield, 1988). En norsk koloni var etablert i Chicago allerede på 1830-tallet, og var således den tidligste bykolonien. På ett tidspunkt var Chicago den tredje største “norske by”. Denne studien er solid underbygget, selv om den er populært framstilt. Den bygger på både primærkilder og sekundærkilder, og framstillingen ser på det norske samfunnets indre liv, men også på dets samspill med byens øvrige befolkning. Boka fyller et lenge følt savn i historien om norsk bosetting i amerikanske byer. Den er rikt illustrert og har instruktive kart.

I denne sammenheng er det naturlig å nevne David C. Mauks bok The Colony that Rose from the Sea. Maritime Migration and Community in Brooklyn, 1850–1910 (Northfield, 1997). Denne boka er også utgitt av NAHA og er den andre i serien av studier om bykolonier i USA. Mauk bidrar her til et mer allsidig portrett av det norske Amerika på flere måter. Han dokumenterer hvordan Brooklyn-kolonien vokste fram gjennom sjømenns skjulte utvandring fra den norske handelsflåten, særlig i tidsrommet 1870–1920, men også senere, og legger fram en teoretisk modell for denne “maritime” utvandringen, der rømning i New Yorks havn bare er ett eksempel på et globalt fenomen. Boka viser at i løpet av en generasjon var kolonien egentlig et midlertidig oppholdssted for norske sjøfolk på gjennomfart. I den tiden drev filialer av institusjoner fra gamlelandet (som sjømannskirken) koloniens samfunnsliv. Ikke før i 1910 ble kolonien klart dominert av fastboende immigranter og deres talsmenn. Boka er, som Lovolls, rikt illustrert og forsynt med instruktive kart. Det skal også nevnes at boka er basert på forfatterens doktoravhandling fra 1990 (se nedenfor).

En studie med blikk på nyere tids norsk-amerikanske forhold, er Norwegian Farmers in the USA: A Contemporary Report based on the Stories of 36 Midwestern Families, skrevet av Reidar Almås og utgitt som rapport 5/1988 av Senter for bygdeforskning, Universitetet i Trondheim. Den kom som et resultat av forfatterens reise i Midtvesten våren 1988, nærmere bestemt i Nord-Dakota, Minnesota og Wisconsin. Hensikten var å undersøke de norsk-amerikanske farmernes overlevelsesstrategier, deres verdisystem og deres levevis. Konklusjonene han trekker er foreløpige.

I 1989 ble det holdt et utvandrerseminar i Vik i Sogn, og foredragene fra dette ble samlet i rapporten Amerika- feber: Om likskapar og ulikskapar i utvandringsmønsteret i Sogn og Fjordane (Komiteen for utvandringsseminaret i Vik, 1989), redigert av Kjell Bergfjord og Arne Luge Sæbø. Den direkte foranledningen for seminaret var at det var 150 år siden den første utvandringen fra Vik.

Ørnulv Vorren har tatt for seg Samer, rein og gull i Alaska. Emigrasjon av samer fra Finnmark til Alaska (Karasjok 1990). Denne samiske utvandringen skjedde i 1894 og 1898 og er lite påaktet, men det unike er at den kom som et resultat av en invitasjon fra den amerikanske regjering. Hensikten var å lære opp inuitene i reindrift og å etablere transport med rein i Alaska. Ca. 100 samer og 540 reinsdyr reiste fra Norge.

Arlow W. Anderson fulgte opp sin tidligere bok fra 1953 om den norske immigrantpressen, The Immigrant Takes His Stand: The Norwegian-American Press and Public Affairs, 1847–1872, med “fortsettelsen” Rough Road to Glory: The Norwegian-American Press Speaks Out on Public Affairs, 1875–1925 (Balch Institute Press, Philadelphia 1990).

NAHA publiserte dette året Todd W. Nichols studie Vivacious Daughter. Seven Lectures on the Religious Situation Among Norwegians in America (Northfield 1990). Boka inneholder ikke bare en oversettelse av foredrag som Herman Amberg Preus (1825–1894) holdt i Norge i 1867, men Nichol plasserer også foredragene i forhold til de religiøse konfliktene som fantes i det norsk-amerikanske samfunnet på den tida og innen de religiøse tradisjonene i Amerika. Preus, som hadde utdannet seg til teolog i 1848 og utvandret i 1851 til Wisconsin for å overta et prestekall der, var en av stifterne av Den norske synode i 1853 og satt som formann fra 1862 og til sin død. I 1866 reiste han til Norge for bl.a. å rekruttere flere prester til de norske menighetene i Amerika. Det var i Christiania han holdt sine sju foredrag, som også hadde en opplysende hensikt overfor norske tilhørere.

L. DeAne Lagerquist har skrevet In America the Men Milk the Cows: Factors of Gender, Ethnicity and Religion in the Americanization of Norwegian-American Women (Carlson Publishing 1991.) Boka er redigert av Jerald C. Brauer og Martin E. Marty. Nærmere opplysninger er ikke kjent, men tittelen gir jo noe informasjon om innholdet.

Lowell J. Soike er forfatter av Norwegian Americans and the Politics of Dissent 1880–1924 (NAHA 1991). Dette er en revidert versjon av hans doktoravhandling fra 1979. Soike tar for seg norsk-amerikanernes politiske atferd i Wisconsin, Iowa og Minnesota i en periode som var kjennetegnet av politisk uro, bl.a. i form av partidannelser utenom de to store, for å finne ut om norsk-amerikanernes reformtilbøyelighet var betinget av kulturelle og religiøse faktorer som var etnisk betinget. Noen klar sammenheng i denne forbindelse finner han ikke.

Jane Marie Pederson har i si bok Between Memory and Reality. Family and Community in Rural Wisconsin, 1870–1970 (University of Wisconsin Press, 1992) tatt for seg Trempealeau County i vestlige Wisconsin. En stor del av befolkningen der var av norsk opprinnelse, så den analysen som forfatteren gjør her, skulle ha interesse for forskere av norsk utvandring. Dette spesielle county’et har tidligere vært gjenstand for en grundig behandling i Merle Curtis kjente bok fra 1959, The Making of an American Community: A Case Study of Democracy in a Frontier County (Stanford University Press). Pederson har tatt utgangspunkt i denne boka og kommer med noen kritiske merknader til de funnene Curti gjorde.

Boka New Land, New Lives. Scandinavian Immigrants to the Pacific Northwest er redigert av Janet E. Rasmussen og utgitt 1993 av NAHA (Northfield). Rasmussen presenterer her et utvalg på 45 intervjuer hun har gjort av innvandrede nordiske kvinner og menn til den amerikanske nordvestkysten. De fleste i utvalget er kvinner, en bevisst vektlegging fra forfatterens side. Studien er den første om skandinaver i Amerika som er basert på muntlige kilder.

Våren og sommeren 1994 ble det markert i hele indre Sogn at det var 150 år siden utvandringen startet for alvor fra bygdene der. I den forbindelse ble det utgitt en del litteratur om denne og den senere utvandringen, foruten at det ble avholdt flere lokale arrangementer som utstillinger, konserter, seminarer o.a. Av litteraturen skal her nevnes Rasmus Sundes lokalhistoriske undervisningshefte Ei utvandrarsoge frå Sogndal (Sogndal kommune 1994). Han følger spesielt en familie som reiste i 1867, men fletter historien til denne inn i den andre utvandringa fra fylket. I tillegg har han også skrevet boka Long Prairie. Ei sognebygd i Amerika (Vik Lokalhistoriske Arkiv 1994). Her tar han for seg det største settlementet med utvandrere fra Vik i Sogn, hvorfor de slo seg ned der, om utviklingen av det norske bygdesamfunnet der, om institusjoner som kirke og skole og om hvordan de første innvandrerne der levde. Framstillinga er bygget opp rundt en familie. Boka er et av de få eksemplene på livet i Amerika for ei gruppe norske utvandrere og det stedet de kom til. En annen publikasjon viet til utvandringen, er en utgave av bladet Pridlao, også utgitt av Vik Lokalhistoriske Arkiv. Nr. 1 – 1994 er på 92 sider og inneholder en rekke artikler og bilder om utvandringen fra Vik.

Hva betydde det å være norsk i Amerika? Hvorfor ble den norske identiteten spesielt sterkt understreket ved historiske anledninger? Historikeren April R. Schultz har sett nærmere på disse og andre spørsmål i forbindelse med feiringen av det norske innvandrerjubileet i 1925 i si bok Ethnicity on Parade. Inventing the Norwegian American through Celebration (University of Massachusetts Press 1994). Boka er basert på hennes doktorgradsavhandling fra 1991. Hun legger vekt på at etnisitet/identitet ikke er noe som er statisk, men noe som blir gjenskapt hver dag ut fra aktuelle behov og ønsker, formet av de historiske rammer. Dette var for så vidt ingen ny oppdagelse, idet hun bl.a. støttet seg på Carl Chrislocks bok Ethnicity challenged. The Upper Midwest Norwegian-American Experience in World War I (NAHA, 1981), og Werner Sollors bok The Invention of Ethnicity (New York, 1989). Men det som vakte oppsikt, var at hun kritiserte immigranthistorikere generelt (men indirekte de som skrev om norsk-amerikansk historie) for å ha oversett hvordan historiske øyeblikk ble brukt til å skape eller gjenskape en etnisk identitet. Den oppmerksomheten Schultz fikk, skyldtes nok for en del at hun fikk plass til en artikkel i det renommerte tidsskriftet Journal of American History (1991). Samme artikkel ble senere trykt i Norwegian-American Studies, bind 33 (1992).

Oddstein Rygg, kultursjef i Selbu kommune, skrev og utga boka Sons of Norways røtter (1995) i forbindelse med organisasjonens 100-årsjubileum. Bakgrunnen for hans medvirkning er at seks av stifterne av Sons of Norway kom fra Selbu, og at den første presidenten var selbyggen Bersvend O. Draxten. For øvrig var flertallet av de 18 stifterne fra Trøndelag. Rygg skriver mest om utvandringen fra Selbu og de seks stifterne fra bygda, men tar også med litt om utviklingen av Sons of Norway fram til i dag.

Norsk innvandring til Canada er tidligere nevnt under generelle oversiktsverker. En mindre del av denne innvandringen har Eric Faa gjort med boka Norwegians in the Northwest. Settlement in British Columbia, 1858–1918 (1995). Han har med litt generelt om norsk innvandring, men en god del av boka er viet til noen enkeltpersoner. Stor plass er også gitt til en samling brev skrevet i 1894–1901 fra Bella Coola, og en grundig gjennomgang er gitt til Quatsino-settlementet.

I kategorien spesialstudier velger jeg også å ta med Orm Øverlands omfattende studie av norsk-amerikansk litteratur, The Western Home. A Literary History of Norwegian America (NAHA, Northfield, 1996). Øverland foretar en kronologisk gjennomgang av denne litteraturhistorien, fra begynnelsen på 1820-tallet til kulminasjonen rundt 1930. I den avsluttende seksjonen presenterer han nærbilder av seks forfattere: Simon Johnson, Dorthea Dahl, Jon Norstog, Johannes B. Wist, Waldemar Ager og Ole Edvart Rølvaag.

Einar Sæters bok Gullfeber. Norske gullgravarar i Klondike og Alaska (Det Norske Samlaget 1996) handler i hovedsak om gullgravere fra Sunnmøre, blant andre Sæters egen far, men her er også andre nordmenn med, som den samiske ekspedisjonen med reinsdyr til Alaska i 1898 (se ellers Ørnulv Vorrens bok fra 1990 nevnt ovenfor).

Kanskje noe i grenseland for denne bibliografien er Jon Gjerdes bok The Minds of the West. Ethnocultural Evolution in the Rural Middle West, 1830–1917 (The University of North Carolina Press 1997). Her er det ikke norsk innvandring som først og fremst er temaet, men Gjerde tar med en god del materiale fra si bok From Peasants to Farmers (1985), basert på innvandrere fra Balestrand og Luster. Han analyserer de ulike etniske gruppers kulturer, slik de manifesterer seg i bosettingsmønster, samfunnsorganisering og familiemønster. Det er særlig tyske, norske, svenske, danske og britiske innvandrere han tar for seg. Gjerde ser også på hvordan disse gruppene forholdt seg til det amerikanske samfunnet.

En liten økonomisk studie kalt Norwegian Cohort Emigration er laget av Kåre Bævre, Christian Riis og Tore Thonstad, utgitt som memorandum nr. 5 (March 1997) fra Department of Economics, University of Oslo. I dette memorandumet på 15 sider har forfatterne sett på utvandringsmønsteret til noen fødselskohorter fra perioden 1846–1900, med fradrag for innvandring og tilbakevandring. De finner at kohortene fra 1846 til 1886 var overraskende stabile, med en netto utvandring på 30% for menn og 20% for kvinner av hver kohort. Et spørsmål man har stilt seg, er hvorvidt utvandringen var selektiv i den forstand at en viss del av hver kohort var potensielle utvandrere. Kan det være at utvandrere hadde bedre helse og lavere mortalitet enn de som ikke utvandret? Dette vil bli undersøkt i en senere studie, heter det. Omtalte studie bygger dels på en annen studie av Riis og Thonstad, Did Emigration from Norway promote Economic Growth? (memorandum nr. 26/1988 fra Department of Economics, University of Oslo). En tredje studie av Riis og Thonstad er A Counterfactual Study of Economic Impacts of Norwegian Emigration and Capital Imports (memorandum nr. 10/1987 fra Department of Economics, Oslo).

The Norwegian-American Historical Association (NAHA)

NAHA ble stiftet i 1925 på St. Olaf College i småbyen Northfield, seks mil sør for Minneapolis i Minnesota. Bak denne organisasjonen sto det fagfolk som bl.a. professorene Theodore C. Blegen (1891–1969) (historie) og Ole Edvart Rølvaag (1876–1931) (norsk). Tidspunktet for stiftelsen var ikke tilfeldig, idet man dette året markerte 100-årsjubileet for norsk innvandring til Amerika. Samtidig var det på 1920-tallet at det norske Amerika var på sitt største, både i antall og i aktivitet som etnisk gruppe. Det norsk-amerikanske historielaget har helt fra starten utgitt bøker grunnet på solid faglig innsikt og regnes i dag som det mest aktive historielaget blant de ulike innvandrergruppene i Amerika.

Publikasjonene fra NAHA kan inndeles i flere serier. Den lengste er Norwegian-American Studies, som kom ut med første bind i 1925. Siden er det blitt ytterligere 33 bind, og i gjennomsnitt kommer de ut hvert tredje år. Disse bøkene inneholder artikler om forskjellige sider ved norsk innvandring/utvandring, skrevet av kompetente forfattere både fra Amerika og Norge. Det har i alle disse årene bare vært tre redaktører, Blegen (1925–1960), Kenneth O. Bjork (1960–1980) og Odd S. Lovoll (1980–). Foruten å redigere nevnte serie, har de også hatt ansvaret for utgivelsen av de andre bøkene, som har vært kildeutgaver (oversatt til engelsk) av reisebeskrivelser, brevsamlinger, dagbøker, o.l. Dessuten er det enkeltstående bøker om emner som har fått en bredere behandling enn artikler kan gi, i tillegg til en egen forfatterserie og en biografisk serie. Det må spesielt nevnes at det blant disse bøkene finnes en oversikt over det materialet som finnes i historielagets arkiver. Boka heter Guide to Manuscripts Collections of the Norwegian-American Historical Association, redigert av Lloyd Hustvedt (Northfield, 1979). Dette materialet er det av stor viktighet å konsultere ved utgivelse av bøker/artikler om norsk-amerikanske forhold. Dessuten er det kommet en historikk om NAHA, The Norwegian-American Historical Association, 1925–1975, skrevet av Odd S. Lovoll og Kenneth O. Bjork (1975).

I perioden som denne bibliografien dekker, har det kommet åtte bind i serien Studies og over 20 andre bøker. Disse vil bli nevnt under respektive kategorier. Nye bøker er under fortløpende utgivelse, og ved å bli medlem av NAHA får man hver ny bok gratis.

Den økende interessen i Norge for forskning i norsk utvandring på 1970-tallet, førte til at det i 1981 ble stiftet en norsk avdeling av NAHA, kalt NAHA-Norge. Denne avdelingen har vært aktiv gjennom å arrangere seminarer og utgi essaysamlinger, der både seminarforedrag og andre bidrag er trykt. Seminarene har vært holdt i Oslo (1984), Stavanger (1986), Hamar (1989), Voss (1992), Sogndal (1994) og Trondheim (1997). På disse seminarene presenteres forskningsresultater innen historie, sosiologi, litteratur, språk, m.m. De tilhørende essaysamlingene kom henholdsvis i 1986 (Essays on Norwegian-American Literature and History, redigert av Dorothy Burton Skårdal og Ingeborg R. Kongslien),1989 (Norse Heritage – 1989 Yearbook, utgitt av Det norske utvandrersenteret og redigert av Hans Storhaug; se også nedenfor under årbøker), 1990 (Essays on Norwegian-American Literature and History, Volume II, redigert av Øyvind T. Gulliksen, Ingeborg R. Kongslien og Dina Tolfsby), 1993 (Norwegian-American Essays, utgitt i samarbeid med Norsk Utvandrermuseum og Det norske utvandrersenteret, redigert av Knut Djupedal, Øyvind T. Gulliksen, Ingeborg R. Kongslien, David Mauk, Hans Storhaug og Dina Tolfsby) og Norwegian-American Essays 1996, utgitt 1996 i samarbeid med Norsk Utvandrermuseum og redigert av Øyvind T. Gulliksen, David Mauk og Dina Tolfsby. Foredragene fra konferansen “Norsk språk i Amerika” i 1987, arrangert av “Planleggingsgruppa for gransking av norsk språk i Amerika”, ble utgitt i 1991 som vol. III fra NAHA-Norge. Boka har tittelen Norsk språk i Amerika, er redigert av Botolv Helleland og utgitt av NOVUS forlag. Som publikasjon nr. seks fra NAHA-Norge regnes selvbiografien Fra Heidal til Decorah. Veien jeg gikk, av Kristian Prestgard, utgitt 1996 av Snøhetta forlag. Norwegian-American Essays 1999, Vol. VII, er redigert av Ingeborg Kongslien og Dina Tolfsby.

Tidsskrifter

Rene tidsskrifter som omhandler norsk utvandring finnes ikke, men det nærmeste man kommer, må være The Norseman, et tidsskrift som utgis av Nordmanns-Forbundet. Selve foreningen Nordmanns-Forbundet ble opprettet i 1907, som en følge av unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Formålet var å “vedlikeholde forbindelsen og styrke samholdet mellom nordmenn i og utenfor Norge og å samle menn og kvinner av norsk ætt i alle verdensdeler til felles arbeide for norsk kultur og norske interesser”, for å sitere fra lovene som ble vedtatt på det konstituerende møtet. Kontaktleddet med moderlandet ble tidsskriftet Nordmanns-Forbundet, som begynte å komme allerede i 1908. Etter hvert var det ikke bare utflyttede nordmenn som var interessert i å holdes orientert om norske forhold, men også deres etterkommere var like interessert, så for å imøtekomme dette behovet også ble The Norseman utgitt ved siden av, fra 1960. Fra og med september 1984 ble de to tidsskriftene slått sammen. The Norseman har siden inneholdt en norskspråklig seksjon. De to tidsskriftene har, ved siden av nyhetsstoff og informative artikler om alle sider ved det moderne norske samfunnet, også inneholdt historiske artikler om utvandringen fra Norge, men da holdt i en populærhistorisk form. Det finnes et sakregister for perioden 1908–1952 og et forfatter- og sakregister for The Norseman for 1960–1986 og 1987–88.

Et annet tidsskrift som regelmessig inneholder stoff om det norske Amerika, er organisasjonen Sons of Norways månedlige publikasjon Viking. Til tross for at organisasjonen har rent forretningsmessig grunnlag, legger den vekt på å bevare norsk-amerikansk kultur i et samspill med norsk kultur. Dette kommer til uttrykk i tidsskriftet, som foruten aktuelle artikler også har artikler av historisk art om forskjellige emner. Sons of Norway ble stiftet i Minneapolis i 1893 av norske utvandrere, og Viking har kommet siden 1964 under det navnet, men før det med tittelen Sons of Norway, siden 1904.

Andre tidsskrifter har fra tid til annen kommet med temahefter om utvandringen, f.eks. Forskningsnytt, utgitt av daværende NAVF (våre dagers Norges forskningsråd), som med sitt hefte 8/1976 er et spesialnummer om USA, der den norske utvandringen utgjør en stor del. Videre har vi f.eks. American Studies in Scandinavia, som fra tid til annen inneholder artikler om utvandring. Her skal spesielt nevnes 1977-årgangen, som tar for seg nordiske befolkningsstudier 1850–1900, herunder utvandring. Nevnes må også Scandinavian Journal of History, som har et spesialnummer om nordisk utvandring i hefte 2/1978. Endelig tar jeg med Samtiden, som i nr. 3/1984 har med en rekke artikler om dette emnet, bl.a. av John R. Jenswold, Kjetil A. Flatin, Terje I. Leiren, Ingeborg R. Kongslien og Cæcilie Stang.

Lokalhistoriske monografier

Det er kommet en rekke monografier i årene siden 1975 som omhandler utvandringen fra et geografisk avgrenset område. Her ser vi altså foreløpig bort fra lokalhistoriske årbøker. Det som kjennetegner publikasjonene her, er en detaljert gjennomgang av utvandringen fra hvert sted, med kronologiske navnelister, biografiske opplysninger om utvandrerne, deres norske bakgrunn og hvor de slo seg ned i Amerika. Alle disse momentene er ikke nødvendigvis med i hver bok, men noen av dem er med i alle.

Først i denne kategorien må vel regnes Kjell Erik Skaarens Utvandrerne til Amerika fra Brønnøy og Vik 1867–1925. Dette er en omarbeidet versjon av hans hovedfagsoppgave i historie fra 1971, som bare gikk til 1899 i tid. Bakerst er inntatt en kronologisk liste over utvandrerne i hele perioden, men med tilleggsopplysninger bare for dem som reiste i årene 1867–99. Utgiver av boka er Sømna historielag (1975). Samme året kom Haakon O. Wikas Utvandrerne. Emigranter fra Vega 1869–1929 (Gladstad, 1975). Dette er en liten studie som senere ble et kapittel av Vega bygdebok, bind 3 (1977).

Lars Nergård kom med sin Utvandrarhistorie frå Rindal i 1977, som resultat av et arbeid han begynte på etter at han ble pensjonist. Denne boka på 127 sider inneholder først en generell og biografisk del (31 sider) om enkelte utvandrere, før forfatteren i resten av boka samler utvandrerne under hver gård, ført opp i matrikkelnummer-orden. Til slutt er det tatt med en liste over uidentifiserte utvandrere og en liste over de rindalinger som Martin Ulvestad har nevnt i sin bok Nordmændene i Amerika. Deres Historie og Rekord.

Romsdal Sogelag utga i 1978 boka Romsdalinger i Amerika. Den er et opptrykk av artikler som har stått i årbøkene til Romsdalslaget i Amerika som kom i 1917 og 1920, og årboka til Møre og Romsdal fylkeslag som kom i 1953. Dette er altså tidligere utgitt stoff, men ansett som såpass ukjent og interessant at det fortjente opptrykk. Innholdet består for det meste av biografier av enkeltpersoner og medlemslister. Her er ingen oppstilling over utvandrerne ordnet enten alfabetisk eller kronologisk. Heller ikke er det noen analyse av utvandringen fra Romsdal.

Den neste boka jeg har funnet fram, er Utvandringen til Amerika frå Ringebu, skrevet av Einar Hovdhaugen. Den er utgitt av Ringebu historielag, men det står ikke noe år for når den kom ut. Ut fra innholdet kan det se ut som den kom ut ca. 1980. Han innleder med et gårdsnavnregister før han over 37 sider tar for seg en analyse av utvandringen og de kildene han har brukt. Resten av de 177 sidene vier han til en kronologisk opplisting av utvandrerne, uten biografiske opplysninger. En engelsk utgave kom i 1991, med tittelen Emigration to America from Ringebu, Norway.

Jahn A. Sjursen i Bergen har kartlagt utvandringen fra Vossestrand i tre hefter, kalt Utvandrerne fra Vossestrand 1843–1925. Etterkommere i USA, slektninger i Norge (1980). De er ordnet slik at det i første heftet er en oppstilling av utvandrerne familievis under hver enkelt gård (gårdsnavnene er alfabetisert). Deretter er det i dette og de andre to heftene korte tilleggsopplysninger om de utvandrerne man kjenner til, med samme oppstilling som i den første avdelingen. Her er det oppgitt adresser til nålevende slekt i Norge og i Amerika, med den hensikt å lette og stimulere til økt kontakt.

Den første virkelig grundige behandlingen av utvandrerne i denne perioden, ble gjort av Halvard Oudenstad, som var redaktør for boka Utvandringen til Amerika fra Biri/ Snertingdal, Vardal/Gjøvik 1846–1915, utgitt 1982 av Gjøvik historielag. Utgangspunktet er de gamle prestegjeldene Biri og Vardal, og det er anslått at ca. 8.000 mennesker utvandret derfra. Boka er i hovedsak en kronologisk oppstilling av utvandringen fra de to bygdene, ordnet hver for seg, og med to registre over gårder og plasser utvandrerne kom fra. Denne type register fanger ikke opp de som brukte et -sen navn da de utvandret, selv om det i mange tilfeller er anført hvem foreldrene var.

Martin Gjersvik: De som dro fra Karmøy til Amerika. Those who went from Karmøy to America (utgitt 1984 av forfatteren). Denne boka skiller seg fra de fleste andre ved at den for det første gjennomfører en fullstendig engelsk oversettelse av den norske teksten, for det andre ved at andelen bilder er mye større og for det tredje at det ikke er noen individuell omtale av hver enkelt utvandrer. En kronologisk liste over utvandrerne fram til 1900 fra hver enkelt av de tre gamle kommunene i nåværende Karmøy kommune (Torvastad, Avaldsnes og Skudenes) er tatt inn på slutten, men det er ikke noe register til den. Det hører også med at boka ble laget i forbindelse med en utstilling under Karmøydagene i 1984, noe som forklarer de mange bildene.

Så kom Ragnar Standal med Mot nye heimland. Utvandringa frå Hjørundfjord, Vartdal og Ørsta, utgitt 1985 av Utvandrarnemnda, bygdeboknemndene og Ørsta kommune. Boka bygger på Standals hovedfagsoppgave fra 1977 og inneholder en grundig historisk presentasjon av området før og under utvandringen, med en statistisk behandling av selve utvandringen og en oppfølging av utvandrerne, ikke bare i Amerika og Canada, men også i andre verdensdeler. Standal har også som en av de første lagt vekt på å kartlegge de som kom tilbake til bygda, hvilken innvirkning de hadde på ulike sider av livet i bygda med sin kunnskap fra forhold i Amerika. Utvandrerne er plassert under gårdene de reiste fra, og gårdene er ordnet alfabetisk. For engelske lesere er det tatt med et sammendrag på engelsk av noen av kapitlene.

Dordi Glærum Skuggeviks Utvandringshistorie fra Nordmøre. Stangvik og Surnadal prestegjeld kom i 1986, utgitt på eget forlag. Boka kom som et resultat av et intensivt samlerarbeid i Norge og en seksmåneders rundreise i USA. Formatet skiller seg ut fra andre bøker, idet det er A4-format. Dermed kommer bildene mer til sin rett.

Samme året, altså i 1986, kom det også ei anna bok som tok for seg en annen del av utvandringen fra Møre og Romsdal. Knut J. Hasund og Asbjørn Waage: Ulstein og Hareid i Amerika. Ei lita emigrantsoge, utgitt med støtte av Sparebanken Møre, avd. Ulstein og Hareid. Hasund døde allerede i 1976, men søstersønnen Waage tok over det materialet onkelen hadde samlet om utvandrere fra de to områdene, og bygde det ut. Boka består av en generell del om utvandringen og en biografisk del om hver enkelt utvandrer. Det er samlet opplysninger om 545 utvandrere, og bakerst er det et navneregister som gjør det lett å finne personene.

Nok ei bok som er utgitt på grunnlag av en hovedoppgave i historie, er Rasmus Sundes Ein stad skal ein vera. Utvandringa frå Vik i Sogn. Boka kom i 1989 i samarbeid med Vik kommune. Opptakten kom allerede i 1971,da Sunde ble engasjert av kommunen til å være redaktør av ei påtenkt bok om dette emnet. Han holdt da på med hovedfagsoppgaven i Trondheim, og den ble ferdig i 1974. Sunde har hatt god hjelp med å finne de i alt 3.500 utvandrerne og hvor de ble av, men han har gjort det meste selv. Han beskriver først bygda Vik og de økonomiske, sosiale og befolkningsmessige forhold, før han analyserer utvandringsforløpet statistisk. Deretter tar han for seg enkelte av pionerene og deres betydning for den senere utvandringen. Andre årsaker behandles også. Til slutt er det en oppstilling over de enkelte utvandrerne ordnet alfabetisk på gårdsnavn og kronologisk innenfor hver gård. Denne delen utgjør 100 av de 286 sidene, og den siste delen (60 sider) gir tilleggsopplysninger om hver person, ved å referere til et løpenummer som hver person er gitt i delen foran. Dette er altså en litt annen modell enn noen av de andre. Han har tatt med et kort engelsk sammendrag på fire sider om den generelle delen.

“... for at finde en blidere Skjebne”. Utvandringa frå Hjartdal til Amerika er skrevet av Anne Haugen Wagn og Leif Skoje og utgitt 1989 i samarbeid med Hjartdal kommune (Telemark). Boka kom i forbindelse med 150-årsmarkeringen av den første utvandringen fra stedet. Forfatterne har lærerutdannelse og har i mange år vært opptatt av lokalhistorie. Foruten en generell innledning om norsk utvandring, inneholder boka en rekke kapitler omkring lokale forhold i Hjartdal, om reisa over havet, om forskjellige settlementer i Amerika, om Amerika-brev, m.m., før det avsluttes med lister over utvandrerne. Det er ei liste som er ordnet alfabetisk på fornavnet til hovedpersonen (basert på Nordmanns-Forbundets liste over utvandrere fra Telemark), og ei anna liste som er ordnet kronologisk etter året de reiste, men begrenset til årene 1842–1879 (basert på kirkebøkene). På den måten kan de være litt tunge å lete etter bestemte personer i (det dreier seg om ca. 2.000 personer).

Også fra amerikansk side har vi en studie av norsk innvandring fra et bestemt sted, noe som er en sjeldenhet i denne perioden. Marvin G. Slind og Fred C. Bohn har sammen forfattet boka Norse to the Palouse. Sagas of the Selbu Norwegians (Norlys Press, Pullman, Washington, 1990). Forfatterne forteller om dette norske samfunnet i og rundt La Crosse i det østlige Washington (Whitman County), som ble befolket av selbygger fra 1901 og framover til 1920-tallet, først fra de som bodde i Midtvesten, men senere direkte fra Selbu. Her finner vi også en fortegnelse over noen av de norske beboerne, selv om ikke alle var fra Selbu.

Heidal – Den store utvandringa er tittelen på ei bok av Semon Prestgard (Heidalturist 1992). Den har en innledningsdel med tekst og en avsluttende del med kronologiske navnelister over utflyttere og utvandrere fra Heidal (Gudbrandsdal) etter kirkebøkene 1817–1928. I tillegg utflyttere og utvandrere man har kjennskap til fra andre kilder. Navnelistene omfatter ca. 1.300 navn, hvorav ca. 700 gjelder utvandrere til USA og Canada.

Ei bok jeg ikke har hatt anledning til å se og derfor ikke kan gi noen nærmere omtale, er Harald Skrettings

I far sine fotefar – 75 år etter: eit bidrag til utvandrarsoga frå Varhaug til Canada 1905-1930 (Varhaug 1994).

I 1995 utga Asker og Bærum historielag De fant et nytt hjem. Om utvandringen fra Asker til USA fram til 1914, skrevet av Berit Sagen Ramsfjell. Boka inneholder en historisk del på 50 sider, fulgt av en del på 130 sider viet amerikabrev, der man har valgt den uvanlige løsningen å ta inn kopier av selve brevene i de fleste tilfellene. Noen utvandrere har fått en nærmere omtale, og til slutt er det en kronologisk oversikt over utvandrerne.

Lokalhistorikeren Harald Lorentzen har (1997), i samarbeid med Rødsten Trykkeri, utgitt boka Reisen mot vest. Emigrasjonshistorie fra Nesodden 1850–1915. På 92 sider forteller han om familier og enkeltpersoner som utvandret, med opplysninger om hvor noen av dem kom i Amerika.

Arnold Bakken er hovedforfatter av Farvel da, slekt og venner .. Om utvandringa til Amerika, spesielt frå Skaun (Skaun kommunes kulturhistorie, bind I, utgitt 1997 i samarbeid med Skaun Historielag). Boka inneholder en historisk del, der utvandringen fra Skaun kommune (inklusive de tidligere kommunene Børsa og Buvika) settes inn i en større sammenheng. Så følger en del der enkeltemigranter og familier blir omtalt, dernest en avdeling med Amerikabrev, før boka avsluttes med en kronologisk liste over alle kjente utvandrere i tidsrommet 1853–1925 (over 1.600). I den utstrekning det har vært mulig, er hver utvandrer utstyrt med en sidereferanse til bygdebøkene for området.

Den siste kjente boka i denne kategorien er Joralf Gjerstads Snåsninger og andre nordmenn i vesterled (Steinkjer 1998). Her er det utvandringen fra Snåsa som er behandlet, der spesiell oppmerksomhet er viet til Ole Rynning og Bernt Julius Muus. St. Olaf College, som Muus opprettet i 1874, har fått bred omtale. En liste over 289 av de ca. 500 utvandrerne fra Snåsa er også tatt med, men opplysningene om dem er sparsomme.

Årbøker

Her skal det skilles mellom to typer årbøker. På den ene siden har vi lokalhistoriske årbøker, som vanligvis inneholder artikler om alle slags emner, også utvandring, men som én eller flere ganger har hatt utvandring som hovedemne. På den andre siden har vi årbøker som i sin helhet, og hver gang, handler om utvandring.

Det utgis år om annet mer enn 300 lokalhistoriske årbøker rundt om i landet, vesentlig av de lokale historielagene, som teller rundt 560. Men andre ord er det mer enn halvparten av de registrerte lagene som utgir årbøker. Den største veksten har skjedd siden midten av 1970-tallet, da antall årbøker lå på ca. 90.

Noen årbøker har etter hvert begynt å vie innholdet til ett emne, enten fullstendig eller mesteparten, og utvandringen er et emne som vanligvis lett kan fylle ei årbok. Jeg vil tro at de fleste årbøker en eller annen gang har hatt en artikkel om utvandringen fra bygda, men dette skal jeg av praktiske grunner ikke befatte meg med her. Det er de årbøkene som har utvandringen som hovedtema, jeg vil nevne. Det som kjennetegner innholdet i disse årbøkene, er enkeltstående artikler om enkeltpersoner/familier eller om steder i Amerika med kolonier av personer fra ett sted i Norge. Noen artikler er forsøk på analyse av utvandringen fra større områder, men det vil ikke være noen systematisk og omfattende behandling.

Stange historielag var trolig et av de første historielagene til å komme med ei årbok som var viet til utvandringen, da Gammalt frå Stange og Romedal kom i 1975. Men også Selskabet for Grimstad Bys Vel kan gjøre krav på å ligge langt framme i sporet med utgivelsen av sitt Medlemsskrift nr. 30 i 1975.

Så ser det ut til å ha vært stille noen år. Skatval historielag utga i 1978 sitt årsskrift i form av en kronologisk fortegnelse over utvandrerne derfra, men da som heftet stensil. Et annet nord-trøndersk historielag, Verdal historielag, fulgte deretter med si Årbok 1980, med utvandringen fra bygda som hovedtema. Vi tar også med Eikjen. Årsskrift for Eiken sogelag, som i 1983 lar utvandringen oppta 25 av 44 sider.

Voss Bygdeboknemnd, Voss Sogelag og Voss Folkemuseum samarbeidet om å utgi årboka Gamalt frå Voss i 1985. Den har fått undertittelen Utvandring frå Voss til Amerika. Eit 150-årsminne og er nr. 17 av årbøkene. Det spesielle med denne årboka er at alle artiklene er på både norsk og engelsk. Årboka ble utgitt i forbindelse med 150-årsmarkeringen i 1986 av den første utvandringen fra Voss.

Etne sogelag markerte i sitt Årsskrift 1986 at det var 150 år siden utvandringen fra Sunnhordland og Nord-Rogaland ved å trykke foredragene fra et utvandrerseminar i Ølen tidligere på året.

Fåberg historielag utga si årbok for 1986 med emne om utvandringen 1837–1987 fra Fåberg og Lillehammer, i forbindelse med jubileet det påfølgende året for den første utvandringen fra området. En organisert registrering viser at det var ca. 5.300 personer som utvandret i det nevnte tidsrommet, og hovedartikkelen sier litt mer om bakgrunnen for utvandringen og hvem utvandrerne var. Artiklene er rikt illustrert.

Telemark historielag markerte 150 år med utvandring fra fylket ved å vie over halvparten av si årbok for 1987, Telemark historie, til dette emnet. Det berømte Rue-følget fra Tinn i 1837 danner bakgrunnen for markeringen.

I 1989 kom Historielaget for Sogn med si årbok, kalt Amerikafarten frå Sogn. Bakgrunnen for denne årboka var å markere den første utvandringen i 1839 fra Vik.

Årbok 1991/92 for Mosvik historielag var den neste i rekken, og samme år (1992) kom Gauldal historielag med si utvandrerårbok. Det var ingen spesiell foranledning til å ta for seg dette emnet. Området som dekkes her, er Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Leinstrand.

Kviteseid historielag har også tatt for seg dette emnet i sitt årsskrift for 1993, Gamalt frå Kviteseid (årgang 8). Redaktør er Øyvind T. Gulliksen, også kjent som leder for NAHA-Norge, inntil han gikk av i 1994.

Tysvær historielags årsskrift for 1993 heter Vestover! Gløtt frå utvandringa frå Tysvær til Amerika. Det var nettopp fra dette stedet Cleng Peerson kom, men artiklene viser at den senere utvandringen var betydelig.

I forbindelse med 150-årsmarkeringen av utvandringen fra indre Sogn i 1994, har de tre historielagene i Luster kommune utgitt si første årbok, Luster – lokalhistorisk årbok, i samarbeid med Luster kulturkontor. De tre lagene er Luster Sogelag, Jostedal Sogelag og Hafslo Sogelag. Årboka inneholder ikke bare utvandringsstoff, men rundt halvparten er det, og hovedartikkelen tar for seg utvandringen generelt fra kommunen. Til samme anledning har Historielaget for Sogn utgitt si årbok for 1994 med tittelen Frå Sogn til Amerika. Den tidlege utvandringa. Dette er altså historielagets andre årbok med dette temaet. I den sistnevnte årboka er alle de 12 kommunene i indre Sogn representert med hver sin artikkel. Det gjennomgående trekket i artiklene er at utvandrerne blir fulgt fram til bestemmelsesstedet og at livet i Amerika blir kartlagt.

Et par andre årbøker fra 1994 må også nevnes. Den første er Historisk årbok 1994 for Flatanger historielag (årg. 1 fra historielaget). Den inneholder bl.a. en analyse av utvandringen og en kronologisk liste over utvandrerne i perioden 1866–1925. Den andre årboka heter Skrift. Inn- og utvandring frå Haram, utgitt av Haram kulturhistoriske lag.

Kvinnhers-minne. Årbok [1996], utgitt av Kvinnherad sogelag og Husnes mållag, er en artikkelsamling der flere forfattere har levert bidrag om utvandringen fra stedet. En av artiklene gir en kort oversikt over utvandringen.

Som en spesialkategori har vi årbøker som er spesielt rettet mot utvandringshistorie. Norsk Utvandrermuseum på Hamar og Det norske utvandrersenteret i Stavanger har utgitt to slike hver. Først ute av disse to var museet med årboka Migranten i 1988. Det skjedde i forbindelse med at museet ble omgjort til en frittstående institusjon, og de artiklene som presenteres, er skrevet av topptunge fagfolk innen emnet, nemlig Ingrid Semmingsen, Odd S. Lovoll og Marion Nelson. Samtidig ønsker man å sidestille den klassiske utvandringsperioden med dagens innvandring til Norge, etter som de i bunn og grunn er samme fenomen, særlig på det menneskelige plan. Dette kommer fram i årboka for 1989, som inneholder to artikler om dagens innvandring.

Den første årboka til Det norske utvandrersenteret kom i 1989 og fikk tittelen Norse Heritage – 1989 Yearbook. Artiklene som står her, er nesten alle basert på foredrag holdt på NAHA-Norges seminar i Stavanger i 1986. I 1990 kom det ingen årbok og derfor ble tittelen endret for neste utgivelse, Norse Heritage – Volume II (1991). Denne gangen er artiklene i hovedsak originale bidrag, skrevet spesielt for denne boka. Det har altså vist seg vanskelig å få til en regulær utgivelse av utvandringshistorisk stoff på årlig basis her i landet. I 1993 samarbeidet imidlertid Norsk Utvandrermuseum og Det norske utvandrersenteret med NAHA-Norge om utgivelsen Norwegian-American Essays 1993, og i 1996 kom Norwegian-American Essays 1996, et samarbeid mellom Norsk Utvandrermuseum og NAHA-Norge.

Bygdebøker

Per Sandal skrev i HEIMEN nr. 4/1985 om “Emigrasjonshistoria i bygdebøkene”, en artikkel bygd på et lite utvalg av nyere bygdebøker fra ulike deler av landet. Som ventet er det stor forskjell på gårds- og slektshistoriene og kulturhistoriebindene i måten å behandle dette stoffet på. I de rene gårds- og slektshistoriene står utvandrerstoffet mellom alt det andre personstoffet. Og opplysningene er heller knappe. I kulturhistoriene står dette stoffet mer samlet, selv om kvaliteten på det er varierende. Tendensen de siste årene er imidlertid en grundigere behandling av utvandringen, og da mer av analytisk karakter enn rent personorientert. Dermed får dette emnet etter hvert den oppmerksomheten det fortjener ut fra sitt omfang og den betydning det fikk for landet.

Amerikansk lokalhistorie

I Amerika finnes det en egen genre lokalhistorisk litteratur som kalles “county histories”. Disse er en slags bygdebøker, men på regionalt nivå. Hver stat består av mange counties, eller fylker, og hvert county består av mange townships, eller kommuner. Disse “county histories” er som regel en uryddig blanding av historia om selve county’et, om innflyttingen dit, og biografiske opplysninger om enkeltpersoner, først og fremst innvandrerne selv og deres etterkommere. Bøkene preges av at de som regel ikke er skrevet av historikere, men det er personopplysningene som er mest interessante for de som leter etter spesielle personer. De er ofte skrevet av en etterkommer, og opplysningene som gjelder den norske bakgrunnen må tas med en klype salt.

Dessuten finnes det en sann flora av slektshistorier, menighetshistorier, settlementshistorier, m.m. Kvaliteten varierer veldig, men denne litteraturen har så absolutt sin verdi for de fleste formål. Disse kategoriene er godt representert i Norsk-amerikansk samling ved Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo.

Det vil føre for langt i det hele tatt å forsøke å gå inn i denne kategorien annet enn i generelle ordelag.

Kildeutgaver

Under denne overskriften skal jeg nevne fire typer kilder som er utgitt på trykk: lister over utvandrere, Amerikabrev, Norgesbrev og dagbøker. Det mest omfattende som, etter mitt kjennskap, finnes trykt av utvandrerlister er Utvandrere fra Østfold 1867–1901, utgitt 1988 av Østfold Historielag som skrift nr. 9 deres skriftserie. Skriftet er basert på det samlerarbeidet som Reidar Jensen gjorde i mange år ved å gjennomgå utvandringsprotokollene for Oslo og plukke ut de utvandrerne som kom fra Østfold. Dette gjorde han som pensjonist og som medlem av Norsk Slektshistorisk Forening, men materialet var bare tilgjengelig på Nordmanns-Forbundets kontor, inntil det ble frigitt i 1985 til Østfold Historielag. Historielaget la så materialet til rette ved å ordne personene på kommune og alfabetisk på fornavn (hovedperson).

Det kan også nevnes at samme Reidar Jensen også har gjort det samme med Telemark fylke som han gjorde med Østfold, men dette arbeidet har ikke resultert i noen kildeutgave. Materialet, som opprinnelig besto av ca. 30.000 kort, men som er blitt overført til mikrofiche, finnes ved Norsk Utvandrermuseum og ved Telemark fylkesmuseum.

I Bergen har det i noen år eksistert et Utvandrerarkiv for Hordaland, og dette skal i 1994 ha kommet med to bind av noe som er kalt Utvandringsregister for Hordaland 1836–1925. Det skal være laget ved hjelp av datamaskinell behandling, utført av Jahn A. Sjursen. Registeret er ikke fullstendig og utgivelsene dekker bare deler av fylket. Det er nylig blitt gjort tilgjengelig på internett. Problemet med registeret er at det i hovedsak bygger på sekundærkilder som bygdebøker o.l.

Det er tidligere nevnt at lister over utvandrere er tatt med som del av en større publikasjon, men i regi av historielag og enkeltpersoner er det utgitt enkeltstående kildepublikasjoner. Her skal nevnes “Emigranter”. Vevelstad-fjerdinger som dro mot vest 1869–1930, ved Arnt O. Åsvang (Forvik 1976), utgitt med støtte av kommunen. Heftet har en kronologisk liste over emigranter, med utvandringsprotokollene for Trondheim som hovedkilde, men med tilleggsopplysninger hentet fra andre kilder. Heftet er krydret med bilder av utvandrere og til slutt er det tatt inn et alfabetisk etternavnsregister av utvandrerne og året de reiste. Videre har vi Utvandringen til Amerika 1849–1924 fra Kvam og Følling sogn i Stod prestegjeld (Kvam historielag, Steinkjer, 1984). Den inneholder avskrifter fra kirkebøkene og utvandringsprotokollene for Trondheim, samt noen usikre utvandrere fra andre kilder. Dessuten er det tatt med noen Amerikabrev. Nok et eksempel er Utvandrerne fra Grong til Amerika (Grong historielag 1985), som bygger på de samme kildene som forannevnte publikasjon. Fra sognepresten i Rollag, Sverre Sjaavaag, foreligger det to lister ordnet kronologisk etter kirkebøkene, den ene med utvandrere fra Rollag prestegjeld/Veggli sogn 1837–1920 og utvandrere fra Rollag prestegjeld/Rollag sogn 1837–1920, begge laget 1987 og revidert 1992. Til sammen dreier det seg om ca. 1.800 personer.

Fra Henry Mæres hånd foreligger det to navnefortegnelser. Den ene er Amerikaemigranter fra Sparbu 1850 – ca. 1920 (utgitt 1995 i samarbeid med Oddgeir Fossli), og den andre er Amerikaemigranter fra Verran og Mosvik ca. 1850–1920 (1997). Begge er kronologisk ordnet. I den første er hver utvandrer oppført med fødselsdata, når de har vært kjent, samt foreldrenes navn og fødselsdata. Begge fortegnelsene har fornavnsregister.

Når det gjelder Amerikabrev har Riksarkivet stått bak serien Fra Norge til Amerika. Norske utvandrerbrev ..., redigert av Orm Øverland og Steinar Kjærheim. Grunnlagsmaterialet er samlingen av Amerikabrev som er oppbevart ved Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet (tidligere Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, før det ble innlemmet i Riksarkivet). Det er kommet tre bind, alle utgitt på Solum Forlag. Bind I omfatter årene 1838–1857 og bind II 1858–1868. Begge kom i 1992. Bind III dekker perioden 1869–1874 og kom i 1993. Hvert nye bind har også med tillegg og rettelser fra forrige bind, dvs. nye brev som er blitt kjent etter at foregående bind er kommet ut. Samlingen ble startet av Theodore C. Blegen i 1928/29 da han var i Norge, og den er senere blitt utbygget av de ansatte ved instituttet. Noen systematisk innsamling er det ikke blitt gjort, og av den grunn finnes det få brev fra Trøndelag og ingen fra Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Norge. Hvert bind er utstyrt med flere registre, for å lette bruken av brevene. Det er navneregister på avsender, mottaker, avsenderstater, mottakerfylker, person- og stedsnavn og til slutt et temaregister. Navn på personer som er nevnt i brevene, er også med i registrene. Opprinnelig var det tanken at serien skulle gå fram til første verdenskrig i første omgang, og senere til andre verdenskrig, men av økonomiske grunner måtte utgivelsen innstilles. Dette kan vi bare beklage.

Det finnes andre utgivelser med Amerikabrev, men ingen så omfattende som den forannevnte. Tidligere er nevnt Per Jevnes bok Brevet hjem ... (se avsnittet om utvandrerminnet i 1975). I tillegg skal nevnes Their Own Saga. Letters from the Norwegian Global Migration, redigert av Frederick Hale (Minnesota Press, 1986). Hale er teolog og historiker, med doktorgrader fra USA og Sør-Afrika og er opptatt av skandinaviske forhold. Brevene er utplukket i Norge, fra utrykte samlinger og brev trykt i aviser og andre skriftlige kilder. For hvert brev er det henvisning til kilden, så selv om de er oversatt til engelsk, er det lett å gå til den opprinnelige språkdrakten. Det fine med denne samlingen brev, er at den har et globalt perspektiv. De fleste reiste jo til Amerika, men ikke få utvandret til andre kontinenter, og denne boka er et forsøk på å gi disse siste et ansikt og samtidig muliggjøre en sammenligning av erfaringene de gjorde seg hver på sitt sted.

Et annet eksempel på utgivelse av norske brevsamlinger er Amerikabrev. The Mebergs, redigert og utgitt av Kåre Rudjord på Forlaget Lister (1989). Dette er en samling brev skrevet av seks søsken Meberg som utvandret til USA og Canada mellom 1905 og 1928. Brevene er sendt til foreldrene på Lista mellom 1910 og 1954, og de er gjengitt i utdrag i boka. Fire av søsknene slo seg ned i Brooklyn, og de fleste brevene er sendt derfra. De andre er fra Red River-dalen og Saskatchewan.

I 1995 kom det to bøker som hver på sin måte har brukt brevsamlinger som grunnlag for å belyse utvandringens lokale preg, men også satt den inn i en videre sammenheng. Reidar Bakkens bok “Lad ingen sladdrelystne læse mine brever”. Nordmenn blir amerikanarar. Brev hjemsendt frå norske emigrantar 1844–1930 (Valdres Forlag) er en studie over brev fra utvandrede valdriser som nå befinner seg ved Norsk Utvandrermuseum. Bakken har hatt 887 brev å velge mellom i perioden, ganske ujevnt fordelt på kommunene i Valdres. Hans målsetting har vært å vise det bildet av Amerika som brevene ga uttrykk for, og å undersøke hvordan det faktisk gikk med brevskriverne i Amerika. Gjennom hele boka lar Bakken brevene få tale i de sammenhenger han har villet belyse. Bakerst i boka er det et 19 sider langt sammendrag på engelsk.

Orm Øverland har i boka “Det smærter mig meget at nedskrive disse Linjer til Eder”. En utvandrerhistorie i brev Heddal–Telemark–Wisconsin (Notodden historielag i samarbeid med Telemark historielag) sett nærmere på et utvalg brev som også var representert i bind I av Fra Amerika til Norge, nevnt ovenfor. Disse brevene dekker årene 1842–1852 og gjelder korrespondanse begrenset til én familie, der vi får høre om fire søskens utvandring og skjebne de første årene etter at de kom til Amerika. I tillegg til at brevene er gjengitt har Øverland gitt kommentarer til dem som er verdifulle for forståelsen av dem.

En spesiell utgivelse av Amerikabrev er boka til Erik Aalvik Evensen, Amerikabrevene. Stjålne Amerikabrev, historien bak tyveriet i 1896 – samt en studie av utvandringen fra Grimstad-distriktet til Amerika, med særlig vekt på perioden 1875–1900. Utgiver er Selskapet for Grimstad Bys Vel (1996). I boka fortelles historien om hvordan det i Grimstad midt på 1980-tallet ble funnet en samling Amerikabrev ved restaurering av et gammelt hus. Alle brevene var skrevet i 1895–96 og stjålet av to unge Grimstad-gutter mens de var ansatt som postbud. Forfatteren har gjengitt alle de 67 brevene og satt dem inn i en historisk sammenheng. Brevene er oppbevart ved Aust-Agder-Arkivet. På slutten av boka har Evensen også inntatt en kronologisk, men alfabetisk, liste over utvandringen fra Grimstad, Fjære, Landvik og Eide i årene 1875–1900.

Kategorien Norgesbrev er ikke ny. Ingrid Semmingsen brukte den allerede i en artikkel fra 1941, riktignok ikke som den første, men den har ikke blitt allment brukt senere. Det vises til en artikkel i HEIMEN 3/94 der Ola Alsvik gir en nærmere definisjon og avgrensning. Betegnelsen Norgesbrev brukes om brev sendt fra Norge til oversjøiske steder, ikke bare til Amerika. Man kan kanskje hevde at denne litteraturen faller litt på siden av det som går på norsk utvandring, men selv om informasjonen i Norgesbrevene nok har større interesse for norsk lokalhistorie, finnes det likevel mye i dem som angår utvandringen. Det kan være at brevskriveren selv utvandret en tid senere, slik at man i beste fall kan finne ut hvorfor han/hun utvandret, eller man kan få vite om andre som utvandret, og hvorfor de gjorde det.

Norsk-amerikanske aviser, kanskje særlig de største, benyttet seg en del av Norgesbrev, dvs. brev skrevet av norske “korrespondenter”, skriveføre personer som fortalte om nyheter fra hver si bygd. En av disse skribentene var

Ivar Kleiven i Vågå (1854–1934). De brevene han skrev i årene 1905–1913 med informasjon om heimbygda og nabobygdene Skjåk og Lom, er blitt samlet av Gudmund Harildstad og utgitt under tittelen Brev til Decorah-Posten (Dølaringen Boklag 1994). Ungdomsvennen Kristian Prestgard var redaktør av Decorah-Posten, og det var denne kontakten som resulterte i brevene Kleiven skrev til avisa.

Fyresdal sogelag sto i 1996 bak utgivelsen av “Sjå deg attyvi”. Torbjørg Lie: Brev til “Decorah-Posten” 1890–1922, redigert av Øyvind Gulliksen. Skribenten Torbjørg Lie (1856–1924) var gift med bygdeforfatteren John Lie. Brevene hun skrev, inneholder mye lokalhistorie fra Fyresdal og andre bygder, og de er skåret over samme lesten som Amerikabrevene. Det er helst giftermål, sykdom, ulykker, dødsfall, vær og føre og om ting ellers som skjedde i nærområdet hun forteller om.

Den ferskeste brevsamlingen er Brev hjemmefra. Brev fra Norge til utvandrere 1840–1960, redigert av Else Braut og Randi Holden Hoff og utgitt på Solum Forlag på slutten av 1997 av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Kildeskriftet inneholder et utvalg av de ca. 3.000 brevene NLI samlet inn fra 1993 og framover. Alle fylkene er representert, men i noen har utvalget vært mindre enn i andre.

Av dagbøker finnes det lite utgitt, vel å merke som enkeltstående publikasjon. Utdrag fra dagbøker kan finnes, som bl.a. i Dordi Glærum Skuggeviks bok om utvandringen fra Nordmøre (nevnt ovenfor), men som hel bok er følgende den eneste jeg har kjennskap til i denne perioden (selv om The Diary of Elisabeth Koren, 1853–1855 fra 1955 kom i nytt opplag i 1978): Øyvind T. Gulliksen utga i 1988 Ole Helgesens dagbok/Ole Helgesen’s Diary, 1872–1878. Tinn, Telemark, Calmar, Iowa. Utgiver er Telemark distriktshøgskole. Ole Helgesen (1832–1901) utvandret fra Tinn i 1860. I 1872 begynte han å føre dagbok, og den er ført fram til 1875 i gjengivelsen her. Gulliksen innleder med Helgesens liv i Norge og Amerika (hvor han var bonde, lærer og klokker) og gjør også en vurdering av dagbøker som kilde. På de siste 15 sidene er det et engelsk sammendrag av innledningen og noen sider av dagboka. Av lokalhistorisk interesse er det at han omtaler personer og begivenheter i Tinn.

Hovedfagsoppgaver og doktorgradsavhandlinger

Den forskningen som siden 1970-tallet har skjedd her i landet på norsk utvandringshistorie, er i det alt vesentligste gjort av hovedfagsstudenter ved universitetene. De fleste har skrevet sine hovedfagsoppgaver innenfor historie, men flere har også levert oppgaver innen engelskfaget. Andre fag som er representert, er sosiologi, etnologi, statsvitenskap, nordisk, sosialøkonomi og religion. Ingrid Semmingsen og Sivert Langholm var veiledere for flere av historiestudentene på 1970- og tidlig på 80-tallet, mens Dorothy Burton Skårdal veiledet engelskstudenter til slutten av 1980-tallet. De var alle tre ved Universitetet i Oslo. På 1990-tallet har tyngdepunktet ligget ved de andre universitetene.

Hovedoppgavene i perioden er disse:

“The Impact of English on American Norwegian: A Study of Linguistic Interference on the Writings of Waldemar Ager”, av Øivind Rynning (Oslo 1975. Engelsk); “Utvandringa til Amerika frå Sunnfjord fram til 1885. Med bakgrunn i folkesetnad og næringsliv på 1800-talet”, av Leiv Dvergsdal (Trondheim 1976. Historie); “Fra Agder til Amsterdam. En studie av norsk emigrasjon til Nederland i tiden ca. 1625–1800”, av Oddleif Hodne (Oslo 1976. Historie); “Utvandring og forandring. Befolkningsforhold i Torpa på 1800-tallet”, av Arvid Sandaker (Oslo 1977. Historie); “Utvandringa til Amerika frå Hjørundfjord, Vartdal og Ørsta 1852–1915. Gjeninnvandringa til same bygdene fram til 1975”, av Ragnar Standal (Trondheim 1977. Historie); “Lars Andreas Stenholt: Norwegian-American Author”, av Odd Gunnar Andreassen (Oslo 1977. Engelsk); “Dorthea Dahl: Norwegian-American Author of Everyday Experience”, av Hilde Petra Brungot (Oslo 1977. Engelsk); “Johannes B. Wist: Norwegian-American Leader”, av Jan-Eirik Imbsen (Oslo 1977. Engelsk); “Einar Lund: Norwegian-American Journalist and Author”, av Baard Meyer-Myklestad (Oslo 1977. Engelsk); “The Reaction of Four Norwegian Immigrant Women to Pioneer Life in America: A Comparison of Attitudes”, av Lise Merethe Pavely Røed (Oslo 1977. Engelsk); “H. A. Foss: Norwegian-American Author and Editor”, av Svein Ove Sandvik (Oslo 1977. Engelsk); “Borghild M. Dahl: Second-Generation Norwegian-American Author”, av Barbara Ann Alnæs (Oslo 1978. Engelsk); “Nicolai Severin Hassel: The First Norwegian-American Novelist”, av Veslemøy Steensnæs Omenaas (Oslo 1978. Engelsk); “The Norwegian Immigrant Experience as Depicted in the Fiction of Simon Johnson”, av Drew Rodgers (Oslo 1978. Engelsk); Ole Amundsen Buslett: Norwegian-American Author”, av Liv Smith (Oslo 1978. Engelsk); “Utvandringa fra Ringsaker til Amerika 1869–1915. Kilder, statistisk analyse og årsaker”, av Terje Runar Jahrn (Oslo 1979. Historie); “Utvandringen fra Ullensaker 1867–99. En sosialhistorisk undersøkelse”, av Elisabeth Koren (Oslo 1979. Historie); “Utvandringen fra Kristiania 1880–1907. En studie i urban utvandring”, av Peter Rinnan (Oslo 1979. Historie); “Utvandringen fra Arendal/Barbu 1875–1900. En studie i urban sørlandsutvandring”, av Karen Løvland (Oslo 1979. Historie); “Survivals of Norwegian Immigrant Culture in an American Town of Today”, av Julie Ann Svenkerud (Oslo 1979. Engelsk); “Norsk-luthersk kirkeliv i New York. En undersøkelse av Sjømannskirkens og de norsk-amerikanske menigheters virksomhet i perioden 1860–1925”, av Harald Daasvand (Oslo 1979. Menighetsfakultetet); “Politisk klima, thranittere og emigrasjon”, av Arvid Oen (Trondheim 1980. Historie); “Knute Nelson’s Political Career 1878–1905. From Ethnic Politician to Political Independence”, av Torgeir Fjærtoft (Oslo 1980. Historie); “Immigrant Experience and the West as Depicted in the Works of the Norwegian-American Author Olai Aslagsson”, av Sissel Marie Gulmoen (Oslo 1980. Engelsk); “Christian Nephi Anderson: Popular ‘Mormon’ Author of Norwegian Origin”, av Ole Podhorny (Oslo 1980. Engelsk); “Generational Conflict in Immigrant Families in Five Norwegian-American Novels”, av Ingeborg Bahr (Oslo 1981. Engelsk); “Laura Ringdal Bratager: Norwegian-American Author”, av Anne-Marie Lægdene (Oslo 1981. Engelsk); “’The Sensitive Soul’ in the Fiction of Ole E. Rølvaag and Waldemar Ager”, av Sigrid Brevik (Oslo 1982. Engelsk); “The Immigrant as Western Literary Hero in the Novels of Willa Cather and Ole Edvart Rølvaag”, av Harald Setsås (Trondheim 1982. Engelsk); “Returned Emigrants: A Study of Repatriated Norwegians”, av Reidar Grunde Simonsen (Oslo 1982. Engelsk); “Eyvind J. Evans: Norwegian-American Lumberjack, Farmer and Writer”, av Judith M. Torvik (Oslo 1982. Engelsk); “Arbeidsvandring og utvandring fra kystbygda Feda i Vest-Agder ca. 1750–1950”, av Cæcilie Stang (Oslo 1983. Etnologi); “Assimilation of the Old Apostolic Lutheran Church of Calumet, Michigan: Linguistic Transition and Church Merger as Indicators of Assimilation into American Church Life”, av May Lunde (Oslo 1983. Engelsk); “Utvandringen fra Lindås til Amerika 1876–1915”, av Terje Marøy (Bergen 1984. Historie); “Drude Krog Janson: Norwegian-American and Norwegian Author”, av Sigrun Røssbø (Oslo 1984. Engelsk); “Heime, men borte. Ein analyse av 7 norsk-amerikanske romanar”, av Arne Sunde (Bergen 1984. Nordisk); “Utvandringa til Amerika frå Aurland 1844–1875”, av Åsmund Ohnstad (Bergen 1985. Historie); “Cultural Integration of Norwegian Immigrants in America from the 1820’s to the 1920’s: A Comparison of Historical and Literary Sources”, av Ewa Wapinska (Oslo 1985. Engelsk); “Utvandringen fra Bergen til Amerika 1874–1890”, av Kirsten M. Engelsen (Bergen 1987. Historie); “A Socialist among Norwegian-Americans: Emil Lauritz Mengshoel, Newspaper Publisher and Author”, av Odd-Stein Granhus (Oslo 1988. Engelsk); “Ved Arnen: A Content Analysis of the Literary Supplement to Decorah-Posten 1882–1972”, av Helen Elisabeth Hansen (Oslo 1988. Engelsk); “Trøndsk talemål i Amerika. Ein analyse av interferens i lyd- og formverket i Verdals- og Stjørdalsmål i Midtvesten”, av Arnstein Hjelde (Trondheim 1990. Nordisk); “’Over de høie Fjelde’. Befolkningsutvikling, næringsliv og emigrasjon til Amerika 1870–1923. Nesset prestegjeld”, av Eva Hanset (Trondheim 1991. Historie); “Av nød eller lyst? Utvandring fra Reinli til Midt-Vesten 1848–1910. En undersøkelse av emigrantenes liv i Amerika”, av Terje Mikael Hasle Joranger (Oslo 1993. Historie); “Returned Female Norwegian Immigrants and American Domestic Service 1910–1970”, av Unni Ohrvik Almhjell (Trondheim 1994. Engelsk); “Kanadafeber. Utvandring fra Rjukan 1923–1927”, av Tom Nilsen (Bergen 1994. Historie); “Norwegians in an English-Language Environment: Sociolinguistic Problems in Five Norwegian-AmericaDr. Agnes Mathilde Wergeland. Historian, Poet, and American University Professor” av Lise B. Løken. ((Oslo 1995, Amerikansk); “Utvandring og intern flytting. Emigrasjonen fra Vardø 1864–1920”, av Vibeke Flå (Tromsø 1995. Historie); “Bergen eller Amerika? Flyttemønsteret fra Hosanger 1874–1900”, av Jan Handeland (Bergen 1995. Historie); “Amerika eller Bergen? To flyttestraumar frå Manger prestegjeld 1874–1900”, av Sølvi Vetaas (Bergen 1995. Historie); “Norge, Virginia. The Background, Development, and Assimilation Process of a Norwegian-American Community in the American South”, av Mette Løvås (Trondheim 1996. Engelsk); “Fra nyheter til livstegn – norske utvandrerkvinner skriver hjem – amerikabrev i et tidsperspektiv”, av Anne-Renée Mauuarin (Oslo 1997. Etnologi); “Utvandring fra Ålen”, 1853–1915, av Morten Aspås (Trondheim 1997. Historie); “Amerikafeber i ishavsbyen. Emigrasjonen fra Tromsø til Amerika 1860–1925”, av Thorleif Svendsen (Tromsø 1997. Historie); “Migrasjon og emigrasjon. En undersøkelse omkring befolkningsforhold i Verdal 1801–1900”, av Jostein Molde (Trondheim 1997. Historie); “Heterogeneity in Norwegian Overseas Emigration 1870–1914”, av Kåre Bævre (Oslo 1997. Sosialøkonomi); “‘Our country Gives us the Vote – America Refuses it’. Norwegian-American Suffrage Workers in Minneapolis, 1880–1920 and their Gendered Sense of Ethnicity”, av Anja Bakken (Trondheim 1998. Engelsk); “Fra Gloppen til Melbourne. Norsk innvandring til Australia i et innvandringspolitisk perspektiv”, av Lars Leistad (Trondheim 1998. Historie); “Norwegian Americans in Chicago, 1945–1995. From ethnic community towards privatized ethnicity”, av Elisabeth Drøyer (Oslo 1998. Historie); “Utvandringen til Amerika frå Lårdal og Rauland prestegjeld 1837–1899”, av Dag Rorgemoen (Oslo 1998. Historie); “Emigrasjon og etnisitet. Utvandringen fra Vadsø til Amerika 1860–1914, av Marianne Nerland Soleim (Tromsø 1998. Historie) og “Med lutefisk i flaggstanga. Norsk Høstfest – Eitt Norge i Amerika”, av Eirik Helleve (Bergen 1998. Etnologi).

Det som kan sies allment om de historiske hovedoppgavene, er at de fleste konsentrerer seg om å analysere bakgrunnen for utvandringen: de økonomiske, demografiske og sosiale forholdene på hvert enkelt sted. En grundig statistisk analyse av selve utvandringen hører også med, men de færreste har hatt tid til å undersøke hvor det ble av utvandrerne etter at de kom fram til bestemmelsesstedet. Bare én oppgave tar for seg dette aspektet i større bredde, og det er den til Terje Mikael Hasle Joranger om utvandringen fra Reinli i Valdres (se artikkel i Heimen 3/94). For å kunne skrive noe fornuftig om denne siden av utvandringen, må man ha samlet eller ha tilgang til et omfattende materiale. I løpet av den tida en hovedoppgave vanligvis bør ta 2½–3 år, vil det være praktisk talt umulig å starte på bar bakke og bli ferdig på normert tid med et slikt opplegg.

De engelske hovedoppgavene har i det alt vesentlige en litterær vinkling, ved at det settes søkelys på norsk-amerikanske forfattere og deres forfatterskap.

Det er et problem at hovedoppgaver generelt er vanskelig tilgjengelige, fordi de er trykt i så få eksemplarer og oppbevares ved universitetsbibliotekene. Det skal riktignok bemerkes at noen av de nevnte historiske oppgavene er blitt trykt som artikler i NAHA-serien Norwegian-American Studies, men da som konsentrater. Bare Ragnar Standals oppgave er utgitt i tilnærmet helhet (nevnt under lokalhistoriske monografier). Flere av de litterære oppgavene er dessuten trykt i sammendrag i NAHA-Norges publikasjoner.

Hovedoppgaver skrevet i Amerika (M.A.-avhandlinger) er et felt det ikke har vært mulig for meg å få oversikt over. Jeg skal bare nevne et fåtall oppgaver jeg har informasjon om. Det er Clarence Kilde: “Tragedy in the Life and Writings of Waldemar Ager: Norwegian Immigrant, Author and Editor” (University of Minnesota, 1978). Den andre er Erik Luther Williamsons “Norwegian-American Churchwomen in North Dakota: The Ladies Aid Societies” (University of North Dakota, 1987). Til slutt er det Hans Andreas Madland, som har skrevet om “Norwegian-American Pioneer Pastors and Spouses in the Upper Midwest, 1840–1860” (University of Wisconsin, 1991). Norsk-amerikansk samling, Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo har mange av disse hovedoppgavene (Norge og USA) i sin samling i den grad det er mulig å få tak i dem.

Når det gjelder opplysninger om amerikanske doktorgradsavhandlinger, har jeg til dels støttet meg til boka Immigrants and their Children in the United States: A Bibliography of Doctoral Dissertations, 1885–1982 av A. William Hoglund (Garland Publishing 1986) og etter 1982 på tilfeldig informasjon. Her kan det altså være huller. De norske er vel heller ikke godt nok dekket.

LeRoy Wilbur Larson: “Scandinavian-American Folk Dance Music of the Norwegians in Minnesota” (Univ. of Minnesota, Dept. of Music, 1975).

Duane Rodell Lindberg: “Men of the Cloth and the Social-Cultural Fabric of the Norwegian-American Ethnic Community in North Dakota” (Univ. of Minnesota, Dept. of History, 1975). Avhandlingen ble utgitt av Arno Press i 1980 i serien American Ethnic Groups: The European Heritage.

Robert Antonio Ibarra: “Ethnicity Genuine and Spurious: A Study of a Norwegian Community in Rural Wisconsin” (Univ. of Wisconsin, Dept. of Anthropology, 1976).

Curtis Duane Ruud: “The Dakota Prairie as Changing Force in Ole E. Rölvaag’s Giants in the Earth” (Univ. of Nebraska, Dept. of English, 1977).

Knight Eugene Hoover: “Organizational Networks and Ethnic Persistence: A Case Study of Norwegian-American Ethnicity in the New York Metropolitan Area” (City University of New York, 1979). Dette er en sosiologisk undersøkelse.

Carol Jean Anderson skrev “Narrative Techniques in Selected Novels by Ole Edvart Rølvaag” (Univ. of Arkansas Dept. of English, 1979).

Inez Stewart Bull: “Ole Bull’s Activities in the United States between 1843 and 1880” (New York University, Dept. of Music, 1979).

Christer Lennart Mossberg: “The Immigrant Voice as American Literature: Scandinavian Immigrant Fiction of the American West” (Indiana University, Dept. of English, 1979). Her er det snakk om norske og danske forfattere.

Lowell Jerome Soike: “Norwegian-Americans and the Politics of Dissent, 1880–1924” (Univ. of Iowa, Dept. of History, 1979). Senere revidert og utgitt av NAHA med samme tittel (1991).

Solveig Pauline Tweet Zempel: “Language Use in the Novels of Johannes B. Wist: A Study of Bilingualism in Literature” (Univ. of Minnesota, Dept. of Education, 1980).

Marle Dennis Strege: “‘Where Scandinavian is Spoken’: Ethnic Identity and Assimilation among Scandinavian Immigrants in the Church of God” (Anderson, Indiana) (Graduate Theological Union, Religion, 1982).

Jeg har alt tidligere nevnt Jon Gjerdes avhandling fra 1982 (University of Minnesota), som resulterte i boka From Peasants to Farmers.

Samme året kom Patsy Adams Hegstad med sin avhandling “Citizenship, Voting and Immigrants; A Comparative Study of the Naturalization Propensity and Voter Registration of Nordics in Seattle and Ballard, Washington, 1892–1900” (Univ. of Washington, 1982).

Ann M. Legreids studie fra 1985 har tittelen “The Exodus, Transplanting, and Religious Reorganization of A Group of Norwegian Lutheran Immigrants in Western Wisconsin”, fra University of Wisconsin, Madison. Her har hun tatt for seg utvandrere fra Indre Hardanger til Trempealeau County, Wisconsin.

John Randolph Jenswold (1952–1990) leverte sin avhandling “’The Hidden Settlement: Norwegians Encounter the City, 1880–1930” i 1990 til the University of Connecticut. Han har studert norsk innvandring til byene (her Minneapolis, Brooklyn, Chicago og Seattle), et emne som har vært svært lite behandlet. Dessverre falt han bort alt for tidlig, og avhandlingen ble avsluttet av hans veileder like før Jenswold døde.

Den neste er Hilde Kroghs “‘We Meet Only to Part’: Norwegian Immigrants in Transition”, en avhandling i sosiologi ved University of Colorado fra 1990. Den er en undersøkelse som sammenligner brev (1870–1920) fra 20 kvinnelige og 16 mannlige utvandrere til Amerika, men med en vektlegging av kvinnenes erfaringer. Hun finner bl.a. at de to gruppene har ulike måter å forholde seg til og kommunisere med fortid, nåtid og framtid. Det vises også til en artikkel hun skrev om dette i HEIMEN nr. 1/1992.

En litterær avhandling var James P. Nelsons “The Problem of Cultural Identity in the Works of Waldemar Ager, Simon Johnson, and Johannes B. Wist” (University of Washington, 1990).

I 1991 kom April Schultz med sin avhandling “A Peculiar People: Celebration, Historical Memory, and the Creation of Ethnic Identity among Norwegian Americans in the 1920s”, levert til the University of Minnesota. Som nevnt ovenfor ble avhandlingen trykt i 1994.

David C. Mauks undersøkelse om nordmenn i Brooklyn, “The Colony that Rose from the Sea: the Norwegians in the Red Hook Section of Brooklyn, 1850–1910” (New York University, 1991), ble høsten 1997 utgitt av NAHA under tittelen The Colony that Rose from the Sea. Norwegian Maritime Migration and Community in Brooklyn, 1850–1910 (en nærmere omtale er gitt ovenfor under spesialstudier).

En tredje avhandling i 1991 var Erik Luther Williamsons “The Norwegian short-term parochial school (religionsskole) in North Dakota Lutheran congregations, 1880s–1930s” (University of North Dakota). Williamson er også nevnt blant MA-avhandlingene ovenfor.

Peter Michael Thalers avhandling “Ethnic activism in Norwegian-American literature” kom 1993 ved University of Minnesota, og ved samme sted også Vidar Birkelands studie “Kinship migration through family bridgeheads in an Atlantic world of social stratification: a case study of Norwegian-American immigration. Two family sagas reflecting two worlds of change” (1995).

Den ene norske er Ingeborg R. Kongsliens avhandling, Universitetet i Oslo, 1986, som utkom på Det norske Samlaget i 1989, Draumen om fridom og jord: ein studie i skandinaviske emigrantromanar. Studien tar for seg en gruppe romaner med emigrasjonen som hovedmotiv og ser på hva slags fortolkning de gir av den historiske prosessen. Med utgangspunkt i kjente emigrantskildringer som romanseriene til Ole E. Rølvaag (første bind er I de dage), Vilhelm Moberg (første bind er Utvandrarna), Johan Bojers Vor egen stamme og Alfred Hauges trilogi om Cleng Peerson, tar Kongslien for seg tematiseringen av emigrasjonsprosessen og emigranterfaringene, både det samfunnsmessige og de individuelle aspektene.

Den andre norske avhandlingen er Brynjar Haraldsøs avhandling fra Universitetet i Trondheim, 1987, som utkom på Solum Forlag, 1988, Slaveridebatten i Den norske synode. En undersøkelse av slaveridebatten i Den norske synode i USA i 1860-årene med særlig vekt på debattens kirkelig-teologiske aspekter. Dette er altså en kirkehistorisk avhandling som henter sitt tema fra et omstridt, men for nordmenn i Amerika så viktig spørsmål i den unge nasjonens historie. For første gang underkastes slaveridebatten en grundig behandling, selv om den har vært tatt opp av andre tidligere. Det religiøse livet blant nordmenn i Amerika var preget av opprivende strid og splittelser i mange kirkesamfunn, og Den norske synode var det største av dem.

Anne Hvenekilde har undersøkt den språklige siden av den norske innvandringen til Amerika i sin avhandling fra 1992, som utkom i Acta Humaniora nr. 3, 1996, utgitt av HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo og Universitetsforlaget, “Hvad gjør vi saa med arven?” En studie av abc-er og lesebøker utgitt til norsk morsmålsundervisning i Amerika. Her er søkelyset satt på i hvilken grad og på hvilke måter de norsk-amerikanske abc-ene og lesebøkene skilte seg fra de samtidige norske, og hvorvidt det var noen sammenheng mellom de norsk-amerikanske lærebøkenes innhold og utforming og den sosiale og kulturelle sammenheng de ble laget i. Dessuten er fokus satt på norsk som morsmål i det norske Amerika, slik det gjenspeiler seg i disse lærebøkene. Perioden som undersøkes, er 1853–1925, dvs. hele det aktuelle tidsrommet.

Den foreløpig siste kjente avhandlingen er den til Olav Golf fra 1994, Universitetet i Oslo, som er utgitt som bok under tittelen: Red Wing Seminarium. Et haugiansk skoletiltak i Amerika. Forhistorie og pionértid frem til 1885 (Eget forlag, 1994). Golf har bl.a. villet klarlegge skoleplaner og skoletiltak blant haugianerne i Norge for å få en bakgrunn for studiet av Red Wing Seminarium (opprettet 1879), men også hvordan sammenhengen var mellom den norske og den norsk-amerikanske haugianismen, særlig den vestnorske. Han har også villet framstille historien om vanlig folks innsats med å bygge og opprettholde en haugiansk høgskole.

Biografiske registre

Jeg har opprettet denne kategorien for å få plassert et spesielt verk, som kom med sitt første bind i 1993. Det siktes til Gerhard B. Naeseths Norwegian Immigrants to the United States. A Biographical Dictionary, 1825–1850. Bind én omfatter årene 1825–1843. Naeseth (1913–1994), begynte som så mange andre med sin egen slekts historie, men etter hvert ble arbeidet utvidet til å omfatte alle nordmenn som reiste til Amerika i årene 1825–1850, i alt rundt 18.000 mennesker. Han så det som sin oppgave å finne ut hvor alle disse slo seg ned, ved hjelp av amerikanske kilder som passasjerlister, folketellinger, kirkebøker, gravstener, slektshistorier, lokalhistorier, avisnotiser, dagbøker, m.m. I tillegg til opplysninger fra norske kilder som kirkebøker, bygdebøker, avisnotiser, slektshistorier, m.m. Det sier seg selv at det er et stort arbeid å finne biografiske opplysninger til alle disse menneskene, men å dømme etter første bind med sine bortimot 3.900 navn, må prosenten av identifiserte være meget høy.

Opplysningene i dette bindet er ordnet kronologisk etter år og etter båten utvandrerne kom med. Henvisninger til litterære kilder står knyttet til hver person, og en bibliografisk oversikt over disse kildene er tatt inn bakerst.

Bak i bindet er det også et navneregister på fornavn, som dessuten inneholder hjemsted i Norge. Det hadde vært ønskelig med et eget register ordnet alfabetisk på hjemsted, men etter som det tydeligvis ikke er brukt datamaskin til manuskriptet, ville det ha krevet for mye ekstraarbeid å lage et slik register også.

Bind to kom i 1997 og omfatter årene 1844–1846. Det er Naeseths etterfølger som leder for Vesterheim Genealogical Center and Naeseth Library i Madison, Wisconsin, Blaine Hedberg, som har redigert bindet. Men det øvrige personalet ved senteret har også bidratt med hjelp til å få det utgitt. Oppbyggingen av bind to er i hovedsak lik bind én, men en av de vesentligste forskjellene er at bind to har med et register over bosted i Norge før utvandring, foruten et fornavnsregister. Over 4.600 navn er med, mens offisiell statistikk i Norge sier 3.600 personer utvandret i dette tidsrommet.

Det var Naeseth som bygde opp dette senteret. I mange år var det lokalisert til hans eget hus i Madison, Wisconsin, men i 1992 flyttet man inn i nytt hus, kjøpt for penger gitt til senteret av frivillige donorer. Der har man nå både ansatte og frivillige personer som driver senteret på kommersiell basis, og som arbeider med å yte hjelp til slektsforskere som henvender seg dit. Senteret regnes som det fremste på sitt område i Amerika.

Det gjenværende tre bindene vil dekke årene 1847–1848, 1849 og 1850, og de vil komme etter hvert som de blir ferdige og økonomien tillater utgivelse.

Skjønnlitteratur

Det har også kommet en del skjønnlitterære bøker med utvandring som tema, noen av halvdokumentarisk karakter. Dette er imidlertid et vanskelig felt å få oversikt over, så her vil det sikkert være noen bøker som er oversett.

Her skal først nevnes nyutgaver og oversettelser av gamle klassikere som er kommet. Trilogien til Alfred Hauge om pioneren Cleng Peerson kom først ut på 1960-tallet, men ble gitt ut i opptrykk i 1977 på Gyldendals Lanterne-serie (nr. 350–352). Bøkene ble også oversatt til engelsk, i en forkortet utgave i to bind, under tittelen Cleng Peerson (Boston, 1975). Samme år kom Ole Edvart Rølvaags firebinds verk om de norske nybyggerne på Sør-Dakotas prærie i nytt opplag utgitt på Den norske bokklubben. Bøkene er I de dage (1924), Riket grundlægges (1925), Peder Seier (1928) og Den signede dag (1931). Senere har Aschehoug gitt ut alle bøkene i ett bind i Gigantbokserien. Engelske utgaver av Rølvaag har foreligget i mange år, men i den perioden som denne bibliografien omfatter, har vi fått nyutgivelser av Peder Seier, oversatt til Peder Victorious: A Tale of the Pioneers: Twenty Years Later (Lincoln, Nebraska, 1982). Også Den signede dag er utgitt på samme forlag med tittelen Their Fathers’ God. Vi har også fått en ny utgave av Længselens båt (utg. 1921, oversatt til engelsk 1933), The Boat of Longing (Borealis Books 1985), som har et nytt forord skrevet av Einar Haugen.

Likeså er Johan Bojers emigrantroman Vor egen stamme fra 1924 oversatt til engelsk og utgitt som The Emigrants (Lincoln, Nebraska, 1978). En ny utgave på engelsk kom i 1991 (Minnesota Historical Society Press), med nytt forord av Ingeborg Kongslien.

Andre oversettelser har vært Waldemar Agers Gamlelandets sønner (1926), som på engelsk kalles Sons of the Old Country (Lincoln, Nebraska, 1983). Hans bok Skyldfolk og andre (1938) ble oversatt av datteren Hildur Ager Nicolai og utgitt privat i 1982 som The White Cross in the Woods and Other Norwegian Immigrant Stories. Boka inneholder også bilder og informasjon om Agers liv og familie. I 1995 kom Harry T. Clevens oversettelse av Agers bok Paa veien til smeltepotten (1917), som på engelsk er blitt til On the Way to the Melting Pot. Utgiver er Prairie Oak Press.

Endelig kan nevnes Hans Andersen Foss’ populære roman Husmandsgutten (1886), som kom i sin 16. utgave i 1984 (Aschehoug). The Cotter’s Son. A Story from Sigdal, oversatt av Joel G. Winkjer, ble utgitt i USA i 1962. Smoky Water Press utgav samme oversettelse igjen i 1998 med et forord av Andrea Winkjer Collin. Vi kan også ta med Kåre Holts bok Cleng Peerson og Nils med luggen (utgitt 1. gang 1948, ny utgave 1978 ved Fabritius).

Utvandringen til Hawaii har fått sin historiske roman i Jon Moes Akamai. Sagaen om den norske utvandringen til Hawaii (Gyldendal 1975). Bakgrunnen var en kampanje i avisene i Drammen i 1880 for å få nordmenn til å utvandre til Sandwichøyene (Hawaii). Reise, mat, hus og helsetilbud skulle de få gratis mot å arbeide i tre år på sukkerplantasjene. Over 600 mennesker fordelt på to seilskuter reiste den høsten, og Moe beskriver de strabasene de måtte gjennomgå, både på reisen og på Hawaii.

Oddmund Ljone har skrevet romanen “Mine tårer fløt rikelig”. Fortellingen om utvandrerkvinnen Gro Nilsdatter fra Hallingdal (Gyldendal 1975). Den bygger på brevene som Gro Svendsen (1841–1878) sendte til Norge, og som NAHA utga i 1950 som Frontier Mother: The Letters of Gro Svendsen. Hun kom fra Ål, giftet seg like før avreisen i 1862, bodde i Emmet, Iowa, fikk 10 barn på 16 år og døde etter den siste fødselen.

Arnfinn Bruflot, selv norsk innvandrer i Amerika, har utgitt flere diktsamlinger, en av dem i 1975 med tittelen Dei kom til Amerika. I 1980 fulgte romanen Inn i Amerika og i 1986 diktsamlingen På andre sida av havet. De to første bøkene er utgitt på Det Norske Samlaget, den siste på Cappelen.

Torill Thorstad Hauger utga sammen med Odd S. Lovoll i 1988 boka Den store Chicagoreisen (Universitetsforlaget), som er en kombinasjon av fiksjon og fakta, der forfatteren Hauger har skrevet fiksjonsdelen og historikeren Lovoll faktadelen. Boka skildrer oppbruddet i Kristiania i 1893, selve reisen over havet, ankomsten til New York, reisen videre til Chicago og livet i denne byen. Alt er sett gjennom øynene til en familie på to voksne og deres fem barn. Boka er også ment for barn. Den er utstyrt med mange bilder og tegninger. Thorstad Hauger har også laget en ungdomsserie om utvandringen, kalt Den lange reisen (Gyldendal). Det er kommet fire bind i serien: Del 1. Amerika! Amerika! (1987), Del 2. Rødhudenes land (1988), Del 3. Lincolns blå soldat (1990) og Del 4. Oppbrudd (1991). Bøkene handler om husmannsgutten Endre Larsstua fra Gudbrandsdalen som rømmer fra sult og fattigdom til Amerika i 1860, 15 år gammel. Han verver seg som soldat (1862) i borgerkrigen i det berømte 15. Wisconsin Regiment, blir såret og tatt til fange. Han klarer å ta seg ut av det beryktede Andersonville-fengslet og reiser tilbake til Norge. Historien slutter foreløpig i Christiania etter hjemkomsten, men det ligger i det siste som skjer at serien fortsetter.

Ei anna bok som også er ei god blanding av dikt og historiske hendelser, er Svein Oldervolls Vinland gode. Ægirfararane – ei utvandrarsoge frå 1837 (Eide forlag, Bergen 1989). Her viser forfatteren til at han har gjort grundige undersøkelser i mange kilder for å finne ut mest mulig om hva som skjedde med båten Ægir og de utvandrerne som var med den i 1837. Passasjerene slo seg ned i Beaver Creek, Illinois, en av de tidligste norske bosetningene i Amerika, men kolonien ble rammet av sykdom på grunn av at det var et sumplandskap de hadde slått seg ned i. Flere av dem døde, blant dem Ole Rynning, en av de mest kjente utvandrerne.

Siste skudd på den skjønnlitterære stammen er den store serien Amerika, som i juli 1994 ble lansert av Bladkompaniet med utgivelsen av den første boka. Forfatter er Rune Angell-Jacobsen, og ved utgangen av 1998 er det kommet 33 bøker i serien. Han tar for seg en familie som reiser fra Rennebu i Trøndelag i 1858 til Minnesota. Selve reisen skjer i den tredje og fjerde boka, og de første 14 bøkene omhandler perioden 1858–1862. Forfatteren sier at “sammenlignet med ... Moberg og Rølvaag, er mine bøker kanskje litt mer handlingspreget og ikke så fulle av elendighet.”

På amerikansk side er det en stor flora av litteratur på dette området. Noen av dem jeg har fått kjennskap til, skal nevnes her. Ingrid og Leonard Clairmont har skrevet om nordmenn på Hawaii i boka Blood in the Furrows. A Historical Novel (Exposition Press, 1980). De fleste andre er konsentrert om Midtvesten. Evelyn Dale Iverson har skrevet Prairie Wind, Blow Me Back (Heritage Press, 1988), Doris Stenslands bøker heter Haul the Water, Haul the Wood (1977), Ole’s Promise (Stensland Publications 1992), Harald Wenaas er forfatter av Stener, the Sheriff from Telemark (Heritage Press, 1996), Erling Nicolai Rolfsrud utga i 1988 boka The Tiger-Lily Years (Lantern Books), i 1990 Story of the Peace Garden State (Lantern Books), i 1992 Gopher Tails for Papa (Lantern Books), i 1993 Petticoat Pioneer (Lantern Books) og i 1994 Cutbank Girl (Lantern Books).

Biografier

Her vil både biografier og selvbiografier tas med. Igjen, dette er også et vanskelig felt å få oversikt over, så her vil det bare bli presentert smakebiter.

Først i denne kategorien er Einar Hovdhaugens bok Frå Venabygd til Texas. Pioneren Jehans Nordbu (Det Norske Samlaget 1975). Nordbu utvandret 1832 fra Venabygd i Ringebu, som den første fra Gudbrandsdalen og i en alder av 64 år. Han reiste vidt og bredt i Amerika, men kom til slutt til Texas og døde der i 1855.

Et symposium ved St. Olaf College i 1974 førte til publikasjonen Ole Rølvaag: Artist and Cultural Leader (St. Olaf College Press, 1975). Redaktør var Gerald Thorson.

Et knippe av NAHAs bøker hører inn her, med litt godvilje. Den første er Kristofer Janson in America (1976), av Nina Draxten. Den andre er Theodore C. Blegen: A Memoir (1977), av John T. Flanagan. Den tredje er Land of the Free: Bjørnstjerne Bjørnson’s America Letters, 1880–1881 (1978), oversatt og redigert av Eva og Einar Haugen. Den fjerde er A Chronicler of Immigrant Life: Svein Nilsson’s Articles in “Billed-Magazin”, 1868–1870 (1982), oversatt og med innledning av Clarence A. Clausen. Den femte er Georg Sverdrup: Educator, Theologian, Churchman (1986), av James S. Hamre, og den sjette er Einar Haugens Immigrant Idealist. A Literary Biography of Waldemar Ager, Norwegian American (1989).

Hans Melien har skrevet om Belle Gunness – massemordersken fra Selbu (Grøndahl 1978). Dette er historien om husmannsjenta Brynhild Paulsdatter Størsetgjerde (f. 1859) som utvandret fra Selbu i 1881 og som etter hvert drepte minst 38 personer. Så mange lik ble det funnet på farmen hennes i La Porte, Indiana i 1908. Flere av dem var hennes ektemenn, som hun hadde skrevet etter i aviser. Tre av dem var hennes egne barn, som hun drepte for å slippe unna loven. Det er antatt at hun døde i brannen hun antente, men noe bevis ble ikke funnet. Senere ble det hevdet at hun ble sett mange steder, det sterkeste indisium i 1931, men saken ble aldri oppklart. Motivet for drapene var pengebegjær; det ble funnet ut at hun innkasserte over $50.000 i forsikringspenger som mennene hadde tegnet.

I 1979 ble det holdt et seminar på Voss om den kjente norsk-amerikanske haugianerpresten Elling Eielsen, og foredragene ble i 1980 utgitt i publikasjonen Elling Eielsen Sundve, 1804–1883. Hensikten var å gjøre Eielsens navn mer kjent i dag, selv om det foreligger en del litteratur om ham. I redaksjonsnemnda satt Kjell Nese, Halldor Sandvin og Eirik Melve.

En samling korte biografier er presentert av Anders Buraas i De reiste ut. Syv fortellinger om Agnes Mathilde Wergeland, Ole Evinrude, Anders Furuseth, Knut Rockne, Harry Irgens Larsen, Hans Christian Heg og Ole Bornemann Bull. (Aschehoug 1982).

Oskar Skarkerud har skrevet selvbiografien Amerikaminner fra skogen, prærien og nybyggerlivet 1904–1912, utgitt av Gjøvik historielag (1983). Forfatteren reiste til Amerika i 1904, der han arbeidet i skogen og på prærien, inntil han returnerte til Norge i 1908.

Hans Klepp er også en tilbakevendt emigrant fra Gudbrandsdalen, som skriver om sine opplevelser i Amerika i de vanskelige årene 1929–1933 i boka Fem år av mitt liv (Dølaringen boklag, 1983). Boka inneholder også en avdeling med hans dikt og sanger.

Alfred Hauge har skrevet biografien Cleng Peerson. Møte med vandringsmannen (Universitetsforlaget 1983). Boka har undertittelen “Biografisk skissebok”, og er utgitt i forbindelse med 200-årsminnet for Clengs fødsel. Den er et forsøk på å tegne et biografisk helhetsbilde av denne mannen, som det er spunnet så mange myter omkring. Hauge benytter seg av det historiske materialet som foreligger om ham, hvorav noe er nytt. Manuskriptet er oversatt til engelsk og utgitt av The Norwegian Society of Texas med tittelen The True Saga of Cleng Peerson (Dallas, 1982). Der bodde Cleng de siste 15 år av sitt liv, og 200-årsminnet ble markert av de norskættede der, foruten også i andre deler av Amerika.

Biografien Bare “Litl-guten” overlevde. En sann fortelling om en emigrantfamilie, er skrevet av Ludvig Sjevelås og utgitt på eget forlag i 1984. Dette handler om forfatterens slektning, Julius Ludvig Sjevelås, som i 1915 reiste til Amerika fra Skogn sammen med familien, seks år gammel. Hans videre skjebne er fortalt her.

Som en spesialforfatter i denne kategorien må regnes Arvid Møller. Han har skrevet en rekke bøker om enkeltmennesker, hvorav noen handler om norske utvandrere, helst mennesker med spesielle livsløp. I rekkefølge er det Lina på prærien (Aschehoug 1979) – om Lina (Svåi) Olson som utvandret fra Marifjøra i Sogn til Dakota i 1910, bare 17 år gammel; så kom Høvding Herman. Fortellingen om Herman Smith-Johannsen (Aschehoug 1980) – om den norske ingeniøren som levde blant indianere i Canada og fikk tilnavnet Jack Rabbit fordi han gikk på ski. Han var født 1875 i Horten og da boka kom ut var han 105 år gammel! Neste bok var Utvandreren Turi og kirkebyggerne på prærien (Ansgar 1984) – om Turi Lofthus fra Ål i Hallingdal, som utvandret 1894, syv år gammel, og ble enke i 1918, med sju små barn. Hun bodde i Whitman, Nord-Dakota, og levde til 1981, uten å gifte seg på nytt. Deretter fulgte boka Jørgine Boomer. Husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og vertinne på Waldorf-Astoria i New York (Cappelen 1988). Jørgine Slettede nesten 16 år da hun utvandret fra Bøverdalen i Lom i 1903 sammen med søsteren. Hun ble gift 1915 med Richard Sloane, som døde allerede 1916. Så ble hun gift på nytt i 1920 med den suksessfulle hotellmannen Lucius M. Boomer. Møllers hittil siste bok i denne kategorien er Drømmenes land (Lunde Forlag 1994), som inneholder flere biografier over norske utvandrere, noen kjente, andre ukjente.

Einar Haugen har skrevet om Ole Edvart Rölvaag (Boston 1983), utgitt som bind 455 i Twayne’s United States Author Series. Haugen forfatterskap omfatter også, denne gang i samarbeid med sin datter Camilla Cai, biografien Ole Bull: Romantisk musiker og kosmopolitisk nordmann (Universitetsforlaget 1992). Samme bok er utgitt på engelsk med tittelen Ole Bull: Norway’s Romantic Musician and Cosmopolitan Patriot (University of Wisconsin Press, 1993). Bulls livshistorie er skrevet av Haugen, og omhandler bl.a. hans Amerika-opphold.

Anna Guttormsen Hought har, med hjelp av Florence Ekstrand, gitt ut selvbiografien Anna (Welcome Press 1986). Den handler om ei ung dame fra Skoger (f. 1887) som utvandret 29 år gammel og slo seg ned i det nordlige Montana.

Douglas County Historical Society i Minnesota utga i 1986 Scandinavian Moses. The Story of Knute Nelson, skrevet av Erling Nicolai Rolfsrud. Den kjente norsk-amerikanske senatoren bodde i mesteparten av sitt liv i dette county’et, i byen Alexandria. Boka er en hyllest til bysbarnet og den betydning han hadde for både nordmenn og skandinaver generelt i staten.

Nok en studie av Ole E. Rølvaag som forfatter er utført av Harold Peter Simonson med boka Prairies Within: The Tragic Trilogy of Ole Rölvaag (University of Washington Press, 1987).

Øyvind T. Gulliksen har skrevet om Knud Wefald. Dikt i samling/Selected Poems (Telemark historielag og Drangedal historielag 1987), utgitt i forbindelse med 150-årsmarkeringen for den første utvandringen fra Telemark. Wefald (1869–1936) utvandret fra Drangedal i 1887, bodde i Hawley, Minnesota, drev trelasthandel, var ordfører i byen, medlem av statens lovgivende forsamling, kongressmann i Washington, avisredaktør og dikter. De fleste av diktene som er gjengitt her, er skrevet på norsk, noen få på engelsk. Han skrev helst norsk, men var god i engelsk.

Gulliksen har videre skrevet skriftet En synodeprest blir teksthistorie: Søren S. Urberg i Wisconsin, 1893-1930. Dette er skrift nr. 136 utgitt ved Telemarks distriktshøgskole (Engelsk fagseksjon, Bø 1991), der Gulliksen er ansatt. Hensikten bak skriftet har ikke i seg selv vært å følge en bestemt livshistorie, men mest å bruke den som eksempel for å belyse de brytningene som skjedde i den norsk-amerikanske kulturen i denne perioden, sett gjennom en prests konservative øyne.

En selvbiografi er Knut O. Lundebergs Glimt fra mit liv. En utvandrers minnebok. Manuskriptet lå upublisert i NAHAs arkiver ved St. Olaf College, Northfield, Minnesota, inntil det ble “oppdaget” av Øyvind T. Gulliksen, som fant det så interessant at han bestemte seg for å utgi det, i samarbeid med Kviteseid Bok og Papir (1992). Lundeberg (1859–1942) utvandret 1879 fra Kviteseid, som gårdbrukersønn, men i Amerika ble han prest, ved Kenyon, Minnesota. Han skrev mye, men selvbiografien var egentlig beregnet på hans barn, men samtidig et oppgjør med hans liv.

I 1988 kom boka Amerikabrev (Eget forlag, Nesbyen), som er en slags selvbiografi skrevet av Olaf Rodegard, men som opprinnelig ble laget som brev til opplesing i lydavisen i Hallingdal. Han utvandret 1929 fra Rukkedalen i Nes kommune, Hallingdal, og ble kjent i Amerika som skilærer. I boka forteller han om episoder fra sitt liv der borte og fra turene han gjorde til Norge. Han reiste en del omkring i Amerika, bl.a. i Oregon og Idaho, hvor han startet skiskoler.

Ola Holst har skrevet om Anders Groseth: en utvandrer fra Asker og hans slekt (Oslo 1990). Her er det tatt utgangspunkt i Anders Groseth (1843–) fra Groseth i Asker, som utvandret 1872 til Eau Claire, Wisconsin, hvor hans søster bodde. Men Anders døde tidlig ved en vådeskuddsulykke, og det meste av skriftet er viet til hans søsken, foreldre og slekta bakover på begge sider.

Fra State Historical Society of Iowa forelå i 1992 boka Gilbert N. Haugen. Norwegian-American Farm Politician, skrevet av Peter T. Harstad og Bonnie Lindemann. Haugen (1859–1933) var født i Wisconsin av foreldre fra Flå i Hallingdal og satt i Representantenes hus i Washington fra 1899 til 1933, på den tida rekord i sammenhengende tjeneste i dette huset. Han var farmer ved Northwood, Iowa, og som kongressmann ivaretok han farmernes interesser. Da han døde eide han ca. 4.000 acres med land (ca. 16.000 mål).

Fiolinisten Ole Bull er blitt omskrevet i mange sammenhenger, og vel mest i forbindelse med hans mislykkede forsøk på å grunnlegge en norsk koloni i Pennsylvania i 1852. Denne historien har blant annet gitt seg utslag i boka Shattered Dreams. The Ole Bull Colony in Pennsylvania, skrevet av Paul W. Heimel (Leader Publishing Company, 1992). Boka er ikke en fullstendig biografi, men den tas med her likevel etter som den er knyttet til en bestemt person.

Den neste i denne kategorien er Einar Sæters Gullgravar-legen og brørne hans (Sunndalsøra 1993). Boka handler om fem brødre fra husmannsplassen Gravemshagen i Sunndalen, hvorav fire utvandret til vestkysten av Amerika før 1900. En av dem ble lege i San Francisco, men oppgav dette yrket da han kom til Nome i Alaska i 1900 under gullrushet der. To av brødrene startet en større bakeriforretning i San Francisco og gjorde det godt. Den fjerde var en av de store i klippfiskindustrien i Kristiansund i 1880-åra, men gikk konkurs og utvandret til Washington med kone og 10 barn. Tre av de fem brødrene tok artium, noe som ellers var sjeldent blant husmannsfolk.

Samme året kom Haakon Lies En Sjømanns Saga: Andrew Furuseth – havets Abraham Lincoln (Tiden 1993). Anders Furuseth (1854–1938) utvandret 1870 fra Romedal på Hedmarken og ble president for The International Seamen’s Union i 1897. Han var en markert skikkelse i amerikansk fagbevegelse. En amerikansk forfatter fant det også betimelig å gi ut en biografi om Furuseth dette året. Den het The Abraham Lincoln of the Sea. A Biography of Andrew Furuseth (Odin Press, 1993), skrevet av Arnold Berwick. Vi ser at begge bruker omtrent samme tittel.

Den tredje biografien i 1993 var Snowshoe Thompson av Jon Haukaas (Fjell-Ljom Ungdomslag). Dette er den kjente historien om Jon Torsteinson Rue (1827–1876) fra Tinn i Telemark, som utvandret i 1837 og skapte seg et navn som “the mailman and Hero of the Sierras”. Det er skrevet mye om denne mannen som fra 1855 brakte post fra California til Nevada (og tilbake) over fjellkjeden Sierra Mountains, på ski (snowshoes) om vinteren. Men Haukaas sier det finnes lite om Thompson i Norge og at boka er den første biografien om ham. Bak i boka er det tatt med et engelsk sammendrag på vel 30 sider.

Jon Moe har skrevet om Kari. Ei utvandrarsoge (Ryfylkemuseet 1994), der historien fortelles om Kari Hjorteland, f. 1875 i Suldal kommune (utvandret 1903) og hennes liv i Oregon. Forfatteren har laget en dokumentarisk roman basert på brev som har gått begge veier over Atlanteren, og på informasjon fra døtrene hennes.

Det er ovenfor allerede nevnt en biografi om senator Knute Nelson (1842–1923), men den mest omfattende kom på NAHA i 1995. Millard L. Gieske ble engasjert for å skrive boka, men døde før han fikk fullført den. Hans råmanus ble så bearbeidet av Steven J. Keillor og utgitt under tittelen Norwegian Yankee. Knute Nelson and the Failure of American Politics, 1860–1923.

NAHA-Norge og Norsk Utvandrermuseum utga i 1996 selvbiografien Fra Heidal til Decorah. Veien jeg gikk, skrevet av Kristian Prestgard (Snøhetta Forlag) og med Gudmund Harildstad som redaktør. Prestgard (1866–1946) var født i Heidal og utvandret 1893 som aviskorres- pondent i forbindelse med verdensutstillingen i Chicago. Meningen var å vende tilbake til Norge, men det ble det ikke noe av. I stedet skulle han vie sitt liv til Decorah-Posten, der han var redaktør fra 1898 til han døde i 1946. Prestgard var en sentral person i det norske Amerika og han skriver levende om begivenheter han var med på og kjente mennesker han har møtt. Det kan nevnes at det var i hans hjem i Decorah at opptakten til stiftelsen av NAHA ble gjort sommeren 1925. Men halvparten av boka handler om barndom og oppvekst i Norge.

Olav Golf er forfatter av boka Vandringsmannen Elling Eielsen. Haugianerhøvdingen som ble kirkegrunnlegger og skolepionér i Amerika (Eget forlag, 1996), som altså dreier seg om den kjente haugianske lekmannen Elling Eielsen (1804–1883) fra Voss, som utvandret 1839 og ble leder for sitt eget kirkesamfunn i Amerika (Eielsens Synode). Både før han utvandret og i Amerika vandret han mye for å snakke med folk om religiøse spørsmål.

Biografier over norsk-amerikanske forfattere har vært en egen genre, ikke bare for hovedfags- og doktorgradsstudenter, men for etablerte forskere og andre. Hjalmar Hjorth Boyesen har vært gjenstand for minst tre inngående studier. De to første er doktorgradsavhandlinger som kom i 1953 ved Clarence A. Glasrud (utgitt av NAHA 1963), den andre i 1958 ved Marc L. Ratner, mens den tredje er skrevet av Per Seyersted, med tittelen From Norwegian Romantic to American Realist: Studies in the Life and Writings of Hjalmar Hjorth Boyesen (Solum forlag 1984/Humanities Press, New Jersey). Seyersted bygger sin studie på nytt norsk materiale som de to foregående ikke har hatt kjennskap til, slik at bildet av Boyesen blir mer nyansert og korrigert. Som et tillegg til boka er tatt med åtte essays skrevet av ham. En annen forfatter, som i følgende bok ikke er framstilt som sådan, er Waldemar Ager. Boka er Cultural Pluralism Versus Assimilation: The Views of Waldemar Ager (NAHA 1977) og er redigert av Odd S. Lovoll.

Billedbøker

Noen bøker omkring utvandringen er i hovedsak billedbøker, med et minimum av tekst. Til denne kategorien hører bl.a. Utvandrerne til Amerika. Deres historie i bilder/Our Norwegian Immigrants. A Hundred-Year Saga told in Pictures, redigert av Jon Thallaug og Rolf Erickson (Dreyer 1978). Billedtekstene er her både på norsk og engelsk. Erik Bye har skrevet forordet og Einar Haugen om “Norske ansikter i Amerika”. Boka bygger på den store fotoutstillingen “With Our Hands and Minds”, som ble åpnet i Chicago i 1975 og som kom til Norge i 1977. Ei anna slik bok er Lærdal og Borgund i Amerika (Lærdal Lions Club 1993).

Diverse

Her skal omtales litteratur som ikke enkelt kan plasseres i de ovenfor nevnte kategoriene eller som det ikke finnes nok opplysninger om, uten at det i dette ligger noen kvalitetsvurdering eller rangering til grunn. Her er reiseskildringer, festskrifter, utstillinger, bøker om norsk språk i Amerika m.m. Ordningsprinsippet er fortsatt kronologi.

Jeg starter denne avdelingen med å ta med den eneste kjente bibliografi over norsk-amerikansk litteratur ved siden av Johanna Barstads bibliografi, nevnt i begynnelsen. Det er Gunnar Bæras Utvandringen fra Hallingdal til Amerika (Hamar 1975). Den inneholder smått og stort om det som er skrevet om dette emnet. Dette er hefte 12 i en serie om Hallingdals-bibliografier.

I 1976 kom ei bok som dels omhandler amerikansk samtidshistorie, dels amerikansk historie, med en liten

dose norsk-amerikansk historie og kultur. Den heter Møte med Amerika. 25 nordmenn oppfatter amerikansk historie og nåtid, redigert av Bjørn Jensen og utgitt av Aschehoug (Oslo).

Så har vi Peder H. Nelson: Veien og vidden: fortellinger fra det norske nybyggerliv i Amerika (A. E. Tufte, Geilo, 1979). Boka er tilrettelagt av Svein Haagenrud. Nelson var selv fra Jaren, som han forlot i 1914. Fortellingene i denne boka er stort sett kjente historier, bl.a. om den første utvandringen med “Restauration”, Fox River-settlementet, indianeropprøret i 1862 i Minnesota, m.m.

Arno Press i New York, som har spesialisert seg på nyutgivelser av gamle bøker, har gjort det samme med Norwegian Emigrant Songs and Ballads (1979). Den kom første gang i 1936 og er redigert og oversatt av Theodore C. Blegen og Martin B. Ruud. Sangene er harmonisert av Gunnar J. Malmin.

Boka Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen på 70-årsdagen 29. mars 1980 ble utgitt i 1980 (Aschehoug). Den er redigert av Sivert Langholm og Francis Sejersted, og inneholder artikler omkring folk på vandring, herunder utvandring. Hovedartikkelen er naturlig nok om Ingrid Semmingsen som emigrasjonshistoriker, skrevet av Andres A. Svalestuen. Denne har også med en bibliografi over Semmingsens emigrasjonsarbeider.

På den andre sida av havet kom det et festskrift til en annen størrelse innen utvandringsforskningen, Kenneth O. Bjork. Odd S. Lovoll redigerte boka Makers of An American Immigrant Legacy: Essays in Honor of Kenneth O. Bjork (NAHA 1980).

Ei bok med populærhistorisk preg er Steinar Hunnestads Prærien i vest. Reportasjegløtt og inntrykk fra en reise fra kyst til kyst (Lunde forlag 1980). Her skildres møtet med det norske Amerika som ennå finnes, fra New York i øst til Seattle i vest, med lengst opphold i Midtvesten.

Til hjelp for utvandringshistorikere utga Hans Norman og Harald Runblom Nordisk emigrationsatlas. Texter och kommentarer (Cikada 1980). Hensikten har vært å gi et samlet bilde av den nordiske utvandringen, og heftet er et resultat av samarbeid mellom forskere i de nordiske land. Utgangspunktet var et emigrasjonssymposium i Uppsala i 1969, og det har i ettertid kommet flere arbeider som følge av dette nordiske emigrasjonsprosjektet. Atlaset betegner avslutningen av prosjektet.

Norsk Utvandrermuseum på Hamar hadde i 1981 en utstilling kalt Utvandrerliv – Norwegians in America. En katalog med samme tittel ble laget, og denne inneholder en generell oversikt på norsk og engelsk over norsk utvandring, illustrert med bilder og andre illustrasjoner.

I 1984 kom utstillingen “Reisen til Amerika” (“Promise of America” på engelsk). Her følges to unge søsken, Ole og Sigrid, fra oppbruddet i Norge (1891), reisen over havet og fram til bestemmelsesstedet i Amerika. Videre litt om livet der borte. Til utstillingen var det laget ei bok som skulle gi ytterligere informasjon om de to søsknene og om norsk utvandring generelt. Denne var utgitt av Universitetsforlaget, og teksten er skrevet av Elin Strøm (fiksjonsdelen om Ole og Sigrid) og Wenche Hervig (faktadelen). Tittelen på boka er den samme som på utstillingen, Reisen til Amerika. Boka ble også oversatt til engelsk med tittelen Norway to America.

Forfatteren Pål Espolin Johnson har fortalt om sitt opphold ved Luther College i boka Amerikabrev. Epistler (Cappelen 1985), og er en beretning fra det norske Amerika av i dag.

En nyutgave i faksimile av Knud Knudsens Beretning om en reise fra Drammen i Norge til New York i Nord-Amerika kom i 1986 (Drammen). Første utgave ble trykt i 1840. En annen reiseberetning som er utgitt, er Johan Schrøder’s Travels in Canada, 1863 (McGill-Queen’s University Press, 1989). Opprinnelig utgitt 1867 på norsk, nå oversatt, redigert og gitt en innledning ved Orm Øverland. Boka har fått en omtale i HEIMEN nr. 4/1990. En tredje nyutgivelse er Ole Knudsen Nattestads Beskrivelse over en Reise til Nordamerica: begyndt den 8de April 1837 og skrevet paa Skibet Hilda, samt siden fortsat paa Reisen op igjennem de Forenede Stater i Nordamerica. Denne utkom 1839 i Drammen og ble i 1995 gitt ut på nytt av Thorleif Haug Lodge, Sons og Norway, Drammen. Det kan også være på sin plass her å nevne NAHAs to reiseberetninger. Den ene er Pathfinder for Norwegian Emigrants by Johan Reinert Reiersen (1981), oversatt av Frank G. Nelson og redigert av Kenneth O. Bjork. Den andre er On Both Sides of the Ocean: A Part of Per Hagen’s Journey (1984), oversatt og med innledning av Kate Stafford og Harald Næss.

Journalisten Jahn Otto Johansen har skrevet flere bøker fra sine opphold i Amerika, der han har reist rundt i landet og følt samfunnet på pulsen i forhold til dagsaktuelle problemstillinger. Han sneier også innom norsk-amerikanske forhold, mest i boka Amerika rundt (Cappelen 1989), og da i forbindelse med sine besøk i statene Washington og Minnesota.

Av språklige studier må nevnes Peter Hallaråkers The Nynorsk Language in the United States, utgitt 1991 av Rådet for humanistisk forskning, NAVF, i samarbeid med Universitetsforlaget, som nr. 3 i serien “Studia humaniora”. Hallaråker tar i boka for seg bruken av og debatten om nynorsk i Amerika, sett mot den norske bakgrunnen. Han har også senere utgitt en mindre studie om samme emne, The Nynorsk Language and the Norwegian-American Press, publikasjon nr. 35 (1992) fra Møre og Romsdal distriktshøgskole.

NAHA utga i 1984 boka Han Ola og Han Per: A Norwegian-American Comic Strip by Peter J. Rosendahl, basert på den populære tegneserien. De samme redaktørene, Joan N. Buckley og Einar Haugen, utga noen år senere resten av tegneserien i More Han Ola og Han Per (University of Iowa Press, 1988). Det var i avisa Decorah-Posten at tegneserien sto (1918–1935), og dialogen i den er en herlig blanding av norsk dialekt og amerikanske lånord.

En liten studie i foredrags form ble utgitt av Bedriftsøkonomisk Institutt i 1988 som “Arbeidsnotat 21”. Det er skrevet av Even Lange og heter Norske ingeniører i Amerika 1900–1950. En moderne svennevandring. Grunnlaget er norske ingeniører som har oppholdt seg minst ett år i Amerika i perioden, og hovedtemaet er ingeniørenes rolle i overføring av teknisk kunnskap til Norge fra Nord-Amerika. Denne studien inngår i prosjektet “Amerikansk innflytelse på norsk industriutvikling 1900–1960”.

Esso Perspektiv er et magasin utgitt 1997 av Esso Norge AS, Oslo, i forbindelse med utstillingen “Tur-retur Amerika”, som ble holdt på Norsk Folkemuseum i 1997. Utstillingen hadde før det vært flere år på ulike steder i Amerika, under tittelen “The Migration of a Tradition”. Utstillingen i Norge ble sponset av Esso Norge, og magasinet inneholder artikler om norsk utvandring, forfattet av bl.a. Odd S. Lovoll, Knut Djupedal, Hans Storhaug, Ingeborg Kongslien, Johan Fr. Heyerdahl (Nordmanns-Forbundet), Liv Dahl (Sons of Norway) og den amerikanske historikeren Steven J. Keillor. Magasinet har både en norsk og en engelsk versjon, og det ble sendt til medlemmer av NAHA-Norge.

Høsten 1997 kom det ei bok av Torbjørn Greipsland kalt Drøm og dramatikk. I det norske Amerika (Genesis Forlag). I forhåndsomtalen av boka heter det at den handler om “harde reiser, nyrydning, indianeropprør, borgerkrig. Autentiske og gripende møter med nordmenn som emigrerte, og deres etterkommere i Amerika, fra 1600-tallet og til i dag.”

I forbindelse med Trondheims 1000-årsjubileum i 1997 ble det i juli avduket en kopi av Leif Erikson-statuen som står i Seattle, Washington. Statuen var en gave til Trondheim, overrakt til ordfører Marvin Wiseth av lederen for Leif Ericson Society, Kristine Leander, som hele tiden hadde vært en drivende kraft bak prosjektet. Ved foten av statuen var det satt opp en navnefortegnelse over ca. 580 innvandrere, navn som var blitt sendt inn av etterkommere etter disse menneskene. Ikke bare hadde man fått navnene, men også i mange tilfeller historiene bak dem. Og dette resulterte i at de er blitt samlet i en bok med tittelen Family Sagas. Stories of Scandinavian Immigrants, redigert av Kristine Leander og utgitt 1997 av Scandinavian Language Institute, Seattle.

En studie som strengt tatt ikke er allment tilgjengelig, er Børge Solems “Emigrasjonsagenturer i Trondheim og virksomheten omkring dem”. Dette er en semesteroppgave i emnet lokalhistorie ved NTNU, Trondheim, som ble levert 1997. Emnet som blir behandlet her, er såpass uvanlig – på grunn av kildesituasjonen – at denne studien fortjener å bli nevnt her.

Den 13.–14. mars 1997 arrangerte Historisk institutt ved Universitetet i Oslo et minneseminar om Ingrid Semmingsen, under ledelse av Odd S. Lovoll, som i sin studietid hadde henne som veileder. Foredragene herfra, med unntak av tre, er i noe bearbeidet form samlet i nr. 3 (1998) av Tid og Tanke i Skriftserie fra Historisk institutt. Tittelen på skriftet, som er redigert av Lovoll, er Migrasjon og tilpasning. Ingrid Semmingsen. Et minneseminar. Bidragene er skrevet av sentrale emigrasjonsforskere i Norge, Sverige og USA.

Sist i denne kategorien er et skrift som i forordet er datert desember 1998 og har fått tittelen En amerikareise. Med nedtegnelser av Johan A. N. Selnes fra hans reise i 1906 og hjemturen i 1920 m.m. Skriftet er samlet og redigert av hans sønn, Bjarne J. M. Selnes, og han har utgitt det for egen regning (Oslo 1998).

Johan A. N. Selnes (f. 1882 i Stjørna, Sør-Trøndelag, d. 1947) var en skrivefør mann, og etterlot seg et rikholdig materiale fra sitt opphold i Amerika (bodde lengst i Astoria, Oregon), deriblant beretninger fra overfarten i 1906 og returen i 1920. Han var bl.a. journalist og dikter, og fikk trykt sine produkter i mange aviser og blad, både i Amerika og i Norge. Flere av stykkene er gjengitt i skriftet.

 

{short description of image}