Om bokhylla

Stig Bang

Bokhylla.no er en tjeneste i NBdigital. Midt i september inneholder bokhylla over 48.000 rettighetsbelagte bøker i fulltekst, i tillegg til bøker som er falt i det fri. Bøkene er verker som ble utgitt i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene. Bokhylla gjør på den måten tilgjengelig det meste av norsk bokproduksjon fra fire tiår ved slutten av hvert sitt hundreår. Når alle hyller i Bokhylla er fylt, vil det finnes 10.000.000 søkbare boksider i tjenesten.

Inngangssida til Bokhylla inneholder artikler om litteratur og teater i de fire epokene, litteraturhistoriske riss, biografiske og bibliografiske oversikter og opplysninger. Etterhvert som den norske bokstammen blir digitalisert og lagt inn i tjenesten, vil disse oversiktene ha peikere direkte til verker som kan leses på skjerm. For de mer teknisk interesserte er digitaliseringa av bøker i Nasjonalbiblioteket grundig beskrevet i en egen artikkel, med en oversikt over den nødvendige maskinparken.

Ikke bare en digital katalog
Det viktigste siktemålet for Bokhylla.no er å være ei reell digital bokhylle med innhold som folk kan lese, og ikke bare en digital katalog. Internett bør også inneholde en betydelig mengde bøker på norsk. Det finnes ikke fra før, og slett ikke bøker som er yngre enn 70 år. For brukerne er Bokhylla en gratis kilde til kunnskap og opplevelse. For Nasjonalbiblioteket vil prosjektet gi enda breiere erfaring med brukeratferd, teknologi og rettighetshåndtering, og ikke minst formidling av fulltekst på nett.

Digital virkelighet
Nasjonalbiblioteket har digitalisert mer enn 120. 000 bøker for bevaring de siste to årene. Den fysiske boksamlinga består av 450.000 titler, og alt skal digitaliseres. Forhåpentligvis blir morgendagens bokproduksjon i større grad digitalt pliktavlevert. I dag er alle bøker født digitalt. Det som går til trykkeriet, er filer. Fram til dette tiåret har sluttproduktet av slike filer alltid vært ei papirbok. Slik vil det ikke nødvendigvis fortsette å være. En vesentlig mengde tekst publiseres utelukkende på nett, ikke bare i form av dagferske blogger, men også tradisjonell vitenskapelig produksjon til digitale arkiver. Mange verker er aldri innom papirformatet. I tillegg til at vi på den måten sparer atskillige kvadratkilometer skog i året, åpner dette digitale faktum for helt nye muligheter. I ei vanlig bokhylle kan du ta ut ei og ei bok og bla i den. I ei digital bokhylle kan du ved hjelp av ett søk finne alle bøkene der for eksempel frasen "feil klode" finnes. Joda, jeg finner straks Obstfelders "Jeg ser", men i hvilke sammenhenger er "feil klode" brukt i de 103 andre treffene i Bokhylla.no, som for eksempel i "VM i fotball 1998" av Dag Solstad? Jovisst, på side 335 får vi høre at Ronaldo er "kommet på feil klode" i finalen mellom Brasil og Frankrike.

Størrelsen på Internett gjør det til en ny type kilde for kunnskap og informasjon. Leites det systematisk og kildekritisk, får man presise og gode treff, sjøl i et hav av informasjon av varierende kvalitet. Og i tillegg kan altså søk på tvers av grenser, definisjoner og materialtyper gi oss denne lykkelige Askeladdenfølelsen: "Jeg fant! Jeg fant!"
Det eneste som kreves, er at det finnes ei digital bokhylle.

Avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor.
Contract National Library and Kopinor.

Utvalg av bøker

Kriterier for avgrensninger av utvalget av verker.

Bakgrunnen for prosjektet

Norsk er et lite språk, og Internett er overveiende engelsktalende. Det er ingen grunn til å tro at utenlandske aktører skal føle et spesielt ansvar for å gjøre norsk kultur og litteratur synlig på world wide web.

Digitaliseringsmeldinga

-­ Regjeringa vil vidareutvikle offentlege møtestader for kultur- og kunnskapsformidling, bevare kulturarv og fremje demokrati og identitet, sa kultur- og kyrkjeminister Trond Giske i ei pressemelding da Stortingsmelding 24: Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv ble lagt fram 17. april .