Norsk dramatikk og teater i 1990-årene

Trine Næss

I løpet av 1980-tallet ble det truffet flere tiltak for å fremme norsk dramatikk, og det ser ut til at disse resulterte i at i 1990-årene ble et ikke ubetydelig antall teatertekster av fornorske teatreskjellig art fremført på . Tar man for seg teaterårboken "På norske scener" som inneholder repertoarfortegnelser for alle norske teatre, finner man mange norske urpremierer - riktignok innbefattet også dramatiseringer, forestillinger satt sammen av prosatekster og lyrikk, o. l. I 1993/94 og 1994/95 lå antallet på i alt 55 norske urpremierer for hver sesong. En institusjon som spesielt drar opp statistikken er NRK med Radioteatret og NRK Drama.

I dette mangfoldet av forfattere som skriver teatertekster, men hvor det er færre som egentlig kan gjøre krav på betegnelsen "dramatiker", er det vanskelig å gi et representativt utvalg av navn og titler. I stedet kan nevnes de insitamentene som fantes på 1990-tallet som virket til fremme av norske teatertekster.

I 1986 innledet Den Nationale Scene i Bergen under teatersjef Tom Remlovs ledelse et ambisiøst prosjekt som varte til 1996, som ble kalt "Bergensprosjektet". Det gikk ut på å oppmuntre norske forfattere til å skrive for scenen. Det resulterte i nærmere 60 norske urpremierer på dette teatret i denne perioden, medregnet dramatiseringer. Under tittelen"Avmaktens dramatikk" skrev Carl Henrik Grøndahl en bok om "Bergensprosjektet" (Oslo 1996) med en evaluering. Det var rimeligvis omstridt, og boken gjengir en rekke positive og negative kommentarer. Blant forfattere som bidro med flere skuespill i løpet av prosjektet kan nevnes f. eks. Rune Belsvik, Erling T. Gjelsvik, Karl Hoff , Marit Tusvik og Norvald Tveit og Lars Vik. For sitt skuespill "Mugg" fikk Marie Tusvik Ibsen-prisen i 1990. Gunnar Staalesens dramatisering av Amalie Skrams roman "Hellemyrsfolket", som ble spilt i Teatergarasjen, ble en både kunstnerisk og publikumsmessig en suksess.

Spesielt å bemerke er at Jon Fosses debut som dramatiker fant sted i rammen av "Bergensprosjektet" med "Og aldri skal vi skiljast" i 1994. Året etter kom hans neste skuespill, "Namnet". I Oslo ble Jon Fosse introdusert med "Barnet", inspirert av "Brand-problematikken" på Malersalen på Nationaltheatret i tilknytning til Ibsen-festivalen i 1996. Så fulgte "Mor og barn" og "Sonen" høsten i 1997. Nationaltheatret oppførte "Draum om hausten" på Amfiscenen i 1999. Den første Fosse-forestillingen på Det norske Teatret var "Nokon kjem til å komme" i 1996, og i 1999 fulgte "Ein sommars dag". Rogaland Teater hadde urpremiere på "Natta syng sine songar" i 1997.

Av betydning for utviklingen av nye norske skuespill var Norsk Dramatikk Festival som startet i 1985. I 1990 innledet festivalen et samarbeid med landets institusjonsteatre, og styrket dermed sin kapasitet. I 1992 debuterte f. eks. Liv Heløe i rammen av denne festivalen.

Av betydning i 1990-årene var stadig Det Åpne Teater i Oslo, etablert i 1983, med manuskriptutvikling som formål gjennom dramalesninger, kurs og verksteder, foruten produksjon av egne forestillinger.

Men i 1990-årene fortsetter også tendensen til å produsere teater mer eller mindre uavhengig av en skreven tekst, der forestillingen skapes ut fra forskjellige teatrale virkemidler, ofte av eksperimentell karakter. Men samtidig bidro den til at skuespillforfattere mottok nye impulser som kunne virke frigjørende og fruktbare også i deres arbeide.

Også av indirekte betydning i denne perioden for utviklingen av norsk dramatikk og teater, var at i 1990 startet Nationaltheatret med Ibsen-festival annet hvert år. Takket være alle de utenlandske gjestespillene fikk vi her se nye, dristige måter å tolke Ibsen på i spill og regi,som hjalp til å bryte ned en del tradisjonelle konvensjoner.

Teatrene som muligheter

I 1990-årene fantes en rik flora av norske teatre som representerte muligheter for å få skuespill oppført.

1790-tallet og de dramatiske selskapene

I 1700-tallets Norge var betingelser for fast teaterdrift dårlige. Det velstående og kulturbeviste handels patrisiat tok da initiativet til å danne dramatiske selskaper.

Norsk dramatikk i 1890-årene

Både Ibsen, Bjørnson, Lie og Hamsun skrev dramatikk på nittitallet. Mange forsøkte seg som dramatikere, med vekslende hell. Repertoaret spente fra ”Bygmester Solness” til ”Rationelt Fjøsstel”.