Hvor kom skriftene ut.

Trond Haugen

Det skjedde store endringer i boktrykkerkunsten mellom 1790 og 1890. På begynnelsen av 1800-tallet kom en rekke institusjoner som fikk stor betydning for trykkekunsten i Norge. Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809, Det Kongelige Fredriks Universitet i Kristiania ble grunnlagt i 1811, mens Det norske bibelselskap ble dannet 1816. Grunnloven i 1814 og innføringen av trykkefrihet bidro også til å bedre boktrykkeriets forutsetninger. I Tyskland oppfant Friedrich König sylinderpressen i 1814.

Mens det i Norge var fire trykkerier på 1790-tallet hadde Kristiania 15 trykkerier i 1840. I perioden 1880-1900 var det bare i Bergen 15 forlag som til sammen utga mer enn 600 bøker i denne perioden.

Mons Litleré og John Griegs forlag i Bergen utga en rekke sentrale skjønnlitterære verker, med forfattere som Rasmus Løland, Arne Garborg, Sigbjørn Obstfelder, Per Sivle, Vilhelm Krag og Knut Hamsun på sine lister. Gerhard Grans Samtiden ble utgitt i Bergen før redaktøren tok det med seg til Kristiania etter at han ble utnevnt til professor i litteraturhistorie ved universitetet.

Knut Hamsun utga sine første bøker på lokale forlag eller trykkerier i Bodø og Tromsø. Hans debutbok Den Gaadefulde. En kjærlighedshistorie fra Nordland kom ut på Mikal Urdals forlag i Tromsø i 1877, mens Et gjensyn og Bjørger fra 1878 ble trykket hos boktrykker Knudsen i Bodø. Hamsuns Lars Oftedal. Udkast kom på Mons Litleré i Bergen i 1889, mens boka Fra det moderne Amerikas Aandsliv kom på Philipsen i København. Alle Hamsuns romaner fra 90-tallet ble utgitt av Philipsen, helt fram til Hamsun vendte hjem i 1898 med Victoria på Cammermeyer forlag i Kristiania.

Ved siden av de store norske forlagene Aschehoug, Cappelen, Malling og Cammermeyer, utga en rekke mindre og lokale forlag og trykkerier 1890-tallets bøker. Sven Morens bøker utkom på forlaget Alfarheim i Elverum. Mens en populærforfatter som Rudolf Muus som oftest utga bøkene sine på en rekke mindre forlag i Kristiania som Sophus Kriedts forlag og Kinhult, av og til på større forlag som Cammermeyer, men også på provinsforlag som Tvedte i Kristiansund og Aass i Drammen.

I et brev til Hans E. Kinck i 1894, som siteres i Willy Dahls Norges litteratur, skrev William Nygaard i Aschehoug at han anså det som sin misjon i verden "at bringe Norge ut av den ydmygelse, at dets forfatteres bøger utgår under dansk flagg." Kanskje kan man si at 1890-tallets mangfold av hovedstads- og provinstrykkerier la grunnlaget for hjemkjøpet av norske forfatterrettigheter fra Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag til norske Gyldendal i 1925. De synliggjør også en bokbransje som for alvor trer inn i kapitalismens tidsalder.

I 1893 kunne ikke Hans Jægers Syk kjærlihet trykkes i Norge. Den ble utgitt hos Adolphe Reiff i Paris, og umiddelbart beslaglagt i hele Skandinavia.