1890-tallet i norsk litteratur

Trond Haugen

1890-tallet er et av de mest fargerike tiårene i norsk litteraturhistorie. Etablerte og verdensberømte forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg, Amalie Skram og Jonas Lie publiserer flere av sine sentrale verker i denne perioden. I 1890 utgir for eksempel Ibsen tragedien Hedda Gabler, Arne Garborg romanen Hjaa ho mor og essaysamlingen Kolbotnbrev og andre Skildringar. Jonas Lie utgir romanen Onde Magter, Amalie Skram det tredje bindet i den naturalistiske tetralogien Hellemyrsfolket, mens Bjørnstjerne Bjørnson i en revidert utgave av Digte og Sange fra 1870 publiserer et av sine mange patriotiske dikt, "Norge, Norge", hvor refrenget avslutter med det ekstatisk-optimistiske utropet "Norge, Norge, / hytter og hus og ingen borge, / blidt eller hårdt, / du er vort, du er vort, / du er fræmtidens land." Den nasjonale venstrehistorikeren Ernst Sars gir ut siste bind i sitt hovedverk Udsigt over den norske historie i 1891.

Et mangfold av merkelapper passer på 1890-tallet. Det er nasjonalismens store tiår, det er senliberalismens første decennium og det er tiåret for profesjonaliseringen av den norske forfatter- og forlagsvirksomheten gjennom etableringen av Den norske Forfatterforening i 1893 og omorganiseringen av Den norske Forlagsforening til den mer landsomfattende organisasjonen Den norske Forleggerforeningen i 1895.

Det er et tiår for politisk brytning, unionskonflikt, språkstrid, estetisk opprør og demokratisk kamp. I løpet av 90-tallet skjedde det store endringer i den norske forlagsbransjen, som Trond Andreassen viser i sin litteratursosiologiske oversikt Bok-Norge. Feminismen fortsatte sin kamp for like rettigheter i kjølvannet av etableringen av tidsskriftet Nylænde 1887, og beredte grunnen for innføringen av alminnelige stemmerett for kvinner i 1913, etter at alminnelig stemmerett for menn ble innført i 1898. Europas anarkistiske og dekadente tankegods finnes igjen i både Arne Garborgs, Ivar Mortensson-Egnunds og Arne Dybfests tidsskrift- og forfattervirksomhet. I en kommentar til Johan Bojers gjennombruddsroman Et folketog fra Illustreret norsk litteraturhistorie i 1904, skriver blant annet kritikeren Carl Nærup: "Hans roman er skrevet ud af den Steming af Træthed og Afslappelse, som var den naturlige Følge af Venstres Selvopløsning i Slutten av Ottiaarene." I 1892 blir landsmålet likestilt med bokmål som undervisningsspråk i folkeskolen.

Demokratiseringen av det norske samfunnet fortsetter. Interessant nok skjer denne utviklingen parallelt med en skjerpet moralsk skepsis til de mange ulike estetiske overskridelsene i perioden. Da Hans Jægers Syk kjærliget ble utgitt i Paris 1893, ble den umiddelbart beslaglagt i hele Skandinavia.

1890-tallet er også knyttet til modernismens gjennombrudd i Norge. Knut Hamsuns Sult kom ut i 1890. Året etterpå gikk han til angrep på hele den verdensberømte norske litteraturen med sin appell til en moderne litteratur som var i stand til å ivareta det moderne menneskes ubevisste sjeleliv. I 1893 debuterte en av de største, og mest ømfintlige poetene overhode i norsk litteraturhistorie, Sigbjørn Obstfelder, med sin Digte. Ved siden av Garborgs romaner og Ibsens sene dramatikk åpner disse forfatterne den norske litteraturen mot det kommende 20. århundre.

Alfabetisk oversikt over forfattere

Norsk dramatikk i 1890-årene

Både Ibsen, Bjørnson, Lie og Hamsun skrev dramatikk på nittitallet. Mange forsøkte seg som dramatikere, med vekslende hell. Repertoaret spente fra ”Bygmester Solness” til ”Rationelt Fjøsstel”.

Hvem var forfatterne?

1890-tallets mange ulike demokratiseringsprosesser speiler seg også i forfatternes bakgrunn. De kommer fra hele landet, og fra vidt forskjellige politiske, sosiale og familiære forhold.

Hva skrev de om?

Hvilke tanker og budskap hadde 1890-tallets forfattere, og hvilken form ga de disse tankene? 1890-tallet er en brytningsperiode, fullt av litterære eksperimenter, vitenskapelig spesialisering, moralske overskridelser og store framganger for underholdningslitteraturen og den populærvitenskapelige formidlingen.

Hvor kom skriftene ut.

På slutten av 1800-tallet var fortsatt Gyldendal i København det viktigste forlaget for de skjønnlitterære forfatterne i Norge. Men den hjemlige forlagsvirksomheten var godt etablert, ikke minst gjennom utgivelsen av et mangfold av lærebøker og religiøs litteratur. Etter hvert vendte også skjønnlitteraturen hjem. Her er tendensene for utgivelsene på 1890-tallet.

Forfatterliste

Her finner du oversikt over noen utvalgte forfattere og deres utgivelser på 1890-tallet.

Periodiske publikasjoner

1890-tallet er en helt avgjørende periode i norsk tidsskrifthistorie. I løpet av dette tiåret stiftes flere av de allmennkulturelle tidsskriftene som fortsatt utkommer i dag, i tilnærmet ubrutt rekke, og som fortsatt spiller en viktig rolle som opinionsdannere i den norske kulturelle offentligheten.