Nasjonal tilhørighet og virksomhetssted

1790-tallets politiske, administrative og kulturelle sentrum var København. Eksamen artium kunne ikke avlegges i Norge, og nordmenn som siktet mot et embete, måtte i tillegg avlegge embetseksamen ved Københavns universitet. Ferdig uteksaminerte teologer og jurister søkte embeter innenfor rammen av helstaten. De fleste skrivende nordmenn oppholdt seg derfor i kortere eller lengre tid i Danmark. Mange prester fikk sitt første prestekall i Danmark, og søkte seg seinere til Norge. Noen ble værende i Danmark for resten av livet. Enkelte, som Christian Colbjørnsen, gjorde karriere i Danmark. Juristen Colbjørnsen endte som høyesterettsjustitiaris. Et annet eksempel er Christen Pram, som både var en betrodd embetsmann i Kommercekollegiet og en sentral person i Københavns litterære kretser som forfatter og utgiver av tidsskriftet Minerva. På den annen side fikk nyutdannede danske prester ofte sitt første kall i Norge. Noen ble værende og ble med tiden glødende norske patrioter, som Jacob Nicolai Wilse. Andre søkte seg tilbake til Danmark etter noen år. De fremste embetsstillingene i Norge, som biskoper og stiftsamtmenn, ble ofte besatt av dansker.

Oversikten omfatter personlige forfattere av selvstendige skrifter utgitt i tidsrommet 1790-1799, som finnes i NBs samlinger.
Tegnforklaring til tabellen:

A. Personer født i Norge, og som virket primært i Norge
B. Personer født i Norge, og som virket primært i Danmark
C. Personer født i Danmark, og som virket deler av sitt liv i Norge
D. Personer født i Hertugdømmene eller Island, som virket i Norge
E. Personer født utenfor Danmark-Norge, som virket i Norge