Forfatterliste - VWZ

Vahl, Martin (1749-1804)
Botaniker. Født i Bergen. Student 1766. I København fulgte han forelesninger i botanikk, men returnerte til Bergen allerede i 1767. En tid oppholdt han seg hos Hans Strøm i Volda. 1769-1774 studerte han botanikk og entomologi under Linné i Uppsala. Deretter fortsatte han sine botaniske studier i København og arbeidet i den botaniske hagen, som på denne tiden ble flyttet fra Amalienborg til Charlottenborg. I 1779 ble han utnevnt som lektor ved den botaniske hagen, men arbeidet ble vanskeliggjort av en konflikt med hagens gartner. I årene 1783-1786 foretok han en rundreise i Europa på kongens bekostning.

I 1786 fikk han tittelen professor og ble ansatt som redaktør av det botaniske plansjeverket Flora Danica. Dette var et gigantisk prestisjeprosjekt som var startet opp i 1766 og ikke ble avsluttet før i 1883 med i alt 51 hefter fordelt på 17 bind og mer enn 3 000 botaniske plansjer. Vahl var ansvarlig for bind 6 og bind 7 (seks hefter med 358 plansjer). I denne forbindelse foretok han en lengre reise i Norge for å samle inn planter. I 1789 ble Vahl knyttet til det nystiftede Naturhistorie-Selskabet som lærer i botanikk. I 1801 ble han professor ved Københavns universitet.

Vahl hadde siden begynnelsen av 1780-årene arbeidet på sitt hovedverk, Enumeratio plantarum, som var tenkt som en fornyelse av Linnés Species plantarum, og skulle omfatte beskrivelser av alle plantearter som på det tidspunktet var kjent. Vahl fikk utgitt det første bindet like før han døde i 1804, og et annet bind kom ut i 1806. Resten av hans enorme materiale forble upublisert. 1790-94 utga Vahl Symbolae botanicae, som er en første beskrivelse av Linné-eleven Peter Forskåls innsamlede materiale fra den danske Arabia-ekspedisjonen ledet av Carsten Niebuhr. Han utga også et plansjeverk med beskrivelser av amerikanske planter, Eclogae Americanae (1796-1807) og en del artikler om botaniske og zoologiske emner i Skrivter av Naturhistorie-Selskabet. Vahl var den eneste norskfødte vitenskapsmann av internasjonalt format på 1790-tallet. Han hadde også stor betydning for utviklingen av den botaniske vitenskap i Norge og var lærer for Norges to første professorer i botanikk, Jens Rathke og Christen Smith.

Les mer: Store norske leksikon

• Symbolae botanicae, sive Plantarum : tam earum, quas in itinere, inprimis orientali, collegit Petrus ForskÃ¥l, quam aliarum, recentius detectarum, exactiores descriptiones, nec non observationes circa quasdam plantas dudum cognitas (Kbh., 1790-1794)
• [Flora Danica]. Icones plantarum sponte nascentium in regnis Daniae et Norwegiae, […]. B. 6. Fasc. XVI-XVIII [Pl. 901-1080] (Kbh., 1792). Se: Det Kongelige Bibliotek:http://www.kb.dk/da/tema/floradanica/se_fd.html
• Nogle Iagttagelser ved en Reise giennem Norge til dets nordlige Dele (Kbh., 1792-1794)
• Icones illustrationi plantarum Americanarum in eclogis descriptarum, inservientis (Kbh., 1797-1798)
• [Flora Danica]. Icones plantarum sponte nascentium in regnis Daniae et Norwegiae, […]. B. 7. Fasc. XIX-XXI [Pl. 1081-1260] (Kbh., 1799) Se: Det Kongelige Bibliotek: http://www.kb.dk/da/tema/floradanica/se_fd.html

Weinwich, Niels Henrik (1755-1829)
Historiker og bibliotekar. Født i Holmegård i Mandals amt. Student fra Seminarium Fredericianum i Bergen 1773. I København dyrket han estetiske og litterære interesser, og tok aldri noen universitetseksamen. I 1776 utga han en historisk beretning om herredet Stævn. Han var med i redaksjonen av tidsskriftet Ny kritisk Tilskuer og i redaksjonen av det danske vitenskapsselskapets store ordbok og leverte bidrag til verket Det danske Atlas. I 1786 ble han knyttet til Det genealogisk-heraldiske Selskab som kopist, seinere som sekretær. I 1805 ble han ansatt som bibliotekar med tittel av kammerassessor ved kronprins Frederiks sivile departementskontor og i 1808 overtok han ansvaret for kongens håndbibliotek. Han utga:
Maler-, Billedhugger-, Kobberstik-, Bygnings- og Stempelskiærer-Kunstens
Historie, i Kongerigerne Danmark og Norge, samt Hertugdømmene, under Kongerne af det oldenborgske Huus (1811) og Dansk, norsk, og svensk Kunstner-lexicon (1829)

• Paa Enigheds Selskabets Stiftelsesdag den 9de April 1790 (Kbh., 1790)
• Sang i Eenigheds Selskabet, da dets Medlemmer høitideligholdte dets 17. Stiftelsesdag den 9de April 1797 (Kbh., 1797)
• Beskrivelse over Stevns-Herred i Tryggevælde Amt i Siælland (Kbh., 1798)

Wessel, Caspar (1745-1818)
Landmåler, kartograf og matematiker. Født i Vestby i Akershus som yngre bror av dikteren Johan Herman Wessel og generalauditør Ole Christopher Wessel. Student 1763. Allerede året etter ble han tilknyttet det danske vitenskapsselskapets store nasjonale oppmålingsprosjekt, først som assistent for broren Ole Christopher, fra 1769 som fast ansatt landmåler. Han var ansatt i vitenskapsselskapet helt til 1805. Han hadde permisjon i 1778 da han tok latinsk juridisk eksamen. Wessel var hovedansvarlig for kartene over Skjelland og Fyn, og han hadde også et lengre trianguleringsoppdrag i hertugdømmet Oldenborg. Han forstå oppmålingen i felten, triangulering, kartreduksjon og uttegning av kartene.

I slutten av 1780-årene utviklet han en teoretisk metode for å beregne trianguleringspunktenes koordinater ved hjelp av imaginære tall, og skrev avhandlingen Om Directionens analytiske Betegning : et Forsøg, anvendt fornemmelig til plane og sphæriske Polygoners Opløsning. Avhandlingen ble opplest i vitensskapsselskapet i 1797 og publisert i selskapets skriftserie i 1799, men ble ikke lagt merke til av samtidens matematikere. Den ble "gjenoppdaget" først i 1895, og kom da i ny utgave og ble samtidig publisert på fransk. Wessel fikk da anerkjennelse for å være den første som ga en geometrisk tolkning av komplekse tall.

Les mer: Store norske leksikon

• Om Directionens analytiske Betegning : et Forsøg, anvendt fornemmelig til plane og sphæriske Polygoners Opløsning (Kbh., 1798)

Wessel, Svend Thostrup (1758-1834)
Prest. Født i Åfjord i Fosen. Student 1781. Teologisk eksamen 1787. Kapellan i Akerø i Romsdalen. Kapellan i Bynesset 1798. Sogneprest i Børsen 1814

• En sand Christens Tanker ved Herrens Bøn, Fader Vor (Trondheim, 1796)

Wille, Hans Jacob (1756-1808)
Prest, topograf og forfatter. Født i Seljord. Student 1775. Teologisk eksamen 1779. Var først personalkapellan hos sin far i Seljord, der han brukte mye tid på innsamling av natur- og kulturhistorisk informasjon om prestegjeldet. Deler av han topografiske hovedverk
Beskrivelse over Sillejords Præstegield utkom i Christiandssandske Uge-Blade i 1782, men ble utgitt i sin helhet i 1786. Verket inneholder i tillegg til topografi, kapitler om naturhistorie, økonomi og politiske forhold. Det fikk rosende omtale i første nummer av Topographisk Journal for Norge. I 1786 ble Wille personalkapellan hos Hans Strøm i Eiker, noe som ga han mulighet til å videreføre sine undersøkelser i Telemark. Manuskriptet til hans beretning om denne reisen gikk tapt ved en brann i København, men innledningen ble reddet, og ble trykt i 1799.

Fra 1788 var Wille sogneprest i Grytten i Romsdal, og i 1792 ble han utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i Trondheim, og stiftsprost fra 1798. I Trondheim var han i ti år sekretær i vitenskapsselskapet, han arbeidet med selskapets bibliotek, og utga i 1805 en samling av minnetaler over selskapets avdøde medlemmer. Ellers utga Wille en del taler og et par mindre avhandlinger om mytologi og botanikk. Han var en lidenskaplig samler av bøker, manuskripter og naturalier, og etterlot seg verdifulle samlinger, som etter hans død ble solgt på auksjon. Wille etterlot seg også flere upubliserte manuskripter, blant annet en samling av dialektord fra Telemark.

Store norske leksikon

• Fortegnelse over Dubletter af det Norske Videnskabers Selskabs Bibliothek, som ved Auction den … bortsælges (Trondheim, 1794)
• Prædiken paa den fiortende Søndag efter Trinitatis, I Anledning af Hans Kongelige Høihed Kronprints Frederichs og Hendes Kongelige Høihed Kronprintssesse Maria Sophia Frederichas Søns Fødsel den 1ste September 1797 (Trondheim, 1798)
• Indledningen til Reisen igiennem Thellemarken i Norge 1786 (Kbh., 1799)
• Sørge-Tale over afdøde Hans Strøm, forhen Doctor og Professor i Theologien … holden i det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høitidelige Sørge-Samling i Trondhiem den 1ste Februari 1799 (Trondheim, 1799)

Wilse, Jacob Nicolai (1735-1801)
Prest, topograf og forfatter. Født i Lemvig på Jylland. Student 1752. Teologisk eksamen 1756. Deretter livnærte han seg seg som huslærer både i Danmark og i Norge, samtidig som han studerte moderne språk, matematikk, fysikk og kjemi. I 1764 ble han magister i filosofi. I 1768 ble han utnevnt til sogneprest i Spydeberg der han bodde til 1785 da han ble sogneprest i Eidsberg.

Wilse var svært språkmektig. Han debuterte som forfatter med et dikt skrevet på fransk: Lucile ou l'étudiant infortuné (Chra., 1762), men det var som topografisk forfatter han markerte seg. I 1767 utga han: Fuldstændig Beskrivelse af Stapel Staden Fridericia , og i 1779 utkom hans hovedverk: Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge i to bind. Verket inneholdt i tillegg til den topografiske beskrivelsen selvstendige avhandlinger om forskjellige emner: Forsøg til en stedsvarende meteorologisk Natur- og Huusholdnings-Calender for Norge søndenfields og Norsk Ordbog, eller Samling af Norske Ord i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg og viidere paa den Østre-kant af Norge, med Forerindring om Mund-Arten, samt Tillæg af nogle Egnens Ordsprog og Egen-Navne og fabelen Philoneus, eller Efter-Tiiden i Norge : en Fortælning.

Wilse var spesielt opptatt av meteorologi, og i 1778 utga han en liten avhandling med den omstendelige tittelen: Meteorographia compendiosa, eller en kort Maade, ved beqvemme Tegn, saa nøye og udførlig, som man vil, at optegne alle slags Veyr, Veyrskikker og Luftsyner : det er alle slags meteorologiske Iagttagelser, og deraf giøre daglige og aarlige Lister til Sammenligning af adskilligeTiders og Steders Veyrlig og Klima. Han utviklet med andre ord en metode og en notasjon for nedtegning av meteorologiske observasjoner. Prestegården i Spydeberg var én av 39 europeiske værstasjoner som regelmessig rapporterte værdata til Societas Meteorologica Palatina i Mannheim. Wilse skrev videre en del reiseberetninger fra reiser i Danmark, Norge, Sverige og Tyskland, som han fikk publisert i en tysk samling 1781-1785, og som i 1790-årene ble utgitt på dansk i fem bind.

I 1777 forsøkte han å få i gang et tidsskrift i Christiania, Maanedlige Afhandlinger i Hensigt paa det sande, nyttige og behagelige, men det ble med én årgang. Her lanserte han tanken om en realskole i Christiania. Seinere tok han et nytt initiativ i saken om et eget norsk universitet, en sak som opptok mye av hans tid på 1790-tallet. Sommeren 1793 inviterte han til et offentlig møte i Christiania om universitetssaken. Resultatet var at det ble opprettet en komité bestående av byens fremste menn, med Bernt Anker, Ole Christopher Wessel og Jacob Rosted i spissen. Det ble organisert en pengeinnsamling og utlyst en priskonkurranse om det beste forslag til innretning for et norsk universitet. Konkurransen ble vunnet av Christen Pram med professor Eggers i København på andre plass. Aktivitetene kulminerte med en offisiell søknad til kongen i 1795. Wilse var en stor Norges-patriot. I 1792 var han med på å stifte Det norske topographiske Selskab. Han var en flittig bidragsyter både i Hermoder og i Topographisk Journal for Norge, der han publiserte sin topografiske beskrivelse over Eidsberg.

Les mer: Store norske leksikon

• Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande (Kbh., 1790-1798)
• Indbydelse til mine Norske Medborgere og Landsmænd for med mig allerunderdanigst at ansöge om et Academie i Norge (Chra., 1793)
• Tale holden i Christiania den 4de Junii 1793 for en Forsamling for at deliberere om en underdanigst Ansøgning om et Universitet i Norge og det videre i den Sag fornødne samt Udtog af en Plan for et Norsk Universitet (Kbh., 1793)
• Topographisk beskrivelse af Edsbergs præstegjeld (Chra., 1793-1796) [I : Topographisk Journal for Norge]
• Nogle Erindringer til Publicum (S.l., 1795)
• Die Norwegische Akademie, oder Erörterung von dem was bisher wegen einer Akademie in Norwegen vorgetragen und was nochzu hoffen (Altona, 1796)
• Entwurf eines algemeinen europäischen mahlerischen Normal- und Vergleichungs-Calender für die natur- und Witterungslehre und Haushaltungskunst (Berlin, 1796)
• Vigtige og paa Erfaring grundede Betænkninger over alt hvad som Sognepræsterne paa Landet i Norge have at modtage og tilsvare (Kbh., 1796)
• Den nationale Døsighed og Uvirksomhed : særdeles i de langt fra Hovedstaden beliggende Egne : betragtet i sine Aarsager og Indflydelser anvendt især paa Norgei Anledning af Frem- og Tilbagegangen i den Norske Academie-Sag (Chra., 1797)
• Licet omnibus esse beatis eller, Indbydelse og Opfordring til en oplyst og æret Publicum i den norske Academie-Sag (Chra., 1797)

Withammer, Olaus (1745-1812)
Kjøpmann og fabrikant. Født og bosatt i Trondheim der han overtok farens forretning. I sin selvbiografi gir han følgende beskrivelse av seg selv: " Regjerings og Religionselsker, kjender, elsker og dyrker i og af gode og nyttige Videnskaber, item: Stoel Fabricant, Paraplue-Reparatør, og Bønders reparatør for de gamle Psalmebøger". Utga tidsskriftet Trondhiems Maaneds-Skrivt, som utkom med tolv nummer i 1798 og fire nummer i 1799.

• Trondhiems Maaneds-Skrivt : indeholder Topographie, Litteratur, Historie, Juridisk og Oeconomisk med mer. (Trondheim, 1798-1799)
• Sandsigeren eller betænkninger og anvendelse over det skrift, som af Math. Conr. Petterson er tilsendt Bogtrykker W. Stephanson (Trondheim, 1798)
• Patriotiske Tanker, fremsatte ved Olaus Withammer Nidrosiensis, I Anledning af Tangbræderie-Feiden imellem Hr. Pastor F.J. Bech og Hr. M.C. Peterson (Trondheim, 1799)
• Fortsættelse eller Tillæg til mine patriotiske Tanker om Tangbrænderiet og Fiskerierne i Trondhiems Stift (Trondheim, 1799)
• Indbydelses Plan til et nyt læse selskab i Trondhjem (Trondheim, 1799)

Wolff, Odin Henrik (1733-1803)
Funksjonær. Født i Molde. Student 1753. Volontør i Livgarden. Fra 1755 til 1767 var han underoffiser ved Det nordenfjeldske skiløberkorps. Byråsekretær ved det Norske Kammer 1771-1773. Fra 1774 administrator og bokholder ved Tallotteriet i København. Wolf ga ut en rekke skrifter anonymt, deriblant noen av de første trykte tekster på norsk bygdemål: Da Hain Pe Walset høgst Vrakaren i Tranheim drak Bryllaap me Captins Daatra ti Nesgala i Schogn, vart inpuun Stainain hopsæt taa ein taa Grain-Guto, ette Naalmørs Maalføre, saaleisen (Trondheim, 1761) og Ein litin Saang om Kongs Sonna : vorro taa Ein Thranheimsk Søldat lagt paa Bonmaal ette Naarmøers Maalføre (Kbh., 1787). Han står bak flere kuriøse utgivelser, som: Et Syn paa Dovrefield i vilkaarlig Stavelsesmaal, tilligemed en Anmerkning om Norges og de norske Bierges sandsynlige Høide eller Ophøielse over Havets Flade (1788) og Beregning over Tallenes arithmetiske Gang i Lotteriet (1803). Han skrev også statistiske oppsatser i Frederik Thaarups "Magazin" og i Kiøbenhavnsbladet eller Borgeren og Politiet. Profetien om den franske revolusjon ble utgitt under pseudonymet "Bringstrup, Degn i Ravnløse".

• Odins Mjød eller allerunderdanigst Ledings-Sang efter gammel Maade paa Indtogs-Festen i Kiøbenhavn d. 14. Sept. 1790 (Kbh., 1790)
• Frankrigs Revolution forudseet af Johannes i hans Aabenbarings-Bogs 13de Capitel i Synet om Dyret, som opsteg af Havet &c (Kbh., 1792)

Wulfsberg, Jacob (1751-1826)
Embetsmann. Født i Tønsberg, der han også var kjøpmann, branninspektør og borgerkaptein før han ble student i København. Dansk juridisk eksamen 1777. Byfogd i Tønsberg 1790, og i Strømsø (Drammen) 1798. Byfogd og politimester i Christiania 1802. Sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal 1808. Vant stort ry som politimester for innføring av moderne etterforskningsmetoder og oppklaring av flere store kriminalsaker. Utga i 1788: Et par Ord om Odels-Retten i Norge, som også ble trykt i Minerva, der han i tillegg fikk trykt et par skjønnlitterære bidrag. I 1824 utga han det lille skriftet En gammel Normands frimodige og velmeente Skrivelse til de Norges Mænd, der ere udvalgte til Repræsentanter ved det 4de ordentlige Storthing fra 1ste Februar 1824, som er en advarsel mot å foreta endringer i grunnloven. Wulfsberg var en av de mange som på 1790-tallet engasjerte seg i spørsmålet om et eget norsk universitet. Dette burde etter hans mening legges til Tønsberg.

• Tale holden i Christiania den 4. Junii 1793 angaaende et Universitet i Norge (Kbh., 1793)
• Indbydelse til veltænkende Medborgere og Landsmænd om at understøtte et Skolelærer-Seminarium for Land-Almuen i Aggershuus Stift (Kbh., 1797)
• Udkast til Planen for et Skoleholder-Seminarium i Aggershuus Stift (Kbh., 1797)

Wulfsberg, Niels (1775-1852)
Prest, boktrykker, tidsskrift- og avisutgiver og redaktør. Født i Tønsberg, men vokste opp i Åmot i Buskerud. Student 1796. Teologisk eksamen 1801. Samme år ble han utnevnt som tredjeprest ved Vor Frelsers kirke i Christiania, men hans geistlige karriere ble relativt kortvarig. I 1802 opprettet han en bokhandel og i 1807 fikk han boktrykkerbevilling i Christiania. Han drev trykkeriet i første omgang bare fra 1809 til 1811, da han ble utnevnt som arkivar i ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm og samtidig var lærer for arveprins Oscar.

Han returnerte til Christiania i 1818 og drev så sitt boktrykkeri fram til 1836, da det ble overtatt av hans sønn. Under blokaden av Danmark-Norge i 1807 startet Wulfsberg nyhetsbladet Efterretninger og Opmuntringer angaaende de nærværende Krigsbegivenheder, som utkom med 40 nummer. 1808-1811 og 1813-1814 utga han totalt 286 utgaver av Tiden : et offentlig Blad af blandet Indhold, som regnes som Norges første virkelige nyhetsavis. 1810-1812 redigerte han tidsskriftet Den norske Bondeven, som ble utgitt av Akers sogneselskab. I 1814 utga han Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie, som utkom med tre hefter. Sammen med Christian Døderlein startet Wulfsberg i 1815 avisen Den norske Rigstidende, som en oppfølger til Tiden. Wulfsberg skrev, oversatte og tilrettela mye av stoffet både i Tiden og i Den norske Rigstidende. I begge aviser finner en også uttallige dikt fra Wulfsbergs hånd. Rigstidende gikk inn i 1837. I 1819 startet Wulfsberg Morgenbladet, den første dagsavisen i Norge. Han var avisens redaktør til 1823. Da flyttet han til Drammen der han etablerte seg som forretningsmann og tok initativet til opprettelsen av Drammens sparebank, der han var direktør til 1850. Fra 1828 til 1836 innehadde han i tillegg embetet som overtollbejent i Drammen.

Wulfsberg var hele sitt liv sterkt samfunnsengasjert, og tok både i Christiania og i Drammen initiativet til opprettelse av almennyttige institusjoner. I Christiania opprettet han som prest en søndagsskole, som han ledet fram til 1812. Han var med på opprettelsen av den første handelsskolen i Christiania, og han var med og stiftet Selskabet for Norges Vel i 1809 og grunnla dette selskapets lokalavdeling Christiania Byes Vel, der han også var formann i en rekke år. I Drammen grunnla han Buskerud Amts Landhusholdningsselskab i 1830.

Les mer: Store norske leksikon

• M. A. Plauti comoediae qvae Capteivei inscribitur, versionem Danicam, praemissa praefatione Latina (Kbh., 1799)

Wærn, Morten (1728-1796)
Embetsmann. Født i Fredrikshald, der faren drev handelsvirksomhet. Som ung mann oppholdt Wærn seg mange år utenlands for å lære språk og sette seg inn i handel og industrivirksomhet. På midten av 1750-tallet ble Wærn utsendt av danske myndigheter for å utspionere engelskmennenens glassproduksjon. I denne forbindelse ble han arrestert og fengslet i England, men slapp til slutt fri. Wærn innførte produksjon av pottaske ved brenning av tang, og reiste i flere år omkring og bisto ved utvikling av nye glassverk. Han ble seinere material-, ammunisjons- og proviantforvalter i Fredrikstad. Fra 1768 til 1776 var han rådstueskriver i Christiania, og endte som generalauditør og generalkrigskommissær. Fra 1781 var han bosatt i København.

• Til De Herrer Interessentere i den Danske og Norske Species-Banqve (Kbh., 1793)
• Svar paa Skrivtet af 7 Martii 1794, under Titel:: Oplysninger og Bemærkninger ved General-Krigs-Commissair Wærns Tilskrift etc. (Kbh., 1794)
• Fortsættelse af General-Krigs-Commissair Wærns Skrivter i Anledning af den Danske og Norske Banqve (Kbh., 1795)
• Udtog af Geneneral-Krigs-Commissaire Morten Wærns Skrifter af 12. Dec. 1793, 10. Sept. 1794 og 4. May 1795, betræffende Forslage til Forandringer i den Danske og Norske Species-Banqves Bestyrelse (Kbh., 1795)

Zetlitz, Christian Magnus (1754-1825)
Apoteker. Født i Stavanger. Eldre bror av Jens Zetlitz. Farmasøytisk eksamen 1778. Han kjøpte og drev Stavanger apotek fram til 1806. Deretter var han forretningsmann og prokurator og engasjerte seg blant annet i skole- og fattigvesenet. Hans eneste utgivelse er oversettelsen av Lawrence Sterne's The life and opinions of Tristram Shandy, gentleman.

• Tristram Shandy, Gentleman, hans Levnet og Meninger (København, 1794)

Zetlitz, Jens (1761-1821)
Prest og dikter. Født i Stavanger. Student 1780. Var deretter huslærer i flere år, blant annet hos sorenskriver Thomas Stockfleth i Drammen og kjøpmann Søren Dedekam i Arendal. Teologisk eksamen 1789. Kapellan i Lye på Jæren 1790. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Vikedal i Ryfylke, og fra 1811 var han sogneprest i Kviteseid. Zetlitz var ved begge sine to opphold i København et populært medlem av Det norske Selskab, og i disse årene skrev han mange av sine kjente drikkeviser. Han deputerte som poet med samlingen Poesier som student i 1789. I 1795 utga han Sange for den norske Bonde-Stand der han priser den norske odelsbonden i høye toner. Zetlitz publiserte i 1790-årene et stort antall dikt, viser og sanger i København-tidsskriftene Minerva, Samleren og Den danske Tilskuer. Han var også en flittig bidragsyter til Hermoder i Christiania, og i 1793 kom det store landskapsdiktet Eegenæs på trykk i Topographisk Journal for Norge. I 1800 utga han Læse-Bog for fremvoxende Bønder-Børn, som ble trykt i biskop Peder Hansens Archiv for Skolevæsenets og Oplysnings Udbredelse i Christiansands Stift.

Les mer: Store norske leksikon

• Anmærkninger til Recensioner over Hr. J.N. Bruns Tale, paa anden Søndag efter Trinitatis (Kbh., 1793)
• Eegenæs : et Digt med Anmærkninger (Chra., 1793) [I: Topographisk Journal for Norge)
• Psalmer (Kbh, 1795)
• Sange for den norske Bonde-Stand (Bergen, 1795)
• En norsk Høst : Et Digt (Kbh., 1799)

Zwilgmeyer, Heinrich Carl (1761-1850)
Lærer. Født i Hannover. Deltok i den amerikanske frihetskrigen. Kom til Danmark som språklærer. Underviste fra 1791 i engelsk og fransk ved katedralskolen i Christiania fram til 1809, og i geografi, historie og naturfag ved Krigsskolen fra 1797. I tillegg til en tysk språklære utga han en lærebok i fransk gramatikk (1800). Han besvarte to prisoppgaver utlyst av Det kongelige Selskab for Norges Vel: Hvori adskiller den sande og gavnlige Handelsaand sig fra den skadelige og falske, især med Hensyn paa Norge? (1811) og Hvad hører der til en, saavidt muelig fuldkommen Politieindretning paa Landet i Norge?(1813). Det første ble utgitt i Historisk-philosophiske Samlinger i 1813, mens det andre ikke ble trykt, men finnes som manuskript i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.

• Tydsk Sproglære til Skolebrug (Chra., 1798)