Forfatterliste - T

Teilman, Christian (1743-1821)
Prest. Født i Hole på Ringerike. Student 1757. Teologisk eksamen 1763. Arbeidet noen år som huslærer inntil han i 1769 reiste til København for å ta fatt på filologiske studier. Han utga ett bind av Christian Braunmann Tullins skrifter, før han kastet seg over naturvitenskaplige studier og ble kjent med Landhusholdningsselskabets virksomhet. Dette inspirerte han til å starte med hagebruk og dyrking av frukttrær etter at han returnerte til Norge og tiltrådte stillingen som kapellan i Modum i 1771.

Teilman ble en pioner på frukttredyrkingens område. Han anla en hage med 10 000 frukttrær og en planteskole på kapellangården, som han siden flyttet til prestegården på Modum da han i 1791 ble sogneprest. Teilmans innsats førte til at det tidlig på 1800-tallet ble anlagt et tjuetalls planteskoler omkring i landet. Han fikk Landhusholdningsselskabets gullmedalje for denne innsatsen. I 1797 utga han sin store bok om frukttredyrkning på egen bekostning. Han utarbeidet også en beskrivelse av Modum prestegjeld, som ble presentert i utdrag av Hans Strøm i tidsskriftet Samleren i 1790.

Les mer: Store norske leksikon

• Anviisning til Norske Frugttræskoler at anlægge og vedligeholde : udfunden ved 25 Aars egenhændige Øvelse, og til almindelig Nytte bekiendtgiort (Kbh., 1797)

Thaarup, Frederik (1766-1845)
Statistiker, historiker, forfatter og embetsmann. Født i København. Student 1784. Etter å ha avlagt anneneksamen ble han volontør i Rentekammeret, der han i 1787 fikk ansettelse som kopist og to år etter avanserte til fullmektig. På begynnelsen av 1790-tallet utarbeidet han omfattende statistiske oversikter over den danske helstaten. Han var en uhyre produktiv skribent, og kvaliteten av hans arbeider har vært diskutert, men Veiledning til det Danske Monarchies Statistikk, som utkom i to utgaver i løpet av 1790-årene, inneholder et vell av nyttig informasjon om det dansk-norske riket. Som følge av sitt statistiske forfatterskap fikk Thaarup et ekstraordinært professorat i statistikk ved Københavns universitet i 1793.

Han forlot universitetet i 1797 da han ble fogd i Solør og Odalen. En tid var han også amtmann i Hedmark. Som embetsmann i Norge fortsatte han sin litterære virksomhet med utgivelse av Archiv for Statistik, Politik og Huusholdnings Videnskaberne, Journal og Haandbog for Kjøbenhavnere og Magasin for Danmarks og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske beskrivelse. Fra 1804 til 1809 var Thaarup amtmann på Bornholm. I 1810 ble han kommittert i Generaltollkammeret, og fikk tittel etatsråd i 1812. I årene 1816-1819 var han tollkasserer i Helsingør, men han var mye av sitt liv avhengig av å leve av sin penn, og hans privatliv var preget av økonomiske problemer. Utover på 1820- og 1830-tallet redigerte han avisen Dagen (1822-1835), Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn (1825-1831) og Dansk Polyteknisk Tidsskrift (1825-1826) og utga blant annet Kort Vejledning til Kundskab om Fabrik-, Manufactur- og Haandværks-Industrien og Laugsvæsenet (1824-1826), Statistisk Udsigt over den danske Stat (1825) og Haandbog for Fabrikanter, Haandværkere og Laugs-Interessenter (1832). Han utga medisinsk statistikk, beskrev Danmarks kirker, utarbeidet reisehåndbøker over København og utga en rekke skrifter om dansk personalhistorie, blant mye annet.

Les mer: Dansk Biografisk Leksikon:
http://runeberg.org/display.pl?mode=facsimile&work=dbl/17&page=0153

• Kort Veiledning til det danske Monarchies Statistikk, samt dens Litteratur (Kbh., 1790)
• Om Norges Skovvæsen og Huusholdningen med samme (Kbh., 1792)
• Kort statistisk Oplysning om Norges Fiskerier (Kbh., 1792)
• Noget om Norges Bærgværker [Materialier til det Danske Monarchies Statistik 3-4 / utg. av Thaarup] (Kbh., 1794)
• Veiledning til det Danske Monarchies Statistik (København, 1794)
• Belovede Tillæg og Rettelser udi "Veiledning til Kundskab om det Danske Monarkies Statistik" (Kbh., 1795) IB, ID
• Den virksomme Emanuel Balling (Kbh., 1795)
• Archiv for Statistik, Politik og Huusholdnings Videnskaberne (Kbh., 1795-1800)
• Journal og Haandbog for Kjøbenhavnere, saavelsom for andre, der om Kiøbenhavns Forfatning søge Kundskab (Kbh., 1796-1797)
• Europæisk Statskyndighed : 2den Deels 1ste Stykke, om Sverige og den russiske Stat (Kbh., 1797)
• Magasin for Danmarks og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske beskrivelse (Kbh., 1797-1803)

Thaulow, Hans Henrik (1754-1823)
Prest. Født på gården Kubberød på Jeløya. Student 1770. Teologisk eksamen 1776. Var deretter huslærer en tid før han i 1779 ble kapellan i Rygge og Moss. Året etter ble han sogneprest i Moss, men i 1800 flyttet til Stadsbygda. Fra 1806 sogneprest i Sandsvær, og i 1808 sogneprest i Gausdal, der han også var prost i Gudbrandsdalen prosti fra 1818 til han døde. Thaulow tilhørte den rasjonalistiske skole, og var en språkmektig mann med store kunnskaper. I 1782 utga han avhandlingen Tanker om Alterens Sacramente, som førte til sterke reaksjoner i København og forårsaket flere anonyme motskrifter. I sin tid som prest i Stadsbygda utga han en evangelisk-kristelig salmebok som også vakte strid, samt en artikkel om "H. N. Hauges udbredte Sværmerie" i Theologisk Maanedsskrift (1805)

• Et Raab imod Brændeviin (Kbh. 1795)

Thorstensen, Peter (1752-1792)
Lege og lærer. Født i København. Student 1767. Alumnus ved Borchs kollegium 1770-1775. Medisinsk doktorgrad 1775. Samme år ble han utnevnt som bergmedikus i Kongsberg og landfysikus i Sandsvær og Numedal. I 1776 ble han inspektør og eneste lærer, fra 1783 med tittel av professor, ved Bergseminaret på Kongsberg, der han underviste i mineralogi, kjemi, fysikk og bergvitenskaper. Han etablerte et kjemisk laboratorium, og hans undervisning regnes som den første undervisning i kjemi i Norge. Thorstensen var en drivende kraft i Bergseminarets virksomhet og en dyktig skolemann. Ved innvielsen av Bergseminarets skolebygg i 1786, holdt han en tale om naturvitenskapenes betydning for landets utvikling, som ble publisert i Minerva. I 1791 publiserte han i to artikler i månedsskriftet Iris med en redegjørelse for Bergseminarets undervisning for å korrigere hva han mente var feilaktige opplysninger av Frederik Thaarup i dennes Veiledning til det danske Monarchies Statistikk.

• Tale i Anledning af Dagens Højtidelighed den 14de September 1790, holden udi Det Kongelige Norske Berg-Seminarium. [Chra., 1790)

Thue, Friderich Wilhelm (1741-1808)
Tollembetsmann, topograf og forfatter. Født i "Akershus stift". Ble i 1766 toller i Kragerø og i 1775 konsumpsjonsskriver. Fra 1777 var han tollinspektør og tollprokurator for tollstedene Langesund, Kragerø, Larvik og Tønsberg og bosatt i Porsgrunn. Fra 1783 var han konsumpsjonsinspektør i Fredrikshald og fra 1790 var han toll- og konsumpsjonsinspektør samt skipsmåler i Kristiansund, der han bodde til sin død. Thue utga skrifter om toll- og konsumpsjonsvesenet og flere topografiske beskrivelser av stor lokalhistorisk verdi. Den mest kjent av disse er: Forsøg til Beskrivelse over Kragerøe Kiøbsted og Langesunds-Fjorden,
eller Scheens Kiøbsted med dens Ladesteder (1789). Beskrivelsene av Fredrikshald og Kristiansund ble trykt i Topographisk Journal for Norge. Thue var korresponderende medlem av Landhusholdningsselskabet i København, som i 1777 premierte han med den store sølvmedalje for avhandlingen Undersøgelse om de norske smaa Kjøbstæders Aftagelse og mulige Opkomst, men avhandlingen ble ikke trykt.

• Vejledning til Told- og Consumptionsvæsenets Behandling saavel for samtlige Told- og Consumtionsbetiente som Handlende og Søefarende, grundet paa Toldrullen af 26 Novemb. 1768 (Kbh., 1794)
• Bidrag til den af S. T. Herr Ingenieur-Capitain von Hoff udgivne Beskrivelse over Friderichshald (Chra., 1795) [I: Topograhisk Journal for Norge]
• Korte Efterretninger om Christiansunds Kiöbstæd udi Trondhjems Stift, Romsdals Amt, Nordmöers Fogderie (Chra.,, 1796; 1801) [I: Topograhisk Journal for Norge]
• Register over Told- og Consumtions-forordningen, dat. 1. Febr. 1797, samt de ved Magt staaende Anordninger, tilligemed senere ankomne Ordres Told- og Consumtions Væsenet vedkommende (Kbh., 1799)

Tidemand, Nicolai (1766-1828)
Offiser. Født i Drammen, men vokste opp i Asker. Ble i 1782 tatt opp som musketer i det nordenfjeldske infanteriregiment, der han gjorde en rask karriere. Deltok som adjutant for general Hesselberg under felttoget mot Sverige i 1788. Fulgte med kronprins Frederik til København der han ble sekondløytnant i kronprinsens regiment. Seinere ble han overført til det jydske infanteriregiment og videreførte sin teoretiske utdannelse med matematiske og militære studier. 1795-1800 arbeidet han i hovedsak som landmåler, blant annet for generalveikommisjonen. I 1803 ledet han istandsettingen av sjøbatteriene ved Aarhus og i 1807 ledet har arbeidet med å reetablere befestningen av Nyborg på Fyn. Året før var han blitt forfremmet til major. 1807-1810 hadde han kommandoen på øya Samsø. I 1881 ble han sjef for 2. jydske infanteriregiment med grad av oberstløytnant. Etter to oppdrag i Slesvig søkte han i 1815 avskjed fra dansk tjeneste.

I Norge ble han samme år adjutant for Carl Johan og utnevnt til oberst i arméen. Han kom imidlertid ikke i aktiv tjeneste, og bosatte seg i Drammen. Her skrev han blant annet: Om de sammensatte Staters Foreningsmaade tilligemed et politisk Blikk paa Regjeringsformerne, som ble utgitt anonymt først etter hans død. Han publiserte en del artikler om militære, politiske og statsøkonomiske emner i Almindelig Norsk Maanedsskrivt, Det Norske Nationalblad og Morgenbladet. Hans utgivelse om militær taktikk fra 1792 er en oversettelse fra tysk, som han finansierte ved å oppta offentlig lån. Tidemands ekserptbøker er bevart som manuskript i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.

Les mer: Dansk Biografisk Leksikon:
http://runeberg.org/display.pl?mode=facsimile&work=dbl/17&page=0393

• Taktik for Kavallerie og Infanterie, hvori der afhandles : om Vaabnene, Kavalleriets og Infanteriets Stillinger og Bevægelser, samt deres Forhold i Actionerne (Kbh., 1792)

Tonning, Henrik (1732-1796)
Lege og botaniker. Født på Edøya i Møre og Romsdal. Student 1752. Teologisk eksamen 1758. Var først noen år amanuensis hos biskop Gunnerus i Trondheim, hører ved katedralskolen, kateket ved domkirken og predikant på Munkholmen. I årene 1766-1768 studerte han botanikk under Linné i Uppsala, der han tok den medisinske doktorgraden på den botaniske avhandlingen Rariora Norvegiae. Han samarbeidet deretter med Gunnerus, holdt botaniske forelesninger og gjennomførte en botanisk innsamlingsreise til Nord-Norge, og som resultat av dette utga han: Norsk medicinsk og oeconomisk Flora (1773). Han var så en tid lege ved Frederiks Hospital i København og i Arendal. Fra 1777 var han knyttet til tollvesenet som funksjonær og bosatt i Trondheim. I 1788-1789 utga han tidsskriftet Ekonomisk Merkurius og i 1790-1791 et opplysningstidsskrift, som utkom med ti nummer. Han utga også et par mindre skrifter om meteorologiske og astronomiske emner: Himmelsk Væjr-Calender, eller Adskillige forsøgte Mærker paa tilkomende Væjrligt, af de himmelske Legemer, Luft-Lyner og Væjret selv (1775) og Dag-klokke for 1780 indeholdende en kort Tidsregning, astronomiske og physiske Anmerkninger, med 65 af de Gamles bedste Veyrligtsmerker (1780)

• Maaned-Blad : nyttige og lærerrige Samlinger i adskillige smukke Materier (Trondheim, 1790-1791)

Treschow, Herman (1739-1797)
Prest. Født i Våga. Student 1755. Teologisk eksamen 1764. I årene 1768-1772 var han på reise i Tyskland, Frankrike og England. I Leipzig stiftet han vennskap med filologen Johann Jacob Reiske. Treschow var et par år professor i teologi ved Københavns universitet. Fra 1774 var han sogneprest ved Garnisonskirken i København. Han utga noen akademiske avhandlinger og en del prekener og minnetaler.

• Nogle faa Træk af H.K.H. Arve-Prindsesse Sophie Friderike (Kbh., 1794)
• Bidrag til Hr. General Admiral Lieutenant Greve Friderik Danneskiold Samsøes Levnets Beskrivelse (Kbh., 1796)
• Prædikener over adskillige af de forordnede Høimesse-Texter og ved andre Leiligheder holdne i Garnisons-Kirken (Kbh., 1796)

Treschow, Niels (1751-1833)
Filosof, skolemann og politiker. Født i Drammen. Student 1766. Hans hovedstudium var filosofi, men han var innom de fleste fag, fra matematikk og fysikk til historie, teologi og hebraisk. I 1774 tok han magistergraden i filosofi. Fra samme år var han konrektor ved katedralskolen i Trondheim og fra 1780 rektor ved katedralskolen i Helsingør. I 1789 ble han rektor ved katedralskolen i Christiania, og året etter tok han den teologiske doktorgraden. Fra 1803 var han professor i filosofi ved Københavns universitet til han i 1813 ble professor i samme fag ved det nyopprettede Kongelige Frederiks Universitet i Christiania.

Treschow var rådgiver for prins Christian Frederik, og deltok på notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, der han støttet Georg Sverdrup i synet på folkesuvereniteten. Sammen med Sverdrup og biskop Bech deltok han i den midlertidige komité som styrte kirke- og undervisningsvesenet sommeren 1814. Han utarbeidet videre et eget forfatningsforslag, og deltok ved det første overordentlige Storthing høsten 1814. Fra 1814 til 1825 deltok han i det norske ministeriet i Stockholm som kirke- og undervisningsminister i fire perioder. I spørsmålet om et eget norsk universitet spilte Sverdrup en sentral rolle. I 1790-årene stilte han seg kritisk til opprettelsen av et norsk universitet, idet han på dette tidspunktet arbeidet for å få utvidet undervisningen ved katedralskolene. 1 1811 satt han imidlertid i den norske universitetskommisjonen, der han arbeidet for at det norske universitet måtte bli et fullverdig universitet lokalisert i Christiania.

Treschow var den betydeligste norske filosof før 1900. Han var svært godt innsatt i eldre og nyere filosofi og var i sin egen tenkning influert både av tysk rasjonalisme (Leibniz og Wolff) og engelsk empirisme (Locke og Hume). Tidens kanskje mest innflytelsesrike filosof, Kant, ble han aldri helt fortrolig med. Han brukte mye av 1790-årene til å arbeide kritisk med Kants filosofi. 1796-1797 holdt han en forelesningsserie i Christiania om Kants filosofi. Forelesningene ble utgitt i 1798 og kom i tysk utgave året etter. I sitt mest originale filosofiske bidrag, Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting, utgitt i det danske vitenskapsselskapets skrifter i 1810, stiller han enkeltindividet i sentrum. I hans statsfilosofi er det ansatser til sosialistisk tenkning og hans filosofiske antropologi inneholder elementer av en evolusjonslære. Treschows viktigste filosofiske arbeider er: Philosophiske Forsøg (1805), Moral for Folk og Stat (1810-11), Om Philosophiens Natur og Deele(1811), Elementer til Historiens Philosophie (1811), Om den menneskelige Natur i Almindelighed, især dens aandelige Side (1812), Almindelig Logik (1813), Lovgivnings-principier (1821-23) og Christendommens Aand eller den evangeliske Lære (1828). Han sammenfattet hele sin filosofi i verket Om Gud, Idee- og Sandseverdenen (1831-33), som han selv kalte sitt filosofiske testamente. Verket Om Norges Grundlov, som også inneholder hans forfatningsutkast, utkom etter hans død i 1834. På 1790-tallet hadde Treschow en del bidrag i Minerva, for eksempel Om Materiens evighed (1795). Han skrev fortalen i den første utgaven av Topographisk Journal for Norge (1792). I Hermoder publiserte han flere taler og artikkelen Aphorismer om Statssygdomme, og almindelige Grundsetninger om deres Helbredelse(1796).

Les mer: Store norske leksikon

• Dissertatio inauguralis de anthropomorphismo : meditationes theologico-philosophicas (Chra., 1790)
• Tale i Anledning af Hans Kongelige Høyheds Kronprinds Fredriks Formæling med den durchlauchtigste Prindsesse Marie Sophia Friderike af Hessen, holden Indtogs-Dagen den 14de Sept. Paa den latinske Skole i Christiania (Chra., 1790)
• Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde : i Anledning af den kantiske Philosophie (Kbh., 1794)
• Aforismer til Forelæsninger over den Kantiske Philosophie (Chra., 1797)
• Forelæsninger over den Kantiske Philosophie (Kbh., 1798)

Tychsen, Nicolai (1751-1804)
Apoteker og kjemiker. Født i Tønder i Danmark. Fra 1766 gik han i apotekerlære hos J.D. Cappel ved Frederiks Hospitalsbibliotek i København. Han tok farmasøytisk eksamen i 1781. Tychsen fulgte godt med i det som skjedde på kjemiområdet ute i Europa, der det særlig i Frankrike og Tyskland foregikk en rivende utvikling. Den nye kjemien hadde vanskelig med å få innpass ved Københavns universitet, og etter oppfordring fra Johan Clemens Tode startet Tychsen i 1781 offentlige kjemiforelesninger i København. I samband med dette utga han en kjemisk håndbok i tre bind i 1784, som kom i ny utgave i 1794. I 1785 fortsatte han sine kjemiske forelesninger som lektor ved Det kirurgiske Akademi. Tychsen beredte på denne måten grunnen for innføringen av den "nye franske kjemi" i Danmark på midten av 1790-tallet.

I 1788 kjøpte Tychsen apoteket på Kongsberg, og ble dermed del av det første vitenskaplige kjemiske miljø i Norge, i tilknytning til Bergseminaret på Kongsberg. I denne perioden gjorde han mange kjemiske eksperimenter, blant annet med norsk rabarbra, som ble opplest i vitenskapsselskapet i Trondheim, og seinere publisert i det tyske tidsskriftet Chemische Annalen og i vitenskapsselskapets skrifter. Tychsen var viktig for en hel generasjon norske apotekere, som besøkte han i Kongsberg for å lære. I 1800 forlot Tychsen Kongsberg og flyttet til København der han anla Hjorteapoteket. Hans siste verk var en lærebok i farmasi, som var den første i sitt slag på dansk: Theoretisk og praktisk Anviisning, til Apothekerkunsten. Den utkom først etter hans død i 1804.

• Forsög med norsk Kobolt, for deraf at tillave Rinmans grönne Mineral-Farve (Chra., 1793) [I: Topographisk Journal for Norge]
• Fransk chemisk Nomenklatur (Kbh., 1794) [ I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter]
• Chemisk Haandbog (Kbh., 1794) [2. forbedrede utg.]
• Om norsk Rhabarber og dens Nytte til Farving [ I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] (Kbh., 1798) Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001830791?saml=DKNVSS&pack=1
• Forsøg med den Syre, hvilken Bladstilkene af Rheum palmatum indeholde (Kbh., 1798) [ I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001844466?saml=DKNVSS&pack=1
• Forsøg med Potaske : i henseende til at bestemme dens Reenhed, eller de fremmede Dele, som den indeholder (Kbh., 1798) [ I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001844504?saml=DKNVSS&pack=1