Forfatterliste - S

Sandberg, Gerhard (1741-1805)
Prest, misjonær og språkmann. Født i Trondheim, der han var elev ved Seminarium lapponicum Fredericianum fra 1753 til 1761. Student 1761. Teologisk eksamen 1764. Han virket i finnemisjonen fra 1767 til 1776 og var stasjonert i Tana og samtidig sogneprest i Vardø og Vadsø og i to år prost i Øst-Finnmark. Sandberg snakket flytende samisk og arbeidet iherdig for at samene skulle få undervisning og forkynnelse på morsmålet, noe han møtte betydelig motstand mot fra biskopens side. Sandberg utførte også en omfattende kartlegging av samenes samfunnsforhold. I 1776 oversatte han og utga Luthers lille katekismus på samisk. Fra 1776-1782 oppholdt Sandberg seg i København med oppdrag om å fullføre sin tidligere lærer Knud Leems store leksikalske verk "Lexicon lapponicum". Fra 1781 var Sandberg sokneprest i Os utenfor Bergen, og fra 1800 prost i Midthordland prosti. I 1791 utga han et lite skrift om ekteskapet i samarbeid med soknepresten i Salten, Erik Gerhard Schytte. Skriftet var en protest mot en forordning om tvungne innskudd i enkekassen for embetsmenn.

Les mer: Store norske leksikon

• Ægteskabet, hæderligt hos Alle, kostbart i sig selv, frit fra alt andet Forbud og Paalæg, al anden Byrde og Besværing,end dets Allerhøyeste Stifter har paalagt det (Bergen, 1791) [Medforf.: Erik Gerhard Schytte]

Sandberg, Ole Rømer Aagaard (1762-1817)
Prest. Født i Christiania. Student 1778. Teologisk eks. 178?. Kateket ved Vor Frelses kirke i Christiania 1785. Kapellan i Ås 1788. Sogneprest i Oslo menighet (Gamlebyen) 1795. Samme år ble han lærer i religion og etikk ved Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen), og fra 1801 også prest ved Tugthuset. I 1803 ble han utnevnt som sogneprest i Onsøy og prost i Borgesyssel prosti. Han fikk trykt noen elegier og oppsatser i tidsskriftet Hermoder. To av hans taler ved Krigsskolen ble trykt i henholdsvis Hermoder (1798) og Minerva (1800). Sandberg leverte inn en besvarelse på Selskabet for Norges Vels priskonkurranse om et norsk universitet, som ble trykt i selskapets historisk-philosophiske samlinger i 1811.

• Det lyksalige Liv, som hisset bier dem, der døe i Herren : en Tale over Aabenb. 14,13. ved Frue Bispinde Schmidts Jordefærd (Kbh., 1798)

von Scheel, Georg Christian (1761-1837)
Født i Fredrikstad. Fikk militær utdannelse og juridisk opplæring, men aldri noen embedsstilling. Bodde i Moss der han drev med oversettelser og skribentvirksomhet. Han oversatte blant annet Lessings skuespill Philotas (1793). I 1799 utga han artikkelen Ønske om flere Bogtrykkerier i Norge og i 1831 Samtale imellem en Lærer og en Lærling over grammaticalske Talebrug, eller Det Almindelige af den franske Grammatik for dem, som forhen ikke have noget grammaticalsk Begreb med parallelltekst på fransk.

• Betragtninger over den franske Revolution og Friheds-Sværmeriet : uddraget af det Wienske Tidsskrivts første Aargang (Kbh., 1793)

Schmidt, Frederik (1771-1840)
Prest og dikter. Født i Asminderød på Skjelland, men vokste opp i Christiania der faren var biskop. Student 1787. Teologisk eksamen 1791. Prest ved Christiania Tugthus året etter. I 1794 var han stiftamtmann Frederik Moltkes ledsager på en reise i Nord-Tyskland der han blant annet oppholdt seg i Göttingen. Fra 1797 til 1819 var han sogneprest i Eiker, og fra 1808 også prost i Kongsberg prosti. Schmidt var politisk sett svært radikal, glødende patriot og utpreget opplysningsorientert. I sin tid i Eiker opprettet han spinneskoler og søndagsskoler, laget vaksinasjonsplaner og planla et lærerseminarium. Han representerte Buskerud amt ved riksforsamlingen på Eidsvoll og deltok på det første overordentlige Storthing høsten 1814. På Eidsvoll kom han til å sette sitt preg på forhandlingene både som debattant og forslagstiller og ikke minst med sine flammende taler og ironiske vers mot unionstilhengerne.

Skuffet over den politiske utviklingen forlot han Norge i 1819 og tilbrakte resten av sitt liv i Danmark som sokneprest og prost i Himmeløv ved Roskilde, der han fra 1822 også bestyrte stiftets bibliotek. Schmidt besøkte hyppig København i løpet av sin embetsgjerning i Norge. Allerede som student publiserte han dikt i tidsskrifter som Minerva, Den danske Tilskuer, Iris og Charis, deltok i Det norske Selskab og stiftet vennskap med Knud Lyne Rahbek, Peter Collett og Jonas Rein. Fra 1795 til 1797 redigerte han tidsskriftet Hermoder i Christiania. 1818-19 reiste han sammen med dikteren B.S. Ingemann gjennom Tyskland og Sveits til Italia og Napoli. Hans Samlede Digte ble utgitt i 1811, og i 1835 kom en ny samling. I 1826 tok han den teologiske doktorgraden på avhandlingen Historia Paulicianorum orientalum. Schmidt puliserte tallrike prekener, taler, artikler og dikt gjennom 1800-tallets første decennier. Han førte også dagbøker i tidsrommet 1790-1819, hvorav en del er bevart og publisert.

Les mer: Store norske leksikon

• Prædiken paa Søndag mellem Juul og Nyeaar 1795 (Chra., 1796)

Schram, Hans Jochum (1728-1797)
Seil- og kompassmaker. Født og bosatt i Bergen. Ble i 1747 som sjømann på skipet "Fru Alida" kapret nord for Sardinia og ført til Tunis som slave. Her ble han kammertjener for en tunisisk prins, men returnerte til Norge i 1750 etter å ha blitt frikjøpt av Slavekassen i København. I tillegg til beretningen om dette oppholdet utga han noen oppbyggelige vers og håndboken Den Opløste Styrmands Kunst (Bergen, 1761)

• Journal af en Nordmands Reyse fra Norge til det middellandske Hav, da han med fleere bleve af de africanske Armateurs gjorte til Slaver i Barbariet, med hans Reyse derfra til hans Hiem igjen, tilligemed en Beretning om Indbyggernes Sæder og Skikke, med sandfærdig Fortælling om adskilligt (Bergen, 1791)

Schulze, Christian Ernst Wilberg (1743-1819)
Forfatter, lærer og klokker. Født i Rendalen. Student 1768. Schulze var som student en ivrig dyrker av naturvitenskapene. Som huslærer i Christiania utga han i 1782 Christiania Maaneds Tidende, som i hovedsak brakte artikler om naturhistoriske emner, blant annet av Hans Strøm. Dette ble videreført året etter i Christiania physicalske Aar-Bog, som var Danmark-Norges første reindyrkede naturvitenskaplige tidsskrift. Fra samme tid ble han ansatt som huslærer hos biskop Balle i København. Han fortsatte å utgi tidskriftet under tittelen Den physikalske Aar-Bog . Schulze utga fem årganger, og etter at han flyttet til Kragerø for å tiltre en stilling som lærer og klokker i 1790, utga legen Nicolai Bøtcher et siste bind i 1793. Tidsskriftet opphørte da en krets av unge naturvitenskapsmenn startet Physicalsk, oeconomisk og medicochirurgisk Bibliothek for Danmark og Norge i 1794. Dette ble det førende naturvitenskaplige tidskrift i Danmark-Norge på slutten av 1790-tallet.

Schulze fulgte godt med i hva som rørte seg på det naturvitenskaplige området, men hans tenkning var forankret i metafysisk spekulasjon. Allerede som student utga han skriftet
Tanker om Planternes dyriske Liighed : til andres Eftertanke, Undersøgelse og Fornøyelse (1772). I 1790-årene publiserte han artikler om fysikk og meteorologi i tidsskriftene Minerva og Politisk og Physisk Magazin og som lærer i Kragerø utga han: Physikalske-Grublerier, eller De første Tings Philosophie af Fornuftslutninger og Erfaringsgrunde (Kbh., 1803).

• Den physikalske Aar-Bog (Kbh., 1784-1793)
• Plan til et Minerva-Selskab i den nyeste tydske Litteratur (Kbh., 1790)

Schwings, Frederik Herman (1740-1810)
Prest. Født i København. Student 1760. Teologisk eksamen 1762. Kateket ved Holmens kirke i København 1765 og residerende kapellan på Før i 1767. Fra 1782 var han sokneprest ved Mariakirken i Bergen, der han var prest for den tyske menigheten.

• Ordnung des Heils in Fragen und Antworten (Kbh., 1794)
• Predigt am 3ten Sonntage nach Epiphania als am Sonntage nach der unglücklichen Feuersbrunst in Bergen, gehalten in der deutschen St. Mariens Kirche (Bergen, 1795)

Schytte, Erik Gerhard (1728-1808)
Prest og lege. Født på Vega i Nordland. Student 1742. Studerte medisin og bodde og ble veiledet av professor Georg Detharding. Da denne døde i 1747 avbrøt Schytte medisinstudiene før han fikk tatt den medisinske doktorgraden, var alumnus ved Borchs kollegium, deretter huslærer i Slesvig før han returnerte til Norge der han en tid var huslærer og konstituert stadsfysikus i Bergen. Etter sin fars ønske studerte han så teologi og fikk sin teologiske eksamen i 1754. Året etter ble han misjonær blant samene i Lyngen. Han ble utnevnt som sokneprest i Buksnes i 1761, og var også prost i Lofoten og Vesterålen fra 1774. I 1776 ble han sogneprest i Bodø og fra 1778 prost i Salten.

I Bodø virket Schytte ved siden av prestegjerningen som eneste lege i Nordland. I forbindelse med en koppeepidemi sørget han for masseinokulasjon av sognets befolkning. Han medvirket også til at det etablert apotek og sykehus i Bodø i 1794. Schytte var medlem av vitenskapsselskapet i Trondheim fra starten i 1760, og publiserte resultatet av sine naturhistoriske undersøkelser i den første utgaven av selskapets skrifter i 1761. Han samlet også inn nordnorske dialektformer, og utga i 1807 Nogle faa rare Ord, efter den Dialect, som i Lofoten's Fogderie i Nordlandene, er brugelig i det skandinaviske litteraturselskapets skrifter. Schytte var titulær professor fra 1782.

Les mer: Store norske leksikon

• Ægteskabet, hæderligt hos Alle, kostbart i sig selv, frit fra alt andet Forbud og Paalæg, al anden Byrde og Besværing,end dets Allerhøyeste Stifter har paalagt det (Bergen, 1791) [Medforf.: Gerhard Sandberg]

Schønheyder, Johan Christian (1742-1803)
Biskop. Født i København. Student 1756. Teologisk eksamen 1760. Studerte deretter klassiske og moderne språk og musikk i København og på en utenlandsreise 1765-1768 studerte han teologi, språk og matematikk i Leipzig og Göttingen. I 1768 fulgte han Christian VII som reiseprest til Tyskland, Nederlandene, England og Frankrike. I 1769 ble han kapellan i Rendsborg, deretter slottsprest på Christiansborg og i 1771 sogneprest i Trinitatis kirke i København. Han tok den teologiske doktorgraden i 1774 på avhandlingen Analecta ad theologiam propheticam. I 1782 ble han sogneprest i Vor Frue kirke i København og stiftsprost på Skjelland. I 1788 ble han biskop i Trondhjems stift.

Schønheyder var opptatt av opplysning og skolevesen, og foretok flere visitasreiser i sitt store stift, som den gang omfattet hele Nord-Norge. Overfor samene praktiserte han en hardnakket fornorskingslinje og motarbeidet både Misjonskollegiet og misjonsprestene. Schønheyder var også en sterk motstander av Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse, som han forsøkte å få forbudt i 1799. Schønheyder underviste i religion i mer enn ti år ved katedralskolen i Trondheim, og utga i 1798 en håndbok i kristendomskunnskap, som ble benyttet som lærebok ved de lærde skolene. Hans forklaring til Luthers lille katekismus (1783) fikk derimot ikke autorisasjon.

I sin tid i København var Schønheyder en produktiv skribent og oversetter. Allerede i studietiden oversatte og utga han Madame Marie le Prince de Beaumonts Magazin for Børn fra fransk i fire deler (1763-64). Videre utga han: Underviisninger i Christendommen i to bind (1774-78) og ukeskriftet Menneskets Opdragelse eller den christelige Dydelære (1787). Han oversatte også John Miltons Paradise Lost til dansk i 1790. Schønheyder var medlem av vitenskapsselskapet i Trondheim fra 1783 og selskapets visepreses fra 1791. Han bidro med flere taler og mindre naturhistoriske avhandlinger i selskapets "Nyeste Samling" av skrifter som ble trykt i 1798.

Les mer: Store norske leksikon

• Indbydelse til et Selskabs Bibliothek, eller til et Interessentskab for Boghandels Anlæg i Trondhiems Stift (Trondheim, 1790)
• [Fortegnelse over det Kongelige norske Videnskabers Selskabs Bogsamling] (Trondheim, 1790)
• Haandbog til Christendoms Studering (Trondheim, 1798)
• At med Tiderne i Verden Menneskeslægtens Dyrkelse gaaer frem til Forbedring og Lyksalighed : Vicepræses, Biskop og Doctor Joh. Christ. Schønheiders Tiltrædelsestale i det Kongelige Norske Videnskabers-Selskab … den 11 October 1791 (Kbh., 1798) [I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001858386
• Tale paa Hans Majestæt Kongens Fødselsdag den 29de Januar 1798, Selskabets tredivte Aarsdag, om Friheds-Systemet i Guds Verdenregjering (Kbh., 1798) [I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001874810
• Planternes Liv, betragtet i Bladenes, Stilkenes og Stammens Næringsorganer og Bevægelighed : en Tale paa Selskabets Stiftelsesdag den 29 Januar 1792 (Kbh., 1798) [I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001858734
• Aabenbaret Lære eller Guds Ord, som Kilden til Folke-Lyksalighed : en Tale, holden i det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs højtidelige Møde... den 29 Januar 1794 (Kbh., 1798) [I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/00185884x
• Tale, holden i det Kongl. Norske Videnskabers-Selskabs offentlige Møde, i Anledning af Hans Majestæts Fødselsdag 1797 (Kbh., 1798) [I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001866990
• Noget til Oplysning for Publicum angaaende Translateur Heibergs Fortælling om den Nedrighed og Underfundighed, som af C. C. skal være forøvet imod J. J (Kbh., 1799)

Sebbelow, Wincents (1770-1841)
Kjøpmann og politiker. Født i Tranekær på Langeland. Etter en kort militær karriere tok han dansk juridisk eksamen i 1792. Deretter oppholdt han seg i England og i Bergen, før han i 1800 slo seg ned i Kristiansand som kjøpmann. Fra 1810 var han overkrigskommisær. Sebbelow engasjerte seg sterkt i politiske spørsmål og var flere ganger involvert i injuriesaker på grunn av sine skrifter og sitt heftige temperament. I 1814 leverte han et eget grunnlovsforslag. Året etter kom han i en pennefeide med Nicolai Wergeland etter dennes sterke angrep på Christian Frederik. Sebbelow ble innvalgt på Stortinget som representant for Kristiansand i 1818 og 1821 og ved det overordentlige Storthing i 1822.

Hans viktigste politiske sak var forslaget til et norsk bankprogram, som ble støttet av byborgerskapet og bondeopposisjonen, men som ikke fikk tilslutning av embetsstanden. I årene før 1814 utga Sebbelow flere politiske skrifter, blant annet: Om Kapere og Priser (1808), Hvad bør Nationen Ønske, enten Krig eller Fred med Engelland? (1810), Svar paa det fremsatte Spørgsmaal om Norges tilkommende Regjeringsform (1814), Norges Hæder og Held : nogle Ord i den Anledning og om Norges Bank (1814). I 1821 ble Sebbelow utnevnt som krigskommisær i vestre sønnenfjelske distrikt og bosatte seg i Larvik.

Les mer: Store norske leksikon

• En kort Beskrivelse over Statsfangens Magnus de Beringschiolds Transportreyse fra Bergenhuus Fæstning til Stavanger (Bergen, 1796)

Sellæg, Halvard (1748-1815)
Skoleholder i Bergen. Skrev og fikk trykt en del sanger og bryllupsvers i Bergen.

• Friheds-Væv, eller fransk myrdefrihed (Bergen, 1793) Smith, Lauritz (1754-1794)
  Prest, lærer og forfatter. Født i København. Student 1772. Fra 1776 til 1780 underviste han i filosofi og estetikk ved Landkadetakademiet. I 1779 ble han titulær professor, og året etter rektor ved katedralskolen i Nykøbing på Falster. I årene fra 1781 til 1785 var han rektor ved katedralskolen i Trondheim, og fra 1784 sekretær i vitenskapsselskapet. I 1785 flyttet han tilbake til Danmark der han hadde en rekke prestekall før han endte opp som sogneprest i Asminderød og slottsprest på Fredriksborg. I 1789 tok han den teologiske doktorgraden i Göttingen.
  Smith var en ivrig deltaker i Københavns litterære miljø på slutten av 1770-tallet. Han fungerte som kritiker og anmelder, og redigerte 1779-1780 Almindelig dansk Litteratur-
  Journal. Fra hans tid i Trondheim finnes en rekke trykte taler, prækener og mindre oppsatser, blant annet Anledning til den naturlige Religion (1784). Smiths mest originale og viktigste arbeid utkom i årene 1789-1791. Med sin lære om Dyrenes Natur og Bestemmelse og Menneskets Pligter mod Dyrene foregrep han moderne tenkning omkring dyrevern. Denne boka kom seinere i en rekke utgaver og ble også oversatt til tysk.
  Les mer: Dansk Biografisk Leksikon: http://runeberg.org/display.pl?mode=facsimile&work=dbl/16&page=0130
• Communion-Bog til almindelig Opbyggelse (Kbh., 1790)
• Forsøg til en Fuldstændig Lærebygning om Dyrenes Natur og Bestemmelse og Menneskets Pligter mod Dyrene (Kbh., 1791)
• Det velgrundede og velgiørende i en sand Christens haab, forestillet i en Prædiken for hendes Majestæt Enkedronning Juliana Maria, den 6te Søndag efter Trinitatis 1792 i Fredensborg Slots-Kirke (Kbh., 1792)
• Tale holden paa Nyeholm da Orlogskibet Skiold løb af Stabelen den 1. December 1791 (Kbh., 1792)
• Tale holdet i det forenede Understøttelses-Selskabs høitidelige Forsamling i Frue Kirke (Kbh., 1792)
• Doctor og Professor L. Smiths Tvende sidste Prædikener i Holmens Kirke (Kbh., 1793)
• Betænkning over nogle af det kongelige danske Cancellie Collegium forelagte liturgiske Spørgsmaale (Kbh., 1794)

Sommerfelt, Christian (1746-1811)
Embetsmann og forfatter. Født og bosatt på gården Sukkestad i Toten prestegjeld. Student 1759. Teologisk eksamen 1765. Studerte videre historie og geografi ved Sorø akademi under Gerhard Schøning. I 1776 ble han ansatt ved økonomi- og kommercekollegiets norske kontor, og ble renteskriver ved Rentekammeret i 1779. I 1781 ble han utnevnt til amtmann i Christians amt (nå Oppland fylke).

Sommerfelt var en aktiv og vel ansett embetsmenn med særlig interesse for landøkonomi og forbedringer i landbruket. Han var ivrig medlem av Landhusholdningsselskabet i København der han vant priser for fem av sine avhandlinger, blant annet: Agerdyrknings-Katekismus, eller Grundregler for et retskaffent Jordbrug i Norge (1779) og Afhandling om nyttige Have-Vexters Dyrkning for Norge (1780). Allerede i 1768 utga han: Forsøg om Rydnings-Verket i Norge og i 1776 utga han en lærebok i geografi, som seinere ble trykt i mange opplag og benyttet i undervisningen ved skolene i Norge og Danmark. Hans topografiske beskrivelse av Christians amt ble trykt i Topographisk Journal for Norge 1795-96.

Les mer: Store norske leksikon

• Afhandling om Kornets tørring i Straae (Kbh., 1790) (I: Det Kongelige Danske Landhuusholdningsselskabs Skrifter]
• Almindelige Efterretninger om Christians Amts naturlige, oeconomiske og politiske Forfatning (Chra., 1795-1796) [I: Topographisk Journal for Norge.]

Sommerfelt, Ole Hannibal (1753-1821)
Embetsmann. Født på gården Sukkestad i Toten prestegjeld, og yngre bror av Christian Sommerfelt. Student 1768. Juridisk eksamen 1773. Ble samme år ansatt som lensmann i Gausdal og var seinere sorenskriverfullmektig og konstituert sorenskriver i søndre Gudbrandsdalen. I 1783 ble han utnevnt til fogd i Finnmark. I tillegg var han en periode sorenskriver og overtok i 1787 som amtmann. Fra 1800 var Sommerfelt amtmann i Romsdal med sete i Molde, og i 1811 overtok han etter brorens død hans embete som amtmann i Christians amt (nå Oppland fylke).

Han var i likhet med broren sterkt opptatt av landbruk og næringsutvikling, og markerte seg i alle sine embetsstillinger som praktisk organisator og tilrettelegger. Sommerfelt møtte som representant for Christians amt ved det første overordentlige Storthing i 1814. Han utga en topografisk beskrivelse av Finnmark i Topographisk Journal for Norge og et brev og en tale fra hans hånd ble trykt i henholdsvis Minerva (1793) og Samleren (1790).

Les mer: Store norske leksikon

• Kort Beskrivelse over Finmarken (Chra., 1799) [I: Topographisk Journal for Norge.]

Sommerhjelm, Matthias Otto Leth (1764-1827)
Embetsmann og politiker. Født i Kolding. Var på en dannelsesreise til Tyskland og Frankrike før han ble student i København i 1782. Latinsk juridisk eksamen 1785. Ble påfølgende år prokurator ved hof- og stadsretten i København og i 1789 assessor ved overhofretten i Christiania. I 1797 ble han utnevnt som assessor i stiftsoverretten i Akershus. Fra 1801 var han generalauditør i Norge. Sommerhjelm var fra 1808 medlem av den norske regjeringskommisjonen. Da denne ble avviklet i 1810 ble han amtmann i Smaalenenes amt. Sommerhjelm var en av Christian Frederiks nærmeste rådgivere. Han deltok på notabelmøtet på Eidsvoll i februar 1814 og ble utnevnt som justisminister i Christian Frederiks regjering. Denne posten hadde han også i den seinere norske statsrådsavdelingen i Stockholm. I 1822 etterfulgte han Peder Anker som norsk statsminister.

Les mer: Store norske leksikon

• Efterretning om det Aggershuusiske Patriotiske Selskabs Tilstand i Udgang af Aaret 1793 (Chra., 1793)

Steen, Esten (1748-1803)
Prest. Født på gården Hoem ved Trondheim. Student 1767. Teologisk eksamen 1770. Ble i 1772 huslærer hos prost Peder Krog i Værdalen og deretter amanuensis hos biskop J.E. Gunnerus og biskop Marcus Frederik Bang. Fra 1782 var han sokneprest i Stegen i Tromsø stift, men ble flyttet til Trondenes, der han også var prost. Han etterlot seg et manuskript med tittelen Jord-Beskrivelse over Steegens Præstegield (1783)

• Liig-Tale over den hæderlige Selveyerbonde Hans Ahrentson Bestebostad af Tronæs Meenighed i Sennjen (Bergen, 1794)

Stephanson, Willum (1762-1813)
Boktrykker og redaktør. Kom til Trondheim fra København som boktrykkersvenn etter å ha sonet en fengselstraff for å ha utgitt et skrift i kjølvannet av brannen på Christiansborg slott i 1795. I Trondheim skaffet han seg trykkeriprivilegium og drev trykkeri fram til sin død i 1813. Her trykte han og utga en del bøker basert på oversettelser fra utenlandske kilder. Han utga blant annet Svarteboka, Lommebog for Børn , Moralsk Huustavle for alle Stænder, eller Det menneskelige Livs Huusholdning (1801) og Kortfattet Naturlære for den norske Ungdom (1803). Lommebog for Børn regnes for den første barnebok som ble utgitt i Norge. Stephanson utga avisen Tronhjems Budstik fra 1798 og redigerte Tronhjems Adresse-Contoirs Efterretninger (nå Adresseavisen) fra 1801 til 1813. Fra 1806 fungerte han i tillegg som overinspektør ved Trondheims tukthus.

• Et par Ord til Børstenbinderen i Anledning af hans placaterede Børster (Kbh., 1790)
• En Raadslutning, hvorlunde de danske Heste, Koer, Faar, Sviin, Høns og Giæs ville give mange Penninge til Christiansborgs Slots Opbygning (Kbh., 1795)
• Procedure og Dom udi Sagen mod Bogtrykkersvend Willum Stephanson, i Anledning af hans trykte Piece: En Raadslutning hvorlunde de danske Heste, Køer , Faar etc. ville give mange Penninge til Christiansborgs Slots Opbygning
  (Kbh., 1795)
• Cyprianus eller Svartebogen (Trondheim, 1798)
• Lommebog for Børn (Trondheim, 1798)

Storm, Edvard (1749-1794)
Dikter og skolemann. Født i Vågå. Student 1765. Etter examen artium og filosofisk eksamen i København tilbrakte han noen år i barndomshjemmet og som huslærer på Lesja. I 1769 reiste han igjen til København for å studere teologi, men teologisk eksamen fikk han aldri. I stedet var han aktiv i litterære kretser, og var en stor beundrer av Johannes Ewald. Storm livnærte seg ved undervisning og skribentvirksomhet, men hadde det trangt økonomisk. I 1770-årene skrev han del sanger og vers på bygdemål. Hans "døleviser" kom ikke på trykk mens han levde, men er av ettertiden blitt høyt verdsatt og regnes for innledningen til den norske heimstaddiktningen.

Som "dansk forfatter" debuterte han med heltediktet Bræger i 1774. Året etter utga han
Adskilligt paa Vers under pseudonymet Erland Siverssen. I 1778 kom Fabler og Fortællinger i den Gellertske Smag og det sterkt patriotiske Indfødsretten i fire Sange. I 1786 var Storm en av stifterne av Efterslægtsselskabet, og han ble tett knyttet til selskapets realskole, både som lærer i geografi, dansk språk og gresk og norrøn mytologi, og fra 1791 som skolens inspektør. Storms Samlede Digte utkom i 1785, og en mer fullstendig utgave, som også inkluderer hans døleviser, ble utgitt i 1832. Etter Storm er bevart en interessant brevsamling, dagbøker og manuskriptet til en liste over ord på gudbrandsdalsdialekt fra 1769.

Les mer: Store norske leksikon

• En nye og sandfærdig Historie om Jesper Hansen, hvorledes han ved Tidens gode Anvendelse blev af en Betlerdreng til enagtbar og velholden Bonde (Kbh., 1791)
• Erast, eller Den bedragne Varsomhed : Comedie i fem Acter (Kbh., 1791)
• Kortfattet jordbeskrivelse eller geographie til brug i landsbyskolerne (Kbh., 1792)
• Universitetets Sang i Anledning af Kongens Fødsels-Dag den 29de Januarii 1792 (Kbh., 1792)
• Hymne i Anledning af Hendes Kongelige Høiheds Kronprindsesse Maries lykkelige Nedkomst (Kbh., 1792)
• Jesu Döds-Angest i Urtegaarden : en Passions-Sang (Kbh., 1793)

Strøm, Hans (1726-1797)
Prest, naturforsker og topograf. Født i Borgund. Student 1743. Teologisk eksamen 1745. Strøm var kapellan hos farens etterfølger fra 1750 til han ble utnevnt til sogneprest i Volda i 1764. I denne tida samlet han systematisk opplysninger på sine mange reiser i sitt vidstrakte prestegjeld. 1762-1766 utkom hans Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør i to bind. Foruten en detaljert topografisk beskrivelse inneholdt verket også grundige naturhistoriske og etnologiske undersøkelser. Verket ble mønsterdannende for seinere topografiske beskrivelser i Norden.

Som naturforsker var Strøm autodidakt, men han regnes ofte som den første virkelige naturforsker i Norge. Han publiserte mer enn femti naturvitenskaplige avhandlinger i de norske og danske vitenskapsselskapenes skrifter, hovedsakelig innen botanikk og zoologi. Han foresto utallige førstebeskrivelser av insekter og moser, alle systematisk beskrevet og illustrert med fremragende tegninger. Likevel var hans naturvitenskaplige virksomhet hele tiden underordnet hans prestegjerning og teologiske prosjekt. Som fysikoteolog var han beslektet med Linné, som var hans store inspirator, og som også roste hans arbeider.

Teologisk var Strøm forankret i pietismen, men han var sterkt påvirket av opplysningsidéene. I 1775 utga han "essaysamlingen" Tilskueren paa Landet i to bind, der hensikten var å opplyse almuen om de forskjelligste emner. I 1779 ble Strøm sogneprest i Eiker og ble samme år hedret med tittelen "professor theologiae extraordinarus". I 1784 utga han sin topografiske beskrivelse av sitt nye prestegjeld: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus-Stift i Norge. I 1790 tok Strøm den teologiske doktorgraden på en avhandling om urkristendommen. Hans viktigste arbeid på 1790-tallet var hans store postill som utkom i 1792 med ny utgave i 1794. I sine siste leveår var Strøm en av de flittigste bidragsytere i Topographisk Journal for Norge

Les mer: Store norske leksikon

• Dissertatio exegetico-theologica de adoratione in spirituet veritate qvam pro summis in theologia obtinendis honoribus publico eruditorum examin (København, 1790)
• Noget om et Academie i Norge (København, 1790)
• Udskrivt af et Brev fra Biskop Dejchman til Kong Frederik den Fierde (Kbh., 1790) [I: Samleren]
• Om en norsk Saltjord (Kbh., 1790) [I: Samleren]
• Bonden Henrik Ellingsen Løndals Betænkninger over Vejret, Vindene, Strømmene (Kbh., 1790) [I: Samleren]
• Udtog af en Beskrivelse over Modums Præstegield (Kbh., 1790) [I: Samleren]
• Anmerkninger paa en Rejse 1788 fra Eger til Blaafarveverket paa Modum, tilligemed en kort Beskrivelse over samme Bergverk (Kbh., 1790) [I: Samleren]
• Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelse for Almuen, tilligemed en Tilskrift til Eger-Menighed i Norge, samt en tilføiet Anviisning for Almuen til at kiende Gud af hans Gierninger i Naturen (København, 1792)
• Om de söndenfjeldske Præstegaarde (Chra., 1793) I: Topographisk Journal for Norge)
• Om nogle Alderdommens Levninger i Norge (Chra., 1793) I: Topographisk Journal for Norge)
• Bemerkninger om Oprettelsen af et Universitet i Norge. (Chra., 1793)
• Opfordring til at indsende Naturalier (Chra., 1793) I: Topographisk Journal for Norge)
• Underretning om den Islandske Moss, Marie-Græsset og Geitna-Skoven, deres Tilberedelse til Mad (København, 1795)
• Udtog af 10 Aars meteorologiske Iagttagelser paa Eger (Kbh., 1798) [I: Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Digital utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/001830341

Støren, Henrik Eiler (1755-1822)
Prest. Født på prestegården Roan i Bjørnør. Student 1778. Teologisk eksamen 1781. Kapellan i Klæbu 1782. Sogneprest i Holme ved Mandal 1789. Sogneprest i Bolsøy 1794. Stiftsprost og sogneprest ved domkirken i Kristiansand 1795. Sogneprest i Stavanger 1804.

• Confirmations-Tale holden i Holme Kirke den 15de Søndag efter Trinitatis 1791 (Christianssand, 1792)
• Advarsels-Ord af Jesu, fremstillet i en Prædiken holdet i Christianssands Domkirke den 2den Søndag i Advendt 1797 (Christianssand, 1798)

Svee, Niels Olsen
Skoleholder. Født i Stranda på Sunnmøre, der han vokste opp og virket som lærer. Flyttet i 1787 til Stordalen, der han drev handelsfart med Trondheim til han omkom på sjøen to år seinere.

• Sange til Opbyggelse (Bergen, 1792)
• Sange til Opbyggelse [2. saml.] (Bergen, 1794]
• Evangelii Sange til Opbyggelse (Bergen, 1796]

Sverdrup, Georg (1770-1850)
Filolog og politiker. Født i Nærøy i Nord-Trøndelag. Student 1789. Var alumnus ved Borchs kollegium fram til 1798 da han avla filologisk skoleembetseksamen. Deretter tilbrakte han halvannet år med studier i filologi og filosofi ved universitetet i Göttingen. I 1799 ble han utnevnt som overlærer i historie og geografi ved katedralskolen i Christiania. Fra 1803 var han overlærer i de samme fag ved Metropolitanskolen i København. Fra 1805 underviste han i tillegg ved Pedagogisk Seminar og som adjunkt ved Københavns universitet. Året etter ble han ekstraordinær professor i gresk. Sverdrup ble en av de første professorer som ble utnevnt ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Høsten 1813 startet han opp sine forlesninger i gresk og latinsk filologi. Sverdrup bygget opp de filologiske fag ved universitet. I tillegg var han universitetsbibliotekar med ansvar for oppbygging av universitetsbiblioteket, som han ledet helt til 1845.

I 1814 hadde han innledet vennskap med Christian Magnus Falsen og deltatt i diskusjonen omkring Falsens grunnlovsutkast. Sverdrup deltok på notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, der han skal ha spilt en vesentlig rolle når det gjelder Christian Frederiks holdning til Norges trone. Sverdrup møtte som Christianias førsterepresentant ved riksforsamlingen. Han var medlem av konstitusjonskomitéen og var også forsamlingens president 17.-19. mai. Sverdrup møtte seinere på Stortinget i 1818 og i 1824. I 1818 var han stortingspresident og medlem av ikke mindre enn sytten komitéer. Etter 1824 forlot Sverdrup politikken.

Fra 1817 hadde han ved siden av de klassiske fag overtatt undervisningen i filosofi, og han var professor i dette faget fram til sin avskjed i 1841. I 1807 publiserte han en lengre vitenskaplig avhandling i Det skandinaviske Litteraturselskabs Skrifter: Kort historisk-politisk Udsigt over den græske, især atheniensiske, Handel indtil Alexander den Stores Tid. Utover dette oversatte han Brøders latinske gramtikk for skolebruk og foresto en del latinske oversettelser av greske klassikere (Hesiod, Thucydid, Platon og Aischylos).

Les mer: Store norske leksikon

• Elegia Callini notis illustrata : quam praecedit: de elegia et vita auctoris dissertation (Kbh., 1795)
• Brøders mindre latinske Gramatik for Begyndere. Oversat af Georg Sverdrup. Paa ny udgivet med nogle Tillæg (Kbh., 1795)
• Lectiones Latinae (Kbh., 1799)
• Latinske Lectioner indeholdende Naturhistorie, Samtaler, Fortællinger og Fabler, indrettede for Begyndere af C.G. Brøder. Udgivne ved Georg Sverdrup (Kbh., 1799).

Sørenssen, Christian (1765-1845)
Biskop. Født i Kristiansand. Student 1782. Filologisk skoleembetseksamen 1784. Deretter hører og konstituert som rektor ved katedralskolen i Kristiansand. Teologisk eksamen 1785. Fra 1791 var han aftensangprest og rektor ved latinskolen på Strømsø (Drammen). I 1797 ble han utnevnt til sogneprest i Risør, og i 1804 stiftsprost og sogneprest i Kristiansand. I 1811 ble han utnevnt som biskop i Kristiansands stift. I 1823 overtok han Christianias bispestol etter Frederik Julius Beck. I 1825 ble han av Carl Johan utnevnt til overhoffpredikant i 1825. Fra 1840 var han prokansler ved universitetet i Christiania. Sørenssen møtte som første representant fra Kristiansand ved det overordentlige Storthing i 1814, og ble også innvalgt i 1815-16.

Sørenssen var en gjennomført rasjonalistisk teolog og opplysningsmann, og var spesielt interessert i skolevesenet. I årene 1818-1820 besøkte han Tyskland, Frankrike, Italia, England og Holland for å sette seg inn i et nytt undervisningsopplegg for barneskolene. Resultatet av reisen ble publisert i 1821: Det Lancasterske Underviisnings-System med hensyn til dets Anvendelighed i Norges Almueskoler. Sørenssen var svært språkmektig. Han oversatte i sine yngre år flere bøker fra engelsk , blant annet: William Blighs Reise til Sydhavet (1800) og Robertsons India eller hans historiske Undersøgelse angaaende de Gamles Kundskab om Indien (1805). I Kristiansand redigerte han tidsskriftet Bellona, som utkom fra 1807 til 1809.

Les mer: Store norske leksikon

• Brudevielsestale ved Physici Dr. Gislesens Copulation (Chra., 1795)