Forfatterliste - NOPQR

Nelle, Frederik Christian (1761-1821)
Lege. Født i Ullensaker. Kirurgisk eksamen 1782. Praktiserte som regimentskirurg fra 1783 til 1788. Legepraksis i Fredrikshald 1787-1789. Distriktskirurg i Holbæk på Skjelland 1790. Medisinsk doktorgrad i Göttingen 1793. Fra 1796 praktiserende lege i Skien.

• De epidemia scarlatina in Norvegiae oppido Fredrikshald annis 1787 sq. observata (Kbh., 1793)

Neumann, Jacob (1772-1848)
Biskop. Født i Drammen. Han fikk undervisning ved Christian Kølles institutt på Snarøya og gikk på latinskolen i Helsingør, der han hadde Niels Treschow som lærer. Student 1787. Ved siden av teologi studerte han filosofi og moderne språk. Etter noen år som huslærer tok han teologisk eksamen i 1796. Mens han var hushovmester hos geheimekonferanseråd Constantin Brun i København tok han den filosofiske doktorgrad i 1799. Samme år ble residerende kapellan i Asker, fra 1805 sokneprest, og i 1819 prost i Drammen prosti. I 1822 etterfulgte han Claus Pavels som biskop i Bergen, et embete han hadde til han døde.

Neumann representerte Akershus på det overordentlige Storthing høsten 1814 og var suppleant fra Bergen til Stortinget i 1824. Neumann var en rasjonalistisk teolog og en utpreget opplysningsmann, som engasjerte seg sterkt i skole- og landbruksspørsmål. I 1811 utga han en oversettelse og bearbeidelse av Luthers lille katekisme, som ble nektet autorisasjon. I 1804 utga han : John Collett's Landbrug paa Ullevold : et Bidrag til Norges Agerdyrkningshistorie og Ræsonneret Plan for den i Aaret 1802 nyorganiserte Skole paa Bærums Jern-Værk . 1809-1812 utga han tidsskriftet Norske Landvæsens-Samlinger for Det kongelige Selskab for Norges Vel. Han var medredaktør av bladet Den norske Bondeven, som ble utgitt av sokneselskapet i Aker 1808-1812, og medutgiver av de første stortingsforhandlingene, som utkom i 1815. I 1825 utga han en håndbok for omgangsskolelærere.

Som biskop i Bergen utfoldet han stor aktivitet på mange områder. Han var med ved stiftelsen av Bergens Sparebank i 1823, Bergens Museum i 1825, og Bergens Børneasyl i 1840. Han var videre sterkt opptatt av oldtidshistorie og var medgiver av tidsskriftet Urda 1837-1847, hvor han også var aktiv som skribent. Neumann var en flittig bidragsyter i tidsskrifter og aviser hele den første halvdel av 1800-tallet. Hans første utgivelse, som nybakt teolog i 1799, var en samling reisebeskrivelser, der han blant annet omtalte Mary Woolstonecrafts reise i Danmark og Norge.

Les mer: Store norske leksikon

• Danskes Reiseiagttagelser (Kbh., 1799)
• Historia primatus Lundensis (Kbh., 1799)

Nissen, Martinus (1744-1795)
Jurist, redaktør, forfatter og rådmann. Født i Trondheim. Student 1762. Dansk juridisk eksamen 1763. I 1767 ble han prokurator ved Over- og Under-Hofretten i Bergen og Trondheim, og var for kortere tid også politimester i Trondheim. Samme år fikk han privilegium på å drive et adressekontor og startet Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger, som i dag under navnet Adresseavisen er Norges eldste avis. Fra 1780 til sin død var han rådmann i Trondheim. Nissen publiserte en del juridiske skrifter, blant annet utdrag og registre over dansk-norske forordninger, som utkom i fem bind fra 1768 til 1793. Han var medlem av vitenskapsselskapet i Trondheim og landhusholdningsselskapet i København. Han utga også: Theoretiske og practiske Underrætninger om Agerdyrkningen med meere i 1776 og komedien Jomfrue Pecunia , som ble oppført i Christiania i 1771.

Les mer: Store norske leksikon

• Extract og Register over Deres Kongelige Majestæters til Dannemark og Norge &c. &c. Forordninger, Forbude, Placater, Ordonancer, Fundatzer, Reglements, Privilegier, Rescripter …som fra Aaret 1670 … ere udgangne …1-5. (Trondheim; Kbh., 1768-1793)

Næss, Anders
GÃ¥rdbruker

• Tvende nye Viser. Den første om den Commando, som var i Aaret 1788, […] Den Anden om min lykkelige Hjemkomst (Bergen, 1791)

Olrik, Christian Magnus (1728-1793)
Rådmann og hospitalsforstander. Født i vestre Bakholm utenfor Bergen. Student 1746. Teologisk eksamen 1750. Hushovmester i Sorø 1758-1764. Deretter var han hospitals- og fattigforstander i Helsingør, der han ble rådmann i 1776 og viseborgermester i 1783.
Drev noen år ølbryggeri. Ble anklaget for økonomiske misligheter og suspendert fra sine embeter i 1791. Det ble i tidsskriftet Iris rettet sterk kritikk av hans ledelse av Helsingør hospital, noe som ga opphav til en pennefeide. Utga: Forsøg om Bergens Handel (Sorø, 1764) og Afhandling om Aalborgs Handel, kronet af det Kongelige Danske Landhuusholdnings-Selskab (Kbh., 1773)

• Aftvungne Oplysninger i Anledning af 5te Brev i Iris for Decbr. 1791 om Helsingöers Hospital (Kbh., 1792)
• Aftvungne Oplysninger i Anledning af syvende Brev i Iris fra Februar 1792 om Helsingøers Fattigvæsen (Kbh., 1792)

Olsen, Erik (1761-1834)
Prest. Født i Bergen. Student 1782. Teologisk eksamen 1785. Kateket i Holmens kirke i København 1787 og prest ved Vartous hospitalskirke 1789. Samme år utnevnt som prest ved Almindeligt Hospitals kirke. Fra 1792 var han sogneprest på Stord til han i 1833 ble avsatt på grunn av økonomiske misligheter. Utga: Forestilling til Norges Regjering fra Præsten Erich Olsen ; om hvorledes han i 21 Aar er blevet behandlet af mægtige Contraparter, med underdanig Bøn om Beskjermelse (Bergen, 1815). I tidsskriftet Iris utga han: Om Mangel paa Storøen af Districtschirurger og Jordemødre (1798), Om den saakaldte Bygselret i Norge (1799) og Noget om Odelsretten (1801)

• Faa Tanker til Grundigere Eftertanke om muelige Forbedringer paa Almindelig Hospital (Kbh., 1791)
• Tilforladelig historisk Underretning hvoraf Publicum vil faae tilstrækkelig Oplysning om det Passerede paa Almindelig Hospital og best sættes istand til at bedømme Sagen efter sine Aarsager og Virkninger, til et retfærdiggiørende Regnskab for mine Tanker og Hensigter, og i Særdeleshed for min Fremgangs-Maade med at skrive om Hospitalet (Kbh., 1792)
• Kort Underretning som Udkast til en Plan for Skole-Anstalten paa almindelig Hospital (Kbh., 1792)
• Kort Underretning om Hellebrudd, Hellernes Behandling og oeconomiske Nytte, samt om Huul-Veyters Anlæggelse med Brake eller Eener (Bergen, 1797)

Ottesen, Otto (1743-1819)
Prest. Født i Rødby i Maribo på Lolland. Student 1760. Teologisk eksamen 1766. Kapellan i Skien 1769. Sogneprest i Høyland i Rogaland 1776. Prost i Jærens prosti 1790. Sogneprest i Fet på Nedre Romerike i 1791. Prost på Nedre Romerike 1792-1806.

• Underretning om Cichorie-Roden, dens Avl og Behandling til Cichorie-Kaffe (Kbh., 1790)
• Underretning om Skorsoneer-Roden, dens Avl og Behandling til Skorsoneer-Kaffe (Kbh., 1791)
• Om de nyeste Sukkersorter og især om Sukkeret af den hvide høie Bede. (Kbh., 1799)

Pavels, Claus (1769-1822)
Biskop og forfatter. Født i Vanse (Farsund) i Vest-Agder. Student 1785. Teologisk eksamen 1789. Deretter var han opptatt med studier i estetiske fag i København mens han livnærte seg som informator. Pavels oppholdt seg i Danmark helt til 1805, bare avbrutt av en treårig periode som kapellan i Eidanger. Pavels var en populær mann i de radikale litterære selskaper i København, anmeldte litteratur i Kiøbenhavns lærde Efterretninger og utga både poesi og prosa i tidskriftene Minerva, Iris, For Sandhed og Den danske Tilskuer. 1796 ble han sogneprest i Hirschholm på Skjelland, men ble forflyttet til København i 1799 der han var kapellan i Nicolai menighet. I 1805 forlot han København for å tiltre embetet som slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker.

Pavels var en sterk tilhenger av og fortrolig med Christian Frederik i 1814, men kom seinere også høyt i gunst hos Carl Johan. I 1817 etterfulgte han Johan Nordahl Brun som biskop i Bergens stift. Pavels var i sin samtid berømt for sin veltalenhet, og mange av hans prekener og taler ble trykt. 1800-1803 utkom hans Prædikener i to bind, og i 1805 kom en samling Smaaskrivter. Pavels dagbøker fra tidsrommet 1812-1822 samt hans selvbiografi ble publisert lenge etter hans død og og utgjør unike kulturhistoriske kilder personer og hendelser i hans samtid.

Les mer: Store norske leksikon

• Fem Prækener (Kbh., 1793)

Pram, Christen (1756-1821)
Dikter og nasjonaløkonom. Født i Lesja. Student 1772. Studerte jus, estetiske fag, klassiske og moderne språk, men hans hovedinteresse var økonomi og kameralvitenskap. Etter en tid som huslærer hos etatsråd Bornemann ble han i 1781 ansatt som fullmektig i økonomi- og kommersekollegiet i København. Her tilbrakte han hele sitt yrkesliv. Han toppet sin embetskarriere som deputert og etatsråd i 1812. Pram foretok i årene 1804-1806 omfattende embetsreiser til Norge for å kartlegge landets næringssituasjon: jordbruk, skogbruk, fiske, bergverksdrift, manufaktur- og fabrikkvesen. Hans dagbøker og kopibøker fra disse reisene utgjør et viktig historisk kildemateriale.

I 1785 startet Pram sammen med Knud Lyne Rahbek månedsskriftet Minerva, som ble 1790-tallets viktigste almennkulturelle tidsskrift i Danmark-Norge. Pram redigerte tidsskriftet fram til 1793. Han hadde en fast historisk spalte der han løpende kommenterte tidens politiske begivenheter, og skrev utallige innlegg og artikler om alle slags emner: litteratur, filosofi, økonomi og politikk. I tillegg publiserte han i Minerva både poesi og skjønnlitterær prosa i form av kortromaner. I to perioder redigerte han også tidsskriftet Borger-Vennen og i tidsrommet 1882-1887 det økonomiske tidsskriftet Efterretninger om den inden- og udenlandske Handel, Skipsfart, Fabrikk- og Manufacturvæsen . Pram skrev flere avhandlinger av nasjonaløkonomisk art som ble belønnet med priser, for eksempel En Husmoders Pligter (1787) og Forsøg om Dragten især for Danmark og Norge. Han vant også prisen for det beste bidraget i konkurransen som ble utlyst i 1793 om forslag til innretning for et eget norsk universitet.

Pram fikk sine første skjønnlitterære forsøk på trykk allerede som student tidlig i 1770-årene.Verk som heroiden Philippa til Erik (1779) og det naturbeskrivende diktet Emilies Kilde (1782) ble lagt merke til, men det virkelige skjønnlitterære gjennombrudd fikk han med det store episke heltediktet Stærkodder i 1785. I 1790-årene vendte Pram seg mot teateret, først med historiske dramaer, seinere med komedier og lystspill. Størst suksess oppnådde han med Ægteskabsskolen (1795), som ble oppført en rekke ganger. En utvalg av Prams skjønnlitterære arbeider ble utgitt i seks bind av vennen Rahbek 1824-1829. Pram var en stor Norgesvenn og patriot, men vendte, med unntak for sine embetsreiser, aldri tilbake til Norge. Etter en reorganisering av kommersekollegiet reiste han i 1819 til den danske kolonien St. Thomas i Vest-India, der han døde kort tid etter som tollforvalter.

Les mer: Store norske leksikon

• Damon og Pythias : Skuespil i fem Optoge (Kbh., 1790)
• Frode og Fingal : Skuespil i fem Optoge (Kbh., 1790)
• Prolog til tredie Forestilling af Skuespillet Negeren, den 21. November 1791
  (Kbh., 1791)
• Forsøg om Dragten især for Danmark og Norge : Kronet den anden af de tre i Aaret 1788 udsatte Præmier for Besvarelsen af Spørgsmaalet: Er det nyttigt eller skadeligt at indføre en National-Dragt? (Kbh., 1791)
• Et Høstgilde paa Jægerspriis d. 26. August 1792 (Kbh., 1792)
• Telemak paa Calypsos Öe : en Opera Ballet i 4re Acter (Kbh., 1792)
• Serenaden, eller De sorte Næser : Syngestykke i tre Optoge (Kbh., 1795)
• Ægteskabsskolen : Lystspil i fem Acter (Kbh., 1795)
• Forsøg om en Højskoles Anlæg i Norge efter den af et Selskab i Christiania fremsatte Priisopgave (Chra., 1795)
• Prolog for Skuespillet paa den kongelige Skueplads ved Høitideligheden af Kongens og Kronprindsens Fødselsfest 1795 (Kbh., 1795)
• Undersøgelse om hvad der nu bør og kan foretages med den kiøbenhavnske Vaysenhuus-Stiftelse, efterat dens Bygninger ere afbrændte (Kbh., 1796)
• Tale i det musicalske Selskab ved Høitideligholdelsen af Hans Majestæt Kongens og Hans Kongelige Høihed kronprindsens Fødselsdage 1796 (Kbh., 1796)
• Tale for Præmieselskabet for den jødiske Ungdoms Anbringelse til Konster og Haandværker (Kbh., 1797)

Qvist, Paul (1768-1814)
Prest. Født i Skjævinge i Fredriksborg amt på Skjelland. Student 1788. Teologisk eksamen 1792. Sogneprest i Kistrand i Finmark 1797. Sogneprest på Nesodden 1806

• Fire Prædikener, holdte i Trondhjem (Trondheim, 1798)

Rathje, Matthias (1766-1800)
Født i Christiania. Student 1786. Livnærte seg som oversetter og skribent i København på 1790-tallet. Publiserte i tillegg til verkene som er listet opp, en del oversettelser fra tysk i tidsskriftet Samleren og epigrammer i Iris og Minerva

• Mærkværdigheder ved den franske Revolution med særdeles Hensyn paa Statsretten og Politiken. (Kbh., 1795-1798). [Oversettelse av: C. U. D. von Eggers: Denkwürdigkeiten der französische. Revolution in vorzüglicher Rucksicht auf Staatsreeht und Politik]
• Kornelius Nepos: Om store Generalers Liv og Levnet. Af det latinske Sprog oversat og med nødvendige Anmærkninger oplyst (Kbh., 1796)
• Andria, Selvplageren og Formio : tre latinske Lystspil : fordanskede og med antikvariske, filologiske og andre Anmærkninger oplyste (Kbh., 1797)
• Fruentimmeret eller Kortfattet Bibliotek af alt det videværdigste om Kvindekjønnets Bestemmelse og Oplysning / af det tydske Sprog oversat (Kbh., 1797) [Forfatter: Christian Karl Andre]
• Karakteristik over Ludvig d. 15.s, Frankrigs Konges Regjering : Som Indledning til hans Historie om den franske Revolution (Kbh., 1799). [Oversettelse av: C. U. D. von Eggers: Charakteristik der Regierung Ludwig des Funfzehnten, Königs von Frankreich, als Einleitung zur Geschichte der französischen Revolution]

Rawert, Jørgen Henrik (1751-1823)
Offiser og arkitekt. Født i Christiania. Trådte som 15-åring inn som underoffiser i 1. akershusiske infanteriregiment, der hans far var kaptein. Utdannet ved Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen) i Christiania 1773-1775. Var knyttet til Ingeniørkorpset i København samtidig som han studerte arkitektur ved Kunstakademiet under C. F. Harsdorff. Etter avsluttende eksamen i 1778 var han sekondløytnant ved Ingeniørkorpset fram til 1786, da han flyttet til Christiania for å undervise ved Krigsskolen.

I 1790 ble han utnevnt til stadskonduktør i København. Han hadde ansvaret for gjenoppbyggingsarbeidene etter den store bybrannen i 1795 og tilsvarende oppgaver etter engelskmennenes bombardement i 1807. Rawert tegnet en del bygninger i København, men hans primære innsats ved siden av embetet som stadskonduktør, var knyttet til undervisning og faglig skribentvirksomhet. Han underviste i militær landmåling ved Garnisonen i København fra 1790 til 1800. Han ble da professor i matematikk ved Kunstakademiet. Fra 1808-1815 underviste han i sivil byggekunst ved Ingeniørkorpsets læreinstitutt. Sammen med W.H.F. Abrahamson utga han kvartalsskriftet Det Danske Krigsbibliothek, som utkom med fire årganger (1794-1798), og videreført med Det Danske Krigsmagazin i 1799. I tillegg til sin lærebok i landmåling i 1793 utga han Fuldstændige og fattelige Forelæsninger over Bygningskunsten (1802) og en framstilling av den italienske renessansearktitekten da Vignolas klassiske fem søyleordener i 1814. Rawert hadde en rekke sivile verv i kraft av sin posisjon og sine kunnskaper. Han fikk tittelen justisråd i 1807, og var fra samme år generalkrigskommissær.

Les mer: Store norske leksikon

• Forelæsninger over den geometriske, trigonometriske og militaire Landmaaling tilligemed Nivelleringen (Kbh., 1793)
• Det Danske Krigsbibliothek : et Qvartalsskrivt (Kbh., 1794-1798)
• Om Brandanstalter og et nyt opfunden Slukkemiddel (Kbh., 1795)
• Plan og Forslag til et forbedret Anlæg for den afbrændte Deel af Staden (Kbh., 1795 [Medforfatter: Peter Meyn]
• Om Tømmerets Styrke og Bielkernes i Særdeleshed : med praktiske Regler eller geometriske Konstruktioner til at skiære den stærkest muelige Bielke af en Tømmerstok (Kbh., 1796)
• Det Danske Krigsmagazin for inden- og utenlands literatur af mathematisk, politisk og historisk indhold : Deel 1 (Kbh., 1799)

Reimers, Hieronymus (1759-1830)
Lærer. Kateket ved domkirken i Bergen

• Den almindelige Skoles Børns Sange i Anledning af den 14de Septembr. 1790, Da Hans Kongelige Høyhed Kronprinds Friderich og Hans Høyelskelige Gemahlinde Maria Sophia Fridrica holdt Deres høytidelige Indtog i Kiøbenhavn, ved det Maaltid, som denne Skoles fattige Børn i denne Henseende blev forundt (Bergen, 1790)

Rein, Jonas (1760-1821)
Prest og dikter. Født i Sunndal i Møre og Romsdal. Student 1777. Teologisk eksamen 1780. Var en tid huslærer hos godseier Peter Collett på Buskerud gård, og oppholdt seg deretter i Drammen og Kongsberg. Fra 1787 var han i København der han i 1789 avla filologisk skoleembetseksamen. I 1792 ble han utnevnt til kapellan i Skjeberg, og i 1800 sogneprest i Eidanger. Fra 1808 var han sogneprest ved Nykirken i Bergen. Rein representerte Bergen ved riksforsamlingen på Eidsvoll og markerte seg sterkt som unionsmotstander. Han var innstilt til å etterfølge Johan Nordahl Brun som biskop i Bergen, men som følge av hans sterke utfall mot unionen og Carl Johan gikk embetet til Claus Pavels.

Rein debuterte som forfatter med skuespillet Hagen og Axel (1786). Under sitt andre opphold i København studerte han språk og litteratur og var et ivrig medlem av Det norske Selskab og fikk trykt en del dikt i tidsskriftene Minerva og Samleren. På 1790-tallet hadde Rein en del stykker i tidsskriftet Hermoder: Forsøg over Almuens Oplysning (1795), Mine Bøger og jeg (1797) og Thorstein: en Oldtids-Fortælling (1798). I 1802 utkom hans første diktsamling, som ble etterfulgt av en ny samling i 1810. Rein var bidragsyter i patriot og radikal, og sympatiserte på et tidlig tidspunkt som en av de få i Norge med den franske revolusjonen. I 1813 deltok i dannelsen av et litterært og politisk selskap i Bergen, "Quod libet", etter mønster av Det norske Selskab i København. 1817-1821 utga han sammen med Christian Magnus Falsen og Herman Foss det patriotiske tidsskriftet Den norske Tilskuer i Bergen.

Les mer: Store norske leksikon

• Ved Johan Herman Wessels Grav : en Elegie (Kbh., 1793) [I: Poetiske Samlinger : 3. Stykke]
• En Faders Sang ved sin moderløse Datters Vugge (Kbh., 1799) [I: Charis]

Rodtwitt, Lauritz Augustinus (1773-1829)
Prest. Født på Ekset i Sunnmøre. Student 1794. Teologisk eksamen 1799. Kapellan i Volda 1800. Kapellan i Lærdal 1804-1812. Sogneprest i Vanylven 1813-1829. Fikk trykt en del prekener, gravtaler og minnedikt. Utga i Minerva: Efterretninger om Sivert Knudsen Aarflot (1798-99) og i Hermoder og Topographisk Journal for Norge flere naturbeskrivende dikt.

• Anledning af velædle Hr. Jens Rolfsen og velædle Jomfrue Mette Brun : deres Bryllups-Dag (Bergen, 1793)
• Guds naadige Frelse paa Nødens Dag, Forestilled i en Prædiken paa 3de. Søndag efter hellig 3 konger. Holden i Nyekirken til Aftensang over Ps. 66, 12, da en Ildebrand den 20de Januarii 1795 havde fortæret det nærmeste Qvarteer ved Kirken (Bergen, 1795)
• Vore Pligter mod Gud og Kongen, forestillede i en Tale paa 23de Søndag efter Trinitatis (Bergen, 1795)
• Tanker ved Hr. Thomas Erichsens Grav (Bergen, 1795)
• De sidste Tiders Tegn : forestillet i en Prædiken holden i Nye-Kirken (Bergen, 1795)
• Guds naadige Frelse paa Nødens Dag : forestillet i en Præken (Bergen, 1795)

Rohde, Ulrich Andreas (1765-1816)
Rektor. Født i Bergen. Student 1782. Teologisk eksamen 1793. Skoleembetseksamen 1797. I 1799 ble han "Doctor philosophiae & Magister artium". Fra samme år overlærer i religion og hebraisk ved katedralskolen i Christiania. Fra 1802 var han overlærer i de samme fag ved katedralskolen Odense og i 1814 ble han rektor ved Nyborg lærde skole. Utga en del innbydelsesskrifter og oversatte og utga i 1790 Johan Jacob Griesbachs Anviisning til at studere den populære Dogmatik, især for tilkommende Religionslærere

• De veterum poëtarum sapienta gnomica, Hebraeorum in primis et Graecorum(Kbh., 1799)

Rosenvinge, Eiler Hagerup (1742-1805)
Embetsmann. Født i Selbu. Student 1760. Juridisk eksamen 1764. Fra 1778 sorenskriver i Salten og fra 1793 borgermester i Bergen. Skrev i 1790 en topografisk beretning om Salten,
Noget om Nordlandene, især Salten og Saltdalen, som først ble trykt i Budstikken i 1824.

• Nogle Ord til Bergens Byes Publicum om Fattigvæsenet og de i Forbindelse dermed staaende Indretninger (Bergen, 1799)

Rosted, Jacob (1750-1833)
Rektor. Født i Høland. Student 1766. Teologisk eksamen 1770. Var i fem år huslærer og informator hos hoffprest Christen Schmidt, og fulgte med da Schmidt ble utnevnt til biskop i Christiania i 1773. I 1777 ble Rosted ansatt som hører ved katedralskolen i Christiania. Etter å ha tatt filologisk magistergrad i København, fortsatte han ved katedralskolen, ble konrektor i 1781, og etterfulgte Niels Treschow som rektor i 1803, et embete han skjøttet helt til 1832.

I 1793 var Rosted medlem av komitéen som ble opprettet for å arbeide for et norsk universitet. Han redigerte samtlige 34 hefter som utkom av Topographisk Journal for Norge fra 1792-1808. I årene 1797-1800 var han i tillegg redaktør av tidsskriftet Hermoder. Rosted var en av initiativtakerne ved opprettelsen av Det kongelige Selskab for Norges Vel i 1809, og han var formann i selskapets topographisk-statistiske klasse fram til 1814. Han var bibliotekar ved Deichmanske Bibliotek i mer enn femti år (fra 1781 til 1832), og fra 1800 bestyrte han også katedralskolens bibliotek.

Hans viktigste faglige arbeid var: Forsøg til en Rhetorik i et Udtog af Hugo Blairs Forelæsninger, med hensyn til Underviisningen i de lærde Skoler (1810) . Nevnes må også beskrivelsen av Aslak Bolts bibel: Beskrivelsen over den paa Pergament skrevne Bibel, som forvares i det offentlige Deichmanske Bibliothek i Christiania (1786). I Topographisk Journal for Norge skrev han artikler om"Alunverket ved Opslo" og om boring etter steinkull i Christianias omegn. Ellers utga han en lang rekke innbydelsesskrifter og skoleprogrammer.

Les mer: Store norske leksikon

• Indbydelsesskrift til [Festen] som i Anledning af Kronprinds Friderichs Formæling blev holden paa Cathedralskolen i Christiania den 14 September 1790 (Chra., 1790).
• Programma : Indbydelsesskrift [til en minnefest 19. Jan. 1795 ved Christiania Kathedralskole over lagmann Hermann Colbjørnsen og generalauditør Ole Christopher Wessel] [Chra., 1795)

Rørdam, Christian Bolle (1743-1802)
Prest. Født i Vigersted i Sorø. Student 1761. Teologisk eksamen 1764. Var fram til 1769 knyttet til Teologisk fakultet ved Københavns universitet. Fra 1769-1775 prest ved den lutherske menigheten på St. Thomas i Vest-India. Fra 1778 sogneprest i Kinsarvik og fra 1793 prost i Hardanger prosti. Opprettet et leseselskap i Ullensvang i 1799. Utga en del latinske disputaser i sin tid som alumn og inspektør ved Borchs kollegium i 1760-årene.

• Et Menneskes Livs Tid bestemt hos Gud. Forestillet i en Sørge-Tale over nu avgagne, fordum i Livet Velædle og Velviise Hr. Søren Schielderup, Kongelig Majests. Sorenskriver over Lyse-Klosters Gods, Hardanger og Woss (Bergen, 1790)
• Sørge-Tale over 6 Personer af Bondestand af Kinzervigs Præste-Gield i Bergens Stift, som 17de Junii 1788 tilsatte Livet (Bergen, 1792)
• Sørge-Tale over Hr. Andreas Schielderup, Sogneprest til Wigøers Kald I Bergens Stift (Bergen, 1793)