Forfatterliste - HJ

Hagerup, Eiler (1767-1826)
Prest. Født i Skjærstad. Student 1784. Teologisk eksamen 1787. Kateket ved Holmens kirke i København. Residerende kapellan i Verdalen i 1793. Sokneprest i Aure i 1808. Dette embetet ble han fradømt i 1808 på grunn av misligheter. Hagerup utga to historiske bøker for folkelesning: om Olav den Hellige (1805) og Håkon Adelstensfostre (1811). Biografien over faren, stiftsprost Christian Frederik Hagerup, ble trykt i Magazin for Religionslærere. I 1803 skrev han en artikkel i Theologisk Maanedsskrift om Hans Nielsen Hauge og vekkelsesbevegelsen.

• Dr. Christian Friderik Hagerups Levnet (Kbh., 1798)

Hagerup, Matthias (1765-1822)
Embetsmann. Født i Bjørnør i Sør-Trøndelag. Student 1785. Juridisk eksamen 1799. Studerte deretter språk og virket som lærer ved Søkadetakademiet, Det militære Institut og for Generalkvartermesterstaben i København. I 1814 ble han ekspedisjonssekretær ved den norske statsrådavdelingen i Stockholm. Han avanserte seinere til statssekretær, og en kort periode før han døde var han konstituert statsråd. Hagerup skrev lærebøker i fransk språk og i statsvitenskap. Han anmeldte lærebøker i fransk og oversatte fransk skjønnlitteratur, bl. a. Rousseaus Bekjennelser (1798). Han utga i 1803 håndboken Den norske Bondes juridiske Pligter og Rettigheder som utkom i mange opplag.

• Lovtale over Peder Tordenskiold (Kbh., 1792)
• Point de vue sur le raport politique entre le Danemark et la Suède, sous le rêgne des rois de la maison d'Oldenburg (Kbh., 1795)
• Lovtale over Niels Juul (Kbh., 1795)
• Principes généraux de la langue danoise (Kbh., 1797)
• Anmerkninger over Danismer, med Hensyn paa det franske Sprog (Kbh., 1797)

Hallager, Laurents (1777-1825)
Lege. Født i Bergen. Student 1795. Studerte medisin, men hadde også sterke språklige interesser. Som student ga han privatundervisning i fransk, utga en fransk språklære og en samling franske lesestykker til bruk ved undervisning av barn. Hallager tok medisinsk eksamen i 1804 og medisinsk doktorgrad i 1805. Fra samme år virket han som lege i Bergen, både ved sykehuset, tukt- og manufakturhuset og ved fattigskolen. I 1802 ga han ut en ordbok over det norske språk med utgangspunkt i norsk talemål, Norsk Ordsamling, eller Prøve af norske Ord og Talemaader : tilligemed Et Anhang indeholdende endeel Viser, som ere skrevne i det norske Bondesprog

Store norske leksikon

• Fransk Sproglære, tilligemed Lære- og Skriveøvelser. Indrettet til Brug i Instituter og Skoler (Kbh., 1798)

Hammer, Christopher (1720-1804)
Embetsmann, naturhistoriker og forfatter. Født i Gran på Hadeland. Student ved Københavns universitet i 1738, der han studerte klassiske og moderne språk, filosofi, jus og matematikk. Etter noen års opphold i Norge returnerte han til København i 1746 og avla juridisk eksamen ved universitetet og eksamen ved Sorø akademi. Fra 1750 til 1752 arbeidet han som landmåler med å måle opp grevskapet Ledreborg. I 1752 ble han utnevnt som generalkonduktør (sjef for oppmålingsvesenet) i Akershus stift og bosatte seg på slektsgården Melbostad i Gran. Han satt i dette embetet helt til 1801.

Hammer var sterkt opptatt av historie, genealogi og naturhistorie, men måtte til dels tåle sterk kritikk for sine arbeider allerede i sin samtid. Hans " Florae Norvegicae prodromus" er nærmest å betrakte som en planteliste og et mislykket forsøk på å etablere en norsk nomenklatur basert på Linnés Systema naturae. Hammer utga en del skrifter om praktiske emner, som Afhandling om Patatos (1766), Chymisk-oeconomisk Afhandling om norske Akeviter, Bær-Tinkturer og Bær-Safter (1780) og Norsk Huusholdings-Kalender (1771-1772). Ved sin død testamenterte han sin store samling av bøker, manuskripter, naturalier og vitenskaplige instrumenter til vitenskapsselskapet i Trondheim. Han etterlot seg også en rekke manuskripter som han ikke fikk publisert mens han levde.

Les mer: Store norske leksikon

• Botanisk-Oeconomisk Afhandling om Tobaks Plantning og Behandling til Huus- og Læge-Brug (Chra., 1790) [Melbostadske Samlinger af Botaniske, Chymiske, Philosophiske Afhandlinger : Deel 2 forbædret]
• Bekiendtgiörelse og Underretning om norske Natural-Kammere og om en Natur-Kunstner for at tillave Naturting af alle 3 Naturriger til Naturkammeres og Naturskabes Indretning (Kbh., 1794)
• Florae Norvegicae prodromus (Kbh., 1794)
• Sogne-Beskrivelse over Hadeland udi Aggershus Stift i Norge tilligemed et geographisk Kort og Tegning over de tvende Grans Hoved-Kirker paa een Kirkegaard (Chra., 1797-1798). [I: Topographisk Journal for Norge]

Hansen, Peder (1746-1810)
Biskop. Født i København. Student 1764. Teologisk eksamen 1768. Videreførte teologiske studier i tre år ved universitetene i Halle og Jena. I 1771 ble han utnevnt som slotts- og garnisonsprest i Helsingør. Deretter fulgte flere sognekall i Danmark før han i 1799 ble biskop i Christiandssands stift. Fra 1803 var han biskop i Odense. Han ble titulær professor i 1780 og i 1793 tok han den teologiske doktorgraden i Halle. Hansen var sterkt opptatt av opplysning og skolevesen. Som biskop i Kristiansand reformerte han skole- og fattigvesenet og opprettet leseselskaper. Dette arbeidet har han beskrevet i Archiv for Skolevæsenets og Oplysnings Udbredelse i Christiansands Stift, som utkom i København i to bind i 1800 og 1803. I 1795 utga han Om en Religions-lærers Gravitet, en praktisk teologisk avhandling om hva en prest kan foreta seg uten å miste sin presteverdighet.

Les mer: Store norske leksikon

• Erindring om at uddele vore Almisser med Viisdom. En Tale 25. Maj 1794. (Kbh., 1794)
• Observationes miscellaneae in illa Auctorum apostolicorum loca, quae de primorum Christianorum conventibus et congressibus sacris agunt (Kbh., 1794)
• Prædiken over Esaiae 43. c1-3 paa den anbefalede Andagts- og Bededag I Anledning af den sørgelige 26. Februarii (Kbh., 1794)
• Noget om Reformation og de deraf flydende Pligter : en Præken paa den anordnede Reformations-Fest i Helliggeistes Kirke (Kbh., 1794)
• Mindetale over Prindsesse Sophia Frederika d. 28. Dec. 1794, holden i Heilliggeistes Kirke (Kbh., 1794)
• Opmuntrings-tale i Anledning af den ødelæggende Ildebrand, som fra 5. til 7. Junii traf en saa betydelig Deel af Hovedstaden (Kbh., 1795)
• Om en Religions-lærers Gravitet, eller hvorledes han har at forholde sig for at vedligeholde sin Stands Værdighed, og at fremme dens nytte (Kbh., 1795)
• Kort Indhold af Talen, som blev holdt til Opmuntring for Confirmanterne 1796 i Helliggeistes Kirke (Kbh., 1796)
• De Bevæggrunde vi som Christne have, til at være virksomme i vort Kald (Kbh., 1797)
• Tanker over Dagens Religionslitteratur, tilligemed et Forslag til et christelig apologehisk Repertorium, og et Anhang (Kbh., 1797)
• Afskeds-Tale for Helliggiæstes Menighed (Kbh., 1798)
• Brev til Geistlighedens i Christianssands Stift, inneholdende en historisk-eksegetisk Afhandling over Collos. (Kbh., 1798)
• Præken paa Christi Himmelfarts-Fest holden i Frue Kirke (Kbh., 1798)

Hauge, Hans Nielsen (1771-1824)
Lekpredikant og næringsdrivende. Født på gården Hauge i Tune i Østfold. Etter en religiøs omvendelse i 1796 gikk han til fots til Christiania og fikk trykt sine to første skrifter. Årene 1798-1804 reiste han nesten uavbrutt på kryss og tvers i landet og holdt oppbyggelsesmøter og startet næringsvirksomhet. På denne måten startet Hauge den første landsomfattende folkevekkelse som fikk varig innflytelse på norsk lekmannskristendom. I 1801 etablerte han seg som kjøpmann i Bergen, som ble base for en omfattende handelsvirksomhet og industrireisning. I 1804 ble Hauge fengslet og tiltalt for brudd på Konventikkelplakaten av 1741. Etter en langvarig rettsprosess og flere år i fengsel ble han fri mann i 1814. Fra 1817 bodde han på Bredtvedt gård i Østre Aker der han gjenopptok sin skribentvirksomhet. Hauge var sin tids største publisist og han skrifter utkom i store opplag.

Les mer: Store norske leksikon

• Betragtning over Verdens Daarlighed (Chra., Bergen, 1796)
• Forsøg til en Afhandling om Guds Viisdom (Chra., 1796)
• Anviisning til nogle mærkelige Sprog i Bibelen (Bergen, 1798)
• De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke (Bergen, 1798)
• En Sandheds Bekiendelse om Saligheds Sag (Chra., Bergen, Kbh.,1798)
• De Sande Christnes udvalgte Psalmebog (Thjem, 1799)
• Jesu Christi Forklaring i Sjelen (Kbh., 1799)
• Betragtning og Forklaring over Herrens Bøn (Bergen, Kbh., 1799)
• Evangeliske Levnets-Regler (Bergen, 1799)

Hegermann, Diderik (1763-1835)
Offiser og statsråd. Født i Altona. Oppvokst i Frederikshald og København, der han fikk en militær utdannelse og ble knyttet til Landkadetkorpset. I 1790 ble han ansatt ved Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen ) i Christiania og som kaptein i arméen. Deltok i arbeidet med å reformere den militære utdannelsen i helstaten, og ble i 1814 sjef for Krigsskolen. I 1812 var han avansert til oberst og sjef for Det oplandske Regiment. Han deltok som regimentets representant ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Fra 1814 til 1816 var han statsråd og sjef for Armédepartementet.

• Den norske militære mathematiske Skoles Historie fra dens første Oprettelse indtil nærværende Tid (Chra., 1796)

Heltzen, Christian Ernst (1745-1825)
Bergembetsmann. Født i København. Kom i 1764 til Kongsberg, der han ble tilknyttet Overbergamtet som "assessor ascultans" og fikk praktisk opplæring i bergverksdrift ved Kongsberg sølvverk, der hans onkel var direktør og oberberghauptmann. I 1768-1771 foretok han med statlig stipend en studiereise til utenlandske bergverk. Han ble utnevnt til overbergamtsassessor i Kongsberg i 1771. Fra 1788 til 1812 var han berghauptmann nordenfjells og ledet bergamtet i Trondheim. Her var han medlem av vitenskapsselskapet og var selskapets bibliotekar fra 1797 til 1818. Som bibliotekar sto han for mye av det praktiske arbeidet med utarbeidelsen av katalogen over vitenskapsselskapets boksamling, som ble utgitt av Rasmus Nyerup i 1808. I 1782 tok han initiativ til dannelse av et privat interesseselskap for bergverksdrift i Norge gjennom skriftet Indbydelse, Plan og Convention til et norsk Skierper og Bergbygnings Gewerckskab. Heltzen utga et lite skrift om bruk av urter, gress, lav og mose som menneskeføde i 1803 (gjenopptrykt i 1810) og en geologisk avhandling i vitenskapsselskapets skrifter i 1798.

Les mer: Store norske leksikon

• Forsøg til Metallers, Stenes og andre Mineraliers lettere Paaskjønnelse (Trondheim, 1790)
• Geologiske og deraf anledigede andre Betragtningers første Stykke, eller, Jordklodens Betragtning i Alminnelighed (Kbh., 1798) [Nyeste Samling af det Kongelige Norske Videnskabers-Selskabs Skrifter] Dig. utg.: http://bdb.bibsys.no/vis/00185058x

Henckel, Henrik (1756-1817)
Handelsmann. Født på Kongsberg. Etablerte handelsvirksomhet i Dyrefjord på Island. Død i København.

• Aftvunget Svar paa Islændernes almindelige Ansøgning til Kongen om utvidede Handels-Friheder (Kbh., 1797)
• Nødvendig Replikk paa endeel af Indholdet i Skrivtet, kaldet Forsvar for Islands fornærmede Øvrighed (Kbh., 1797)

Hertzberg, Niels (1759-1841)
Prest. Født i Finnås på Bømlo. Student 1778. Teologisk eksamen 1783. Var først kapellan hos sin far i Finnås, men ble i 1786 utnevnt til sokneprest i Kvinherad. Fra 1803 til sin død var han sokneprest i Kinsarvik og fra 1810 til 1832 prost i Hardanger og Voss prosti. Han møtte som representant for søndre Bergenhus amt ved det overordentlige Storthing i 1814.

I ung alder hadde han studert språk og lært seg landmåling. Ved siden av prestegjerningen drev han selvstudier i astronomi, fysikk og meteorologi. Han konstruerte selv sine termometre og barometre som han brukte til systematiske meteorologiske målinger. Resultatene ble publisert i Magazin for Naturvidenskaberne og i Historisk-Philosophiske Samlinger. Hertzberg var medlem av vitenskapsselskapet i Trondheim fra 1806 og korresponderende medlem av Den physiographiske Forening i Christiania. Han hadde også betydelige kirurgiske og medisinske kunnskaper og ferdigheter som han praktiserte i sitt sogn av mangel på lege. Han gjennomførte massevaksinasjon mot kopper, og publiserte artikler om dette i Nyt Bibliothek for Physik, Medicin og Oeconomi og i Budstikken. Hertzberg var sterkt opptatt av folkeopplysning og folkeoppdragelse. I Ullensvang opprettet han et bibelselskap og i Kinsarvik startet han leseselskaper. I tillegg var han forlikskommisjonær og juridisk konsulent. Han var en viktig bidragsyter og kommentator i den offentlige debatt de tre første årtiene av 1800-tallet med at stort antall innlegg og artikler i tidskrifter og aviser.

Les mer: Store norske leksikon

• Liig-Tale over Søren Elkier, Kammerraad og Forvalter over Baroniet Rosendahl (Bergen, 1793)

Hesselberg, Hans Jacob Henning (1734-1809)
Offiser. Født i Rendsborg. Trådte inn i hæren i 1754. Kom til Nordenfjeldske infanteriregiment i 1774 og ble regimentets sjef i 1781. I 1783 ble han kommandant på Akershus. I 1790 var han involvert i å slå ned uroligheter på Kongsberg. Samme år ble han sjef for Den frie Mathematiske skole i Christiania. I 1802 ble han sjef for Det Bergenhusiske Regiment og kommandant på Bergenhus. Var involvert i en rettsak mot en tidligere underordnet, kaptein Løwenthal,

• General-Major von Hesselbergs Forsvar mod et af den dimitterede General-Adjutant Capitaine von Løewenthal udgivet fornærmede Skrift (Chra., 1790)

Hirsch, Patroclus (1758-1828)
Ingeniøroffiser og lærer. Født i Fredrikshald. Utdannet ved Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen) i Christiania 1773-1776 der han avla eksamen i 1780. Fra samme år oppholdt han seg i København, først som løytnant i ingeniørkorpset, deretter som kaptein i infanteriet der han fikk avskjed i 1790. I 1790 ble han ansatt som lærer i matematikk, militærvitenskap og tegning ved Krigsskolen. Samtidig arbeidet han som ingeniørkaptein, landmåler og konduktør. Han ble pensjonert med majors grad i 1808, men underviste 1811-1814 ved kunstskolen i Christiania. I 1814 ble han ansatt i ingeniørbrigaden. Han utførte noen interiørarbeider i Christiania (Hospitalskirken og Tugthuskirken), var involvert i byggeprosjekter ved Akershus festning, og skal ha tegnet noen magasinbygninger rundt omkring i landet. Det er bevart en del kart av løkkene omkring Christiania tegnet av Hirsch, inkludert det eldste kjente bykart, datert 1794. I tillegg til lærebøker i matematikk og mekanikk utga han en lærebok i landmåling (1800)

• Begyndelses-Grunde til Den theoretiske Mathematik : til Brug ved Forelæsningerne for Eleverne ved det norske militære Institut (Chra., 1799)
• Begyndelses-Grunde til Statik og Mekanikk : til Brug ved Forelæsninger for Eleverne ved Det norske militære Institut (Chra., 1799)

Hiorthøy, Hugo Frederik (1741-1812)
Prest. Født i Klepp på Jæren, men vokste opp i Bergen. Student 1760. Teologisk eksamen 1764. Kapellan i Flesberg 1765. Som orlogsprest i den danske flåte deltok han på et tokt til Algier i 1770. Deretter var han sogneprest i Skien og i Fron i Gudbrandsdalen. I 1783 ble han utnevnt til sogneprest i Nykirken i Bergen, men forflyttet i 1791 i Sund. Han utga Physisk og ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggerhuus Stift i Norge (Kbh., 1785-1786) i to bind.

• Ære-Minde efter Madame Sara Kieding, Parentation i Bergens Nyekirke 29. Mart. 1790 (Bergen, 1790)

Hoel, Ingebrigt
Skoleholder. Utga en elementær lærebok i regning. Forordet er datert: Rælingen, 27. mars 1790.

• Forsøg til Regne-Kunstens Forbedring, saavel for Den almindelige Bondestand som for en Deel af mine Medbrødre, som hidtil har lidet eller slet intet bekiendt om samme; men vil formodes, at de dog etter dette Forsøg vil komme til nogenlunde at informere sig selv (Bergen, 1791)

Holst, Christian (1743-1824)
Prest. Født i Røyken. Student 1760. Teologisk eksamen 1766. Overtok prestekallet i Røyken etter sin far i 1772. Han var prost i Drammen prosti 1822-1823. Skriftet "Lys i Mørket" ble skrevet for å støtte sognepresten i Modum, Christian Teilman, som var involvert i en langvarig rettstvist om et jordstykke.

• Lys i Mørket : om den bekjendte Hexeproces paa Modum med et Par Ord til Sognepræsten Hr. Tejlman (Kbh., 1799)

Holst, Christian (1731-1807)
Prest. Født i Trondheim. Student 1747. Teologisk eksamen 1750. Han ble i 1761 residerende kapellan ved domkirken i Roskilde og fra 1782 sokneprest ved Trinitatis kirke i København.

• Tale holden ved Passions-Concerten i Trinitatis Kirke d. 17. Martii 1793 (Kbh., 1793)

Hopstock, Frants Philip (1746-1824)
Prest. Født i Kongsberg. Student 1764. Han virket som informator i Skoger og ble utnevnt som sokneprest samme sted før han fikk sin teologiske eksamen i 1772. Samme år ble han sokneprest i Våle, og fra 1790 prost. I 1798 ble han lærer og inspektør ved Norges første lærerseminarium i Tønsberg, og sogneprest året etter. Seminaret ble nedlagt i 1802, og i 1808 ble Hopstock sogneprest i Toten prestegjeld. I tillegg til planen for lærerseminariet, som han utarbeidet i samarbeid med Jacob Wulfsberg og F. Lerche ble hans invielsestale ved åpningen av seminaret trykket i tidsskriftet Hermoder

• Udkast til Planen for et Skoleholder-Seminarium i Aggershuus Stift (Kbh., 1797)

Horn, Hans Iver (1761-1836)
Lege. Født i København. Student 1778. Medisinsk eksamen 1784. Medisinsk doktorgrad 1785. Samme år ble landfysikus i Jarlsberg grevskap. I 1804 innsendte han til Kongen en beretning om radesyken i Norge. Fra 1807 var han reisende lege i Akershus og Christianssands stifter og ledet arbeidet med foranstaltninger mot radesyken. Han ble titulær professor i 1807, og i 1811 medlem av Den kongelige norske Sundhedskommission. Fra 1787 til 1807 var han forlikskommisjonær i Tønsberg. Han var medinspektør og lærer i matematikk ved Skoleholder-Seminariet i Tønsberg 1798-1802. Han utga syngespillet Kapertoget, som ble oppført ved Det kgl. Teater i København i 1808, samt en del dikt i diverse ukeblader og tidsskrifter.

• Betænkninger over Herr Professor Eggers's Plan til et Universitet for Norge(Kbh., 1794)

Horster, Joachim Frederik (1741-1800)
Prest. Ved på gården Bredtvedt i Aker. Student 1762. Teologisk eksamen 1767. Informator ved Waisenhuset i København fram til 1776 da han ble sokneprest ved Odden i Skjelland. Seinere hadde han flere prestekall i Danmark. I 1773 utga han Kort Udtog af de Bibelske Historier til Ungdommens Brug i Skolerne, som var den første originale bibelhistorie for skolebruk i Danmark. Den utkom i flere opplag på 1790-tallet, og var i bruk ved almueskolene i Danmark og Norge. Den ble også oversatt til islandsk.

• For vor trøstefulde Religion (Kbh., 1797)

Hount, Peter Ulrik Magnus (1769-1815)
Prest. Født i Igens på Als, men vokste opp i Kristiansand. Student 1786. Teologisk eksamen 1791. Kapellan i Voss 1793. I 1800 ble han sogneprest i Moss, året etter i Berg prestegjeld ved Fredrikshald og i 1803 ble han prost i Nedre Borgarsyssel. I 1810 stiftet han Bergs Agerdyrknings- og Industri-Selskab. Han representerte Smaalænenes Amt ved riksforsamlingen på Eidsvoll og overbragte sammen med Carsten Tank det norske fredsforslaget til Carl Johan 7. aug. 1814. Møtte seinere på det første overordentlige Storthing høsten 1814 og på Stortinget året etter. I 1809 gjorde han seg bemerket med en artikkel i avisen Tiden, der han blant annet tok opp kravet om en egen norsk bank.

Les mer: Store norske leksikon

• Menneskets Bestemmelse for Tiden og Evigheden (Bergen, 1799)
• Om Borger- og Religionsfrihed : en Afhandling i Form af en Tale (Bergen, 1799)

Jaastad, Lars Ellingsen
Lærer.

• Regne-Tabeller for den handlende Bonde, at tilhobeføye med Tegne-Bogen (Bergen, 1798).

Jersin, Georg Burchardt (1767-1827)
Prest. Født i Leikanger. Student 1786. Teologisk eksamen 1793. Kapellan og seinere sogneprest i Voss. Representerte Søndre Bergenhus amt ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. Opprettet i 1801 et sognebibliotek på Voss. Jersin utga en del prekener, hvorav noen seinere ble trykt i Magazin for Religionslærere i København.

• Hensigten, hvorfor Apostlerne, saavel som alle Christne, skulle nyde Nadveren (Bergen, 1798)