Forfatterliste - CDE

Clausson, Niels Christian (1724-1794)
Prest. Født i Christiania. Student 1743. Teologisk eksamen 1751. Var først kapellan i Østre Moland og på Tromøya, deretter feltprest Holstein. Fra 1763 var han sogneprest i Brande i Ribe i Danmark og fra 1786 sogneprest ved Trinitatis kirke i Fredericia. Han tok den teologiske doktorgraden i 1790. Clausson skrev avhandlingene Om Bøndergaardes tienligste Størrelse (1771) og Om Folkemængden i Bondestanden (1772), som ble belønnet med henholdsvis gull- og sølvmedalje av Landhusholdningsselskabet. Andre utgivelser: Undersøgelse om Amerikas Opdagelse har mere skadet end gavnet det menneskelige Kiøn ? (1785) , Proprietærernes Eyendom ligesaa hellig i Regieringens Øine som Bondens Frihed (1787). Det siste skriftet ga foranledning til en debatt i tidsskriftet Minerva.

• De hellige saavelsom Profane Oraklers Oprindelse, Natur og Skiebne (Fredericia, 1791)
• De origine & natura oraculorum tam sanctorum qvam profanorum (Kbh., 1791)

Colban, Erik Andreas (1760-1828)
Prest. Født i Trondhjem. Student 1780. Teologisk eksamen 1782. Huslærer hos grosserer Henrik Meincke i Trondhjem. I 1784 ble han kapellan i Brønnøy, i 1787 sogneprest i Bø i Vesterålen, i 1798 sogneprest i Vågan og fra 1799 prost i Vesteraalens og Lofotens prosti. Som prost i Lofoten engasjerte han seg sterkt i undervisningsspørsmål og i fattigvesenet. I krigsårene 1807-1814 var han agent for Provideringskommisjonen og arbeidet med å få opprettet kornmagasiner. Colban var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1811. Han bidro med en samling nordnorske ord til den store danske ordbokskommisjonen. Foruten prekener og leilighetsdikt utga han en lesebok i 1796, en topografisk beskrivelse av Lofoten og Vesterålen i 1818 og tre bibeloversettelser (1820-1822). I Gunnerusbiblioteket i Trondhjem oppbevares en del upubliserte manuskripter til bibeloversettelser.

• Trende Leylighedstaler (Trondheim, 1796)

Colbjørnsen, Christian (1749-1814)
Jurist og embetsmann. Født i Sørum på Romerike. Etter å ha avsluttet skolegangen ved kataedralskolen i Christiania uten å avlegge endelig eksamen fikk han praktisk juridisk opplæring hos en slektning, amtmann Christian Petersen. Colbjørnsen avla latinsk juridisk eksamen i 1773, fikk bestalling som høyesterettsadvokat samme år, og overtok brorens advokatpraksis i København. Han ble kammeradvokat i 1780, assessor i Høyesterett i 1787, deretter generalprokurør og deputert i Danske Kancelli. Fra 1804 til sin død var han høyesterettsjustitiarius.
I 1786 utnevnte Rentekammerets president, Christian D.F. Rewentlow, Colbjørnsen til sekretær i den store Landbokommisjonen. Colbjørnsen har fått en vesentlig del av æren for mange av landboreformene, som førte til stavnsbåndets opphevelse i Danmark i 1788. I 1790 leverte 103 jyske godseiere et klageskrift, som Colbjørnsen offentliggjorde sammen med sitt eget sterkt kritiske tilsvar. I kjølvannet av stridighetene stevnet Colbjørnsen kammerherre Lüttichau for retten. Colbjørnsen var en sterk tilhenger av det opplyste enevelde, av den dansk-norske helstaten, av sosial likhet og borgerlig frihet. Noe urettferdig ble han av opinionen tillagt skylden for innskrenkningene i trykkefriheten i 1799. Colbjørnsen var periodens høyest plasserte norskfødte embetsmann. Han regnes for grunnleggeren av den moderne dansk-norske rettspleie.
Les mer: Store norske leksikon

• Betragtninger i Anledning af endeel Jydske Jorddrotters Klage til Hans Kongelige Høihed Kronprindsen over deres Eiendommes Krænkelse, ved Forordningen om Bondestandens Frigivelse fra Stavnsbaandet til Godserne
  (Kbh., 1790)
  
• Höieste-Rets Dom i Sagen imellem Etatsraad og General-Prokureur Christian Colbiørnsen og Kammerherre Christian Friedrich Tønne Lüttichau, afsagt den 7de April 1791 (Kbh., 1791)
• Tale i Det Kongelige Landhusholdnings Selskab ved Premiernes Uddeeling igiennem Hans Kongelige Høiheds Kronprinsens Haand (Kbh., 1794)
• Ansøgning, Species Bankens Repræsentanter, til Hr. Majestæt (Kbh., 1796)
• Et par ord fra General-Procureur Christian Colbiørnsen til Oplysning i Anledning af de udkomne Tvende Breve fra Riegels til Heiberg (Kbh., 1797)

Debes, Peder Godtzen (1765-1814)
Jurist. Født og bosatt i Moss der han virket som prokurator. Utga: Tanker over den Platonisk Meening, at Mennisket skulle have tvende Legemer (Chra., 1785) og Kritiske Bemærkninger i Anledning den værende Hungersnød i Norge, og Dagens skrivende Patrioter (Chra., 1808).
Det siste skriftet ga opphav til en pennefeide med Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne.

• Indlæg til Friderichstads og Tønsbergs Laugtings-Ret for Hr. Cancellie-Raad Truls Wiel udi en Sag mellem ham og vice Borgemester og Raadmand Hr. Cancellie-Raad Heiberg i Friderichshald (Chra., 1795)
• Laugting-RettensDom udi Sagen mellem Hr. Cancellie-Raad Truels Wiel og Raadmand Hr. Cancellie-Raad Heiberg i Friderichshald (Chra., 1796)

Dichman, Carl Frederik (1763-1806)
Lærer og språkmann. Født i Bergen. Student i 1781. Var først lærer ved Efterslægtselskabets skole i København. Fra 1796 underviste han i filosofi og estetikk ved Søkadetakademiet, fra 1803 som titulær professor. I sin bok om dansk rettskrivning gikk han inn for en radikal omlegging av skriftspråket der uttalen skulle legges til grunn. Han utga også Forsøg til en dansk Sproglære i 1800 og et skrift om Søkadetakademiets historie i 1801. Han er ellers kjent som Adam Oehlenschlägers lærer.

• Bør Hæder af Stat og Selskab anvendes? : Tale holden paa Søekadet-Akademiet ved den Gernerske Medailles Uddeling (Kbh., 1797)
• Kristian den fierdes Minde uforglemmeligt for Søekrigeren : en Tale holden paa Søekadet-Academiet ved den gernerske Medailles Uddeling (Kbh., 1797)
  [I: Minerva]
  
• Regler for Retskrivningen (Kbh., 1799)
• Kort Udsigt over de vigtigste historiske Begivenheder : fra Freden til Hubertsburg og Versailles 1763 indtil Udgangen af Martii Maaned 1799, tilligemed et Anhang indeholdende Italiens nærværende geografiske og statistiske Forfatning (Kbh., 1799)

Eckstorm, Andreas (1765-1797)
Født i Lyngdal. Student 1785. Vervet seg som korporal ved Livgarden i København. I 1791 ble han elev ved Den frie mathematiske skole (Krigsskolen) i Christiania, der han ble uteksaminert med sekondløytnants grad. I 1797 ble han klokker på Strømsø (Drammen). Han utga en liten samling episke og lyriske dikt, En Portion Plukkefisk, tillavet af Poesier og Rim i København i 1788. Hans erindringsbok Sandfærdige Fortællinger og Hændelser fra 1792 skildrer studenterlivet i København i 1780-årene.

• Sandfærdige Fortællinger og Hændelser (Chra., 1792)
• Nogle Tanker om den militaire Etat i Form af en Tale : oplæst i det militaire broderlige Lære- og Skriveselskab (Chra., 1792)

Esmark, Jens (1763-1839)
Geolog og mineralog. Født i Houlbjerg i Aarhus stift. Student 1784. Studerte først teologi men skiftet raskt til medisin og naturvitenskap. Kom til Kongsberg i 1789 der han avla eksamen ved Bergseminaret to år etter. Etter å ha avlagt geometrisk juridisk eksamen (landmålereksamen) i København studerte han mineralogi, geologi og bergvitenskap ved Bergakademiet i Freiberg (1792) og foretok en studiereise i Ungarn, Siebenbürgen, Schlesien og Sachsen fram til 1797. Han ble da utnevnt til assessor ved Oberbergamtet på Kongsberg. Fra 1802 var han lektor i mineralogi, fysikk og kjemi og bestyrte Bergseminaret til det ble avviklet i 1814. Samme år ble han utnevnt som det nyopprettede universitetet i Christianias første professor i bergvitenskap.

Esmark fikk publisert sin reiseberetning i tidsskriftet Neues Bergmännisches Journal i 1795 og fikk hermed et navn i vitenskaplige kretser i Europa. Han var medlem av flere vitenskaplige selskaper og publiserte artikler i utenlandske vitenskaplige tidsskrifter. I oppsatsen Bidrag til vor Jordklodes Historie i Magazin for Naturvidenskaberne i 1824 påpekte han som den første at Norge en gang måtte ha vært fullstendig dekket av is. Esmark foretok flere mineralogiske og geologiske reiser i Norge og utførte systematiske barometriske høydemålinger og temperaturmålinger. Han utga også en rekke populærvitenskaplige artikler om teknologiske emner.

Les mer: Store norske leksikon

• Kurze Beschreibung einer mineralogischen Reise durch Ungarn, Siebenbürgen und das Bannat (Freiberg, 1798)

Evenstad, Ole Olsen (1739-1806)
Bonde og lensmann på gården Evenstad i Stor-Elvdal. Evenstad hadde ingen utdanning utover folkeskolen, men var sterkt opptatt av opplysningstidens idéer. Hans avhandling om myrmalm bygger på folkelige erfaringer og kunnskap oppsamlet gjennom århundrer. Den vant gullmedalje ved Det kongelige Danske Landhusholdningsselskabs priskonkurranse i 1782, ble trykt i København i 1790, og utkom også i tysk utgave i Göttingen året etter. I 1806 vant Evenstad sølvmedalje i Landhusholdningsselskabet for en avhandling om framstilling av mysost. Evenstad var medstifter av Det Aamodtske patriotiske Selskab i 1782.

Les mer: Store norske leksikon

• Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal (Kbh., 1790)