Bokhylla - NBdigital

   
Søk i alle bøker i NBdigital.      hjelp
 
 
 

Forfatterliste - B

Bech, Frederik Julius (1758-1828)
Biskop, skolemann og politiker. Født i Midelfart i Danmark. Student 1780. Teologisk eksamen 1783. Kom samme år til Trondhjem som huslærer. Han ble deretter lærer ved den nye borgerlige skolen (realskolen), kapellan ved domkirken, sogneprest i Ørlandet og i Skogn, stiftsprost i Odense, og fra 1805 biskop i Akershus stift. Som teolog var han rasjonalist og som skolemann reformator. Han ivret for naturfagenes og yrkesfagenes plass i utdannelsen, startet søndagsskoler, leseselskaper og skoleholderseminar, og utga den første lærebok i seksualundervisning. Bech var en ivrig deltaker i 1790-årenes universitetsdebatt og foreslo at et norsk universitet burde legges til Trondhjem. Han var en av initiativtakerne ved opprettelsen av Det kongelige Selskab for Norges Vel og var selskapets visepreses fra 1810. Som praktisk politiker i Akershus reformerte han fattigvesenet og fikk opprettet faste almueskoler i Christiania. Han møtte som representant for Akershus ved det overordentlige storting høsten 1814.

Les mer: Store norske leksikon

Bing, Lars Hess (1761-1819)
Sorenskriver og topograf. Født i Trondhjem. Fullmektig hos sorenskriver T.A. Rosted på Inderøya før han i 1790 avla dansk juridisk eksamen i København. Samme år ble han prokurator i Trondhjem. Han tjenestegjorde fra 1795 som birkefogd på Læsø, fra 1806 som sorenskriver i Raabygdelaget og i samme embete i Ryfylke fra 1810 og i Sunnhordland fra 1813. Hans store topografiske norgesbeskrivelse ble mye benyttet i samtiden, men ble i ettertiden kritisert for mangler og unøyaktigheter.

  • Beskrivelse over Kongeriget Norge, Øerne Island og Færøerne, samt Grønland(Kbh., 1796)

Borch, Caspar Abraham (1746-1805)
Professor. Født i Sunndal i Trondhjems stift. Student 1764. Filosofisk eksamen 1765. Teologisk eksamen 1769. Samme år kom han til Sorø akademi som hovmester for Thomas Blixenschiold Schøller. Deretter var han huslærer og repetent ved akademiet. I 1773 var han vikar for Gerhard Schøning, som hadde vært hans lærer ved katedralskolen i Trondheim. I 1775 etterfulgte han Schøning i dennes lærestol i historie ved Sorø akademi. Hans forfatterskap omfatter i hovedsak latinske skoleprogrammer og innbydelsesskrifter for Sorø akademi.

  • Om en Overopsynsmands Nødvendighed og Egenskaber ved en Højskole i Almindelighed, og ved den Sorøeske i Særdeleshed (Sorø, 1794)

Brun, Johan Nordahl (1745-1816)
Biskop og dikter. Født på Byneset utenfor Trondhjem. Dimmitert fra katedralskolen i Trondhjem under Gerhard Schøning i 1763. Teologisk eksamen 1767. Sekretær i vitenskapsselskapet i Trondheim. Som amanuensis fulgte han med biskop Gunnerus til København i 1771 i forbindelse med dennes oppdrag fra Struensee om å reformere Københavns universitet. I København gjorde han suksess som dramatiker og ble hyllet av de norske studentene for sitt patriotiske og norsk-nasjonale sinnelag. Brun ble utnevnt til kapellan i Byneset i 1772. To år seinere ble han sogneprest ved Korskirken i Bergen. Han ble stiftsprost i 1793 og konstituert biskop i 1797. Fra 1804 til sin død var han biskop i Bergens stift. Som teolog var Brun ortodoks. Han hadde liten sans for samtidens opplysningsteologi. Han var en kraftfull taler og forkynner. Hans vesentligste litterære produksjon omfatter prækener og salmer. I 1790-årene var han en av landets mest produktive forfattere med prekensamlingen Hellige Taler i to bind som et høydepunkt. Han utga også profane dikt, sanger og skuespill. I skuespillet Republikken paa Øen, som ble oppført i Bergen i 1793, advarer han mot revolusjonssympatien i enkelte litterære kretser i Europa.

Les mer: Store norske leksikon

Brünnich, Morten Thrane (1737-1827)
Bergembetsmann og naturhistoriker. Født i København. Student 1757. Teologisk eksamen 1760. Studerte deretter naturvitenskap, og publiserte i 1761 den entomologiske avhandlingen Prodromus insectologiae Sjællandicae. De påfølgende år skrev han flere zoologiske avhandlinger: Eder-Fuglens Beskrivelse (1763), Ornithologia borealis (1764), Entomologia (1764). I 1765 ble han utnevnt som lektor i naturhistorie og økonomi ved Københavns universitet. Han gjennomførte deretter en fireårig studiereise i Europa der han både studerte Middelhavets fiskefauna og bergverksdrift i Cornwall i England og i Ungarn og Siebenbürgen. I 1769 ble han professor i naturhistorie og økonomi og hadde ansvaret for å bygge opp et naturhistorisk museum ved universitetet. I 1771 skrev han en lærebok i zoologi, Zoologiae fundamenta og utover i 1770-årene utga han flere mineralogiske verker: en utvidet og bearbeidet utgave av den svenske mineralogen Axel Fredrik Cronstedts berømte mineralogi (1771), den første systematiske mineralogibok på dansk: Mineralogie : afhandlende Egenskaber og Brug af Jord- og Steenarter, Salter, mineralske brænlige Legemer og Metaller (1777) og Forsøg til Mineralogie for Norge (1777), som var sendt inn som svar på en prisoppgave fra vitenskapsselskapet i Trondheim.

I årene 1772-75 oppholdt Brünnich seg på Kongsberg som deltaker i en undersøkelseskommisjon i forbindelse med sølvverksdriften. I 1782 ga han ut Dyrenes Historie og Dyre-Samlingen udi Universitetets Natur-Theater, som skulle utgjøre første bind i et større anlagt verk. Brünnich måtte imidlertid med tungt hjerte avbryte sin vitenskaplige karriere da han i 1784 ble beordret til Bergverksdirektoriet for å ta seg av sølvverkssaker. I 1789 ble han utnevnt til overbergkommisær ved det norske Overbergamtet på Kongsberg, og i 1791 overtok han som oberberghauptmann etter Jørgen Hjort.

Brünnich fikk med dette overordnet forvaltningsansvar for all bergverksdrift i det sønnenfjeldske Norge og overtok ledelsen av Kongsberg sølvverk i en svært vanskelig periode. Han klarte ikke å forhindre at driften av sølvverket ble innstilt i 1805, men sto i embetet til 1814. Da forlot han Kongsberg og tilbrakte sin lange pensjonisttilværelse i København med å bearbeide et stort innsamlet historisk materiale om norsk bergverksdrift.
I 1819 utga han Historiske Efterretninger om Norges Biergverker fra Aaret 1516 til
Udgangen af 1623 og i 1826 Kongsberg Sølvbergverk i Norge : dets Opdagelse i Aaret 1623 og dets Udvidelse indtil Verkets Jubelaar 1723.

Les mer: Store norske leksikon

  • Tvende Sange i Anledning af Dagens Høitidelighed den 14. September
    1790 Erindret ved en Tale, som holdes paa forbemeldte høie Festdag udi det Kongl. Norske Bergseminarium paa Kongsberg (Kbh., 1790)

Buchholm, Magdalene Sophie (1758-1823)
Dikter. Født i Skien, vokste opp i Skien, Kongsberg og hos godseier Peter Collett på Buskerud gård. Hun var den eneste kvinnelige norskfødte dikter på 1790-tallet. Som nygift fulgte hun sin ektemann til København. Her fikk hun innpass i kretsen rundt Det norske Selskab. Hun gjorde suksess med heroiden (kjærlighetsbrev i verseform) Adeluds til Torkild Trondesen og fikk tilnavnet "Nordens Sappho". Samlingen Poesier inneholder 32 dikt, som tidligere var publisert i tidsskrifter og aviser.

Les mer: Store norske leksikon

Bugge, Peter Olivarius (1764-1849)
Biskop og stortingsmann. Født i Holt i Aust-Agder. Han fikk sin skoleutdanning ved katedralskolene i Bergen og Kristiansand, avla teologisk eksamen i 1786 og tok magistergraden året etter. Han var kapellan i Skullelev på Skjelland til 1790, deretter overtok han sin fars soknekall i Vanse i Aust-Agder. Fra 1797 var han sokneprest i Eiker, og fra 1799 sokneprest i Fredericia på Jylland til han i 1804 ble utnevnt som biskop i Trondhjems stift, et embete han hadde helt til 1842.

Bugge var knyttet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som visepreses fra 1804, og som preses i perioden 1814-1820. Han fikk i den forbindelse nær kontakt med prins Christian Frederik. Han var prinsens rådgiver våren 1814 under begivenhetene på Eidsvoll, og utarbeidet på oppdrag fra prinsen et grunnlovsforslag. Han møtte som første representant for Trondhjem ved det første ordentlige Storting 1815-1816, og var blant annet president i Odelstinget. Etter 1818 trakk han seg ut av aktiv politikk.

Fra oppveksten var Bugge sterkt påvirket av herrnhutiske strømninger. Hans store huspostill
Betragtninger over de aarlige Søn- og Helligdags Evangelier utkom først anonymt i 1791, og kom seinere i svensk, tysk og finsk oversettelse. Han tok den teologiske doktorgraden i Göttingen i 1796 på en avhandling i rasjonalistisk ånd, men inntok seinere en klart antirasjonalistisk teologisk posisjon. Han utga som en av de første i nyere tid flere forsøk på nytestamentlige bibeloversettelser.

Les mer: Store norske leksikon

Bull, Andreas (1746-1796)
Politimester og forfatter. Født i Orkdal. Student 1765. Arbeidet ved stiftsamtmann Grambows kontor i Trondheim, deretter som landmåler. Juridisk eksamen 1774. Studerte også forstvesen og kameralvitenskap. Sorenskriver i Strinden 1787. Fra 1789 var han politimester i Christiania. Bull var fysiokrat og patriot og medlem av vitenskapsselskapet i Trondheim og Det nordiske Selskap i London. Han var en av innbyderne ved opprettelsen av Det topographiske Selskab i 1791 og utga flere avhandlinger i Topographisk Journal. Hans forslag om å avskaffe håndverkslaugene i 1792 vakte sterk motstand. Utga avhandlinger om skogvesen og fabrikkvesen. Bull publiserte flere naturbeskrivende dikt, som Dovrefield med omliggende Egn (1784) og Udsigten fra Egebjerg ved Christiania (1792)

  • Kjærlighed til Fædrenelandet (Kbh., 1792) [I: Samling af Skrifter / udgivne fra det Nordiske Selskab i London ]

Bull, Vincents Stoltenberg (1768-1836)
Prest. Født i Botne i Vestfold. Student i 1785. Teologisk eksamen 1788. I tidsrommet 1790-1793 var han kateket i Christiania og lærer i religion og etikk ved Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen). Han var kapellan i Vang i Hedmark fra 1793, fra 1799 sokneprest i Nes, fra 1816 prost i Hedmark prosti og fra 1821 sokneprest i Vang. I 1790-årene fikk han i tillegg til prekentekster trykt er par artikler om vitenskapenes betydning for ungdommens dannelse.

Børretzen, Bernt (1762-1817)
Prest. Født i Nordfjord. Student 1783. Teologisk eksamen 1787. Lærer ved fattigskolen Christi Krybbe i Bergen fram til 1801 da han ble kapellan til Vik i Sogn. I 1808 ble han sokneprest i Etne. Børretzen startet i 1795 ukebladet Den snaksomme Bergenser, som utkom med to årganger, og ble videreført som Bergenseren, som utkom fram til 1797. Bladet var i utgangspunktet ment som morskapslesning, men slo også ned på sosiale skjevheter i Bergen. I 1795 ble Børretzen stevnet for injurier av generalveimester von Hammer, en sak veimesteren vant. Børretzen var en svært aktiv leilighetsskribent i 1790-årenes Bergen. Han angir selv økonomiske motiver som hovedgrunn til sine skriverier. I tiåret utkom mer en femti skrifter fra Børretzens hånd, for det meste sanger, bryllupsvers og gravtaler skrevet på oppdrag fra foreninger og byens borgere.


 
 
Kontakt oss