Bokhylla - NBdigital

   
Søk i alle bøker i NBdigital.      hjelp
 
 
 

Forfatterliste - A

Aarflot, Sivert Knudsen (1759-1817)
Bonde, lensmann, lærer og forfatter. Født i Ørsta. Fikk som ung undervisning blant annet av sogneprest Hans Strøm i Volda. Omgangsskolelærer fra 1778. Fra 1798 lensmann i Volda. Flyttet i 1800 til gården Ekset der han i 1808 anla et boktrykkeri. Gjorde en stor innsats for å utbre opplysning, spesielt til barn og unge, og for forbedringer i jordbruket. I 1802 fikk han i gang en søndagsskole der undervisning i naturfagene hadde en fremtredende plass. Donerte sin boksamling til for almuen, og for dette ble han hedret med det danske Landhusholdningselskabets gullmedalje. I 1811 stiftet han Selskabet for Voldens Præstegjælds Vel.

Aarflot utga Norsk Landboeblad ukentlig 1810-1816. Både dette, trykkeriet og almuebiblioteket var de første av sitt slag på den norske landsbygda. Andre utgivelser: Hampens Dyrkning og Tilberedning : en kort Anviisning for nordenfieldske Landboer (Kbh., 1805) , Norsk Jorddyrkers Almanak (Kbh., 1805-06), Dyrerigets første Bog, eller Pattedyrenes Naturhistorie med 90 Afb. og 192 Beskrivelser (Ekset, 1815) , Dyrerigets anden Bog, eller Fuglenes Naturhistorie med ca. 70 Afb., samt Beskrivelse over mer end 300 Fugle-Slags og Arter (Ekset, 1816). Han skrev om fiskerier og meteorologi i Handels- og Industrie-Tidende

Les mer: Store norske leksikon

  • En liden opmuntring og formaning i anledning af det lykkelige torskefiskerie (Bergen, 1791)
  • Nogle Afskeeds-Ord, i tvende smaae Sange, Den Første Under den Melodie: Min' elskelig' Tilhører'. Den anden under den Melodie: Gunstig læser hør vel til (Bergen, 1793)
  • Tvende Nordmands Sange : Den første under den Melodie: Var Odin ey den Viiseste i Norden. Den Anden, som er omtrent et hundrede Aar ældre, synges med sin gamle velbekiendte egen Melodie (Bergen, 1793)
  • Tanker, hvorved at ville hædre det værdige Minde (af min Ungdoms Lærer) Doctor og Professor Hans Strøm (Bergen, 1797)
  • En Søndmørsk Bondes digterske Tanker, helligede sin dyrer lærers roesværdige Minde (København, 1798). [I: Minerva]

Lærer og skolemann. Født i Helsingør. Student 1772. Ansatt ved katedralskolen i Christiania i 1787. Overlærer samme sted fra 1799. Rektor ved katedralskolen i Kristiansand fra 1806. Utga en del skoleprogrammer og noen oversettelser

Amberg, Herman (1754-1837)

Født i Christiania. Student 1769. Utga i København skuespillet Den forelskede Philosoph (1775). Oppholdt seg i 1790-årene i Bergen, der han utga ukebladene Tanke-Fortolker (1790) og Den almeene Røst (1793).

Andersen, Hans (f. 1750)

Anker, Bernt (1746-1805)

Forretningsmann, trelasteksportør og jernverkseier. Født i Christiania. Privat immatrikulert ved Københavns universitet i 1764. Gjennomførte en treårig studiereise i flere europeiske land før han overtok ledelsen av familiens handelshus i Christiania, som han bestyrte og videreutviklet med stor dyktighet. Anker var på 1790-tallet landets rikeste mann. Han engasjerte seg sterkt i bestrebelsene for å få etablert en egen norsk bank og et norsk universitet. I 1796-1798 holdt han en serie forelesninger i fysikk og estetikk sin egen bolig. Anker var en førende skikkelse i Christianias selskapsliv og var levende opptatt av teater. Han var medstifter av Det dramatiske Selskab i 1780. Hans etterlatte upubliserte skrifter omfatter skuespill, dikt, taler og gravskrifter.

Les mer: Store norske leksikon

Arbo, Nicolai (1723-1797)
Lege. Født på Strømsø (Drammen). Student ved Københavns universitet i 1739. Oppholdt seg i 1740 i Kongsberg, der han studerte kjemi og metallurgi. Studerte deretter medisin ved forskjellige tyske universiteter i mer enn ti år. Tok den medisinske doktorgraden i 1752 på en avhandling om salpeter. Praktiserte som lege i på Strømsø fram til 1782, da han flyttet til Danmark. Hans avhandling om radesyken ble distribuert til norske leger, og seinere oversatt og utgitt på tysk.

Arentz, Frederik Christian Holberg (1736-1825)
Rektor og skolemann. Født i Askvoll utenfor Bergen. Student 1751. Teologisk eksamen 1756. Fortsatte med studier i filosofi og matematikk, og viste så gode resultater at han fikk tilbud om å være med i den store danske Arabia-ekspedisjon i den funksjon som Carsten Niebuhr seinere fikk. Som forberedelse for dette oppholdt han seg årene 1758-59 i Leiden, der han studerte matematikk og fysikk under den berømte Pieter van Muschenbrook. Han takket nei til ekspedisjonsdeltakelsen da han i 1759 ble konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum i Bergen. Fra 1769 var han i tillegg konrektor ved katedralskolen, og fra 1781 var han skolens rektor, et embete han skjøttet helt til 1825. Arentz var en betydelig skolemann, som beskjeftiget seg med og var vel bevandret i de fleste av datidens lærde disipliner: teologi, klassisk filologi, hebraisk, historie, filosofi, astronomi, fysikk og matematikk. I matematikk har han levert flere originale bidrag som ble publisert i det danske vitenskapsselskapets skrifter i 1770- og 1780-årene. I det norske vitenskapsselskapets skrifter publiserte han matematiske avhandlinger og avhandlinger om Kants filosofi.

Les mer: Store norske leksikon

  • Om Lysets anden Aberration (Kbh., 1799). [I: Nye Samling af det Kongelige Danske Videnskabernes Selskabs Skrifter]
  • Om Skygge-Aberrationen (Kbh., 1799). I: Nye Samling af det Kongelige Danske Videnskabernes Selskabs Skrifter]

Prest. Født i Askvoll utenfor Bergen. Han ble undervist hjemme av broren, Frederik Christian Holberg Arentz, som seinere ble rektor ved katedralskolen i Bergen. Student 1756. Teologisk eksamen 1759. Fra 1762 fungerte han som assistent for faren, Frederik Arentz, som da var biskop i Bergen. Året etter ble han utnevnt til sokneprest i Haug. Utga noen bryllupstaler og vers og skriftet Et velmeent Brev, sendt og uddeelt til Hver Almues Mand i Annex-Sognerne under Hougs Præstegield (Bergen, 1773)

Arentz, Michael Stub (1738-1799)

Aschenberg, Svend (1769-1845)
Prest. Født i Molde. Student 1787. Teologisk eksamen 1791. Sogneprest i Mo i Telemark 1794. Sogneprest i Røros 1806-1845. Medlem av Videnskabernes Selskab i Trondhjem. Møtte på Stortinget for Søndre Trondhjem Amt i 1815/16 og i 1830. Skriftene om Herman Keutel, en student som begikk selvmord, var rettet mot det teologiske fakultet ved Københavns universitet, og utgitt anonymt.


 
 
Kontakt oss