De dramatiske selskapene som "Planteskole"

Trine Næss

Som innledning til sesongen 1793/94 skrev Bernt Anker en prolog som han selv leste.
Han skrev den i to eksemplarer med ganske små variasjoner. Her gjengis noen utdrag hvor han tilkjennegir noen synspunkter på teaterkunsten deres:

Vi samles her i værdig Hensigt, ei Gjøgleri at øve;
Vi samles her - Talentet at fremlokke - udbrede Ynde - Smag,
Bestemme Tæklighedens sande Grændser - den salig Middelvei --
imellem raa Natur og Kunstens Trylleri;
vi samles her - for at se det sande Speil paa Verdens Daarer,
paa de fæle Laster, vi vil sky, paa Dyd, som har sin egen Løn;
vi vil skue - haane - le - vi vil føle, og stundom Taarer fælde;
men for alt vil vi skaansom være mod den, som ærlig stræber
at gjøre det saa godt man kan,
thi ve den Kunstling, som stræber at gjøre det bedre, end man kan;
da kommer kjælen Lispen, det ækle Føleri,
svolmend` Bryst, de harske Toner og overdrevent Friskfyreri
i Stedet for ædel Anstand, den skjønne kunstfri Tone,
o det skjønne, som trylle maa og henrive,
som ingen Camoene vover at beskrive,
og hva er dette vel:
Sandhed og Natur!
Paa Theatret skal man hjemme være
Men i vort Hjem med Anstand være.

"Sandhed og Natur", fortsetter han, er nødvendig for å fengsle. Der må dikteren søke de edle, høye tanker. Så nevner han som eksempler verker av Corneille og Racine, men også sine landsmenn, Nordahl Brun og Claus Fasting, og dessuten Johannes Ewald. Ytterligere nevner han de som "male Hverdags-Scenerne, saa at vi kjende os igjen og le hos Holberg, Wessel, Molière, Goldoni, Lessing og Voltaire".

SÃ¥ fortsetter han:

Hvo ved, om ei ved Nordisk Alpes Fod
En Shakespeares Aand og Garricks Mesterspil
Hos os oplive kan en ædel Kappelyst
Med svundne Dages store Aander, -

Han mener disse kanskje med velvilje ser på det han kaller " denne Planteskole"!

(Prologen er gjengitt i sin helhet i "Christiania Theaterhistorie" av H.J. Huitfeldt, Kbh.1876, s.147-149).