Bokhylla - NBdigital
1790-tallet - opplysning, fornuftstro og religion
Øvind BergI 1792 utga teologisk kandidat og lærer Christian Kølle en liten bok med tittelen
"Ær dæt Fårnuftigt at have Religion?" Denne spissformulerte tittelen sammenfatter sentrale temaer i 1790-tallets litteratur: opplysning, fornuftstro og religion.
En Aften i Det norske Selskab
Mannen med heva glass er Johan Herman Wessel, og mannen i rød jakke er Johan Nordahl Brun. Til venstre bak Wessel står madam Juehl; helt til venstre Karen Bach.
Kilde: Wikimedia Commons
1790-tallets litteratur er preget av mange stemmer og stor bredde i emner og genre, men skrifter om religiøse og teologiske emner dominerer fremdeles det litterære bildet. De fire stiftsbyene Bergen, Trondhjem, Christiania og Christianssand, med bispeseter og katedralskoler, var tidens boklige sentra i Norge med trykkerier, nyhetsblad og litterære og sosiale selskap og foreninger.
København var den dansk-norske felleskulturens metropol. Inngangsporten til et embete var presteutdanning ved Københavns universitet. Siden embetsstanden dominerte blant 1790-tallets forfattere, hadde de aller fleste skrivende mennesker god kjennskap til det akademiske, kulturelle og litterære miljø i København. Utenlandsreiser var heller igjen sjeldenhet. Embetsstanden var preget av stor geografisk mobilitet. Mange oppholdt seg vekselvis i Danmark og Norge og flyttet fra prestegjeld til prestegjeld. Selv om halvparten av alt nordmenn skrev på 1790-tallet ble trykt i København, ble mange av skriftene til i prestegårder og amtmannsgårder fra Finnmark i nord til Agder i sør.
Interessen for det lokale og regionale var økende. Prester og andre embetsmenn var opptatt av den lokale kultur, natur, dialekter og skikker. De skrev om hjemstedets topografi og historie, om skolevesen og fattigvesen, om nye dyrkingsmetoder og næringsutvikling. Enkelte var fremragende naturforskere, som Hans Strøm i Eiker og Jacob Nicolai Wilse i Eidsberg, og kunne smykke seg med professortitler.
De store politiske begivenhetene ute i Europa inspirerte til en gryende norsk patriotisme med ønske om større uavhengighet i forhold til de danske sentralmyndighetene og krav om eget norsk bankvesen og eget norsk universitet. På det skjønnlitterære feltet dominerte leilighetsdiktningen. Det meste er glemt, men navn som Johan Nordahl Brun, Edvard Storm og Jens Zetlitz har også i dag en plass i norsk litteraturhistorie.
Alfabetisk oversikt over forfattere:
Sivert Knudsen Aarflot til og med Svend Aschenberg.
Frederik Julius Bech til og med Bernt Børretzen.
Clausson, Niels Christian til Evenstad, Ole Olsen.
Enevold de Falsen til og med Hans Jacob Grøgaard.
Eiler Hagerup til og med Georg Burchardt Jersin.
Simon Kildal til og med Niels Christian Møller.
Frederik Christian Nelle til og med Christian Bolle Rørdam.
Gerhard Sandberg til og med Christian Sørenssen.
Christian Teilman til og med Nicolai Tychsen.
Martin Vahl til og med Heinrich Carl Zwilgmeyer.
