Hvor kom skriftene ut og hvordan så de ut?

Anne Eidsfeldt

De aller fleste av bøkene skrevet av nordmenn i dette tiåret kom ut i København. 13 ble trykt i Christiania, 82 i København, mens 11 ble trykt andre steder i Europa. Som nevnt, så var København helstatens kulturelle sentrum. København fikk sitt første trykkeri allerede i 1489, mens Christiania fikk sitt først i 1643. På 1690-tallet var det kun ett trykkeri i Norge, og det lå i Christiania, og det var Wilhelm Wedemann som var byens privilegerte trykker. Av de 13 bøkene han lot trykke er de aller fleste likprekener. Dernest kommer gruppen folkelige, religiøse bøker av typen oppbyggelig litteratur, bønnebøker, salmer og åndeligs sanger. Det var slike bøker det var størst etterspørsel etter, og som var økonomisk trygt for Wedemann å trykke. Oversikt over trykkested, trykker og sjanger finner du i tabell I i lenken til høyre.

I den samme oversikten finner du 82 bøker trykt i København. De fleste av disse er akademiske avhandlinger, fordi helstatens universitet lå her. Som i Norge, var det dernest likprekener som var en populær sjanger, sammen med diverse prosalitteratur med teologiske emner. De folkelige, religiøse bøkene var dernest den største gruppen, slik som i Norge. I motsetning til Christiania, var det på denne tiden hele 8 forskjellige trykkerier i København. Som oversikten i tabell I viser, så lot de største trykkeriene trykke alle typer bøker. Den som skiller seg ut i så måte, er Johan Philip Bockenhoffer, som er den eneste som har trykt de aller fleste av de 34 akademiske avhandlingene som står på forfatterlisten, særlig Hans Nielsen Beens mange avhandlinger. Bockenhoffer var også universitetets egen trykker.

Bøkene trykt på denne tiden hadde forskjellige formater. Enkelt sagt var de største bøkene de dyreste. Papir var den største økonomiske omkostningen i bokproduksjonen. De største bøkene kalles folio. Dernest kommer kvart, så oktav, og til slutt duodes, som var én av de minste formatene. Det var ikke tilfeldig hva slags format trykkeren valgte for en bestemt tekst. Som nevnt kostet bøker med størst format mest, og dette måtte forbeholdes til et kjøpesterkt publikum, enten av rike enkeltpersoner, eller av bemidlede institusjoner som kirke og stat. Bibel og lovbøker hadde alltid store formater. Ser vi i oversikten i tabell III er det de akademiske avhandlingene, likprekener, bryllupstalene og hyllingsdiktene som forekommer i de største formatene, folio og kvart. Det var kun de mer velstående som hadde råd til å bestille slike trykk. Man ville ikke spare på utstyret, og lot ofte likprekener trykke i stort format. Her var det altså den avdødes familie som sto for omkostningene.

De mer folkelige trykkene var derimot trykt i små formater, slik som oktav og duodes. Mindre formater på vanlig, enkelt trykkpapir senket produksjonskostnadene. Små formater på salmebøker, bønnebøker og oppbyggelig litteratur var også et hendig format, og bøkene var lette å bære med seg.

Den danske bokhistorikeren Henrik Horstbøll har fremmet en teori som går ut på at folkelige bøker på morsmål trykt i Danmark i tidlig nytid ofte hadde små formater, mens den latinspråklige lærdomskultur preget de større og dyrere formatene. I Tabell III ser vi også at dette til en viss grad kan stemme for bøkene fra denne perioden. Avhandlingene er alle på latin og i kvart. Likprekener, bryllupstaler og hyllingstaler er også alle i store formater, der 8 av 20 er på latin. Den (lærde) prosalitteraturen er på latin, bortsett fra gartneren Christian Hansens havebok, som er på dansk. Her er det de middels store formatene, kvart og oktav som dominerer. De folkelige, religiøse bøkene er alle i små formater på dansk.

Trykkesteder

Tabeller som viser oversikt over trykkested, trykkere, sjanger, format og språk.