Emnefordeling og genre

I det følgende er innførslene på forfatterlisten klassifisert etter Universitetsbibliotekets gamle systematiske emneinndeling, og innenfor emneinndelingen er bøkene plassert innenfor forskjellige sjangere. Dette er gjort for å få et bilde av hvilke emner det ble skrevet mest om, og hvilken sjanger som var mest utbredt i dette tiåret. Det er verd å merke seg at gruppen Historie også rommer personalhistorie, selv om innholdet i disse gruppene har et sterkt religiøst preg, slik som likprekener, bryllupstaler og sørgevers. Det er også tatt med emnegrupper det ikke er publisert noe innenfor, da dette også sier noe om mindre sentrale emner. Spesielt interessant er det å sammenlikne denne listen med den tilsvarende emneinndelingen som er utarbeidet for 1790-tallet, for å se utviklingen innenfor emnetypene. Av den grunn er også alle klassene tatt med på denne listen.
Klassifiseringen er kun veiledende, og er utført på bakgrunn av publikasjonenes tittel. Bibliotheca Danica (Kbh., 1877) har vært til stor støtte i dette arbeidet.

Tabell I: Emne og sjanger

	Emne og sjanger	Antall	Totalt
A.	Litteraturhistorie, bokvesen (inkl. bokkataloger)	-	-
B.	Generelle skrifter (skrifter av blandet innhold)		1
	Akademisk avhandling:	1
C.	Filosofi		15
	Akademisk avhandling:	15
D.	Teologi, religion, moral, oppbyggelse		41
	Akademisk avhandling:	6
	Prosalitteratur:	11
	Bønnebøker/andaktsbøker:	5
	Salmesamlinger, åndelige sanger:	8
	Prekensamlinger/huspostiller:	3
	Oppbyggelig litteratur:	8
E.	Matematikk	-	-
F.	Naturvitenskap		3
	Akademisk avhandling:	2
	Prosalitteratur:	1
G.	Medisin		3
	Akademisk avhandling:	3
H.	Språkvitenskap		9
	Akademisk avhandling:	8
	Prosalitteratur:	1
I.	Historie, personalhistorie		86
	Prosalitteratur, historie	3
	Likprekner (selvstendig verk)	16
	Bryllupstaler (selvstendig verk)	3
	Hyllingstaler (selvstendig verk)	3
	Sørgedikt om en person publisert i annet verk	20
	Hyllingsdikt til en person publisert i annet verk	41
J.	Geografi, topografi, reisebeskrivelser	-	-
K.	Kulturvitenskap, folkeminne	-	-
L.	Rettsvitenskap	-	-
M.	Økonomi, politikk, samfunnsforhold	-	-
N.	Naturfag		1
	Lærebok	1
O.	Militærvesen	-	-
P.	Pedagogikk, skolevesen	-	-
Q.	Teknologi, håndverk	-	-
R.	Estetikk og kunst	-	-
S.	Skjønnlitteratur		1
	Episk, lyrisk dikt	1
T.	Musikk	-	-
U.	Handel og samferdsel	-	-

Tabell II: Språk (for selvstendige utgivelser, ikke vers i andre verker)

Latin:		64
Dansk:		37
Tysk:		3

For kombinasjonen språk og sjanger, se under "Hvor kom skriftene ut?"

Kommentarer:
Når det gjelder sjanger er antallet akademiske avhandlinger størst, med til sammen 35 stykker. De aller fleste er fra Universitetet i København. 21 av disse ble forfattet av nordmannen Hans Nielsen Been. Emnene filosofi og språkvitenskap skårer ganske høyt, med henholdsvis 11 og 8 akademiske avhandlinger. Been står bak de fleste av dem.

Prosalitteratur skårer også høyt på listen. Dette er litteratur som ble forfattet av prester på embetsgårder og ved landets skoler i de største byene. Særlig den religiøse prosalitteraturen skårer høyt, med 15 av til sammen 20 stykker.

Likprekener utgjør også en stor gruppe på hele 16 stykker. Sjangeren var svært utbredt i en tid som var opptatt av dødstanker og gudsfrykt. Det store antall utgivelser skyldes også at det var den avdødes familie som sto bak omkostningene for trykking. Her ble det verken spart på papir eller utsmykning. Den største på listen er på 411 foliosider.

En annen utbredt sjanger var leilighetsdiktningen, som hyllingsdikt og sørgevers publisert i et annet verk. Siden de er tidstypiske har jeg valgt å ta dem med på listen. De utgjør til sammen hele 61 stykker. Hyllingsdiktene har jeg ofte funnet i de akademiske avhandlingene.

Til slutt må nevnes de mest utbredte bøkene blant folk flest, alle under teologi, nemlig bønnebøker, andaktsbøker, salmesanger og oppbyggelig litteratur, med til sammen 24 stykker.

Omtrent tre fjerdedeler av monografiene kom ut på latin. Her utgjør de akademiske avhandlingene en stor gruppe. Likeså det meste av prosalitteraturen. Når det gjelder likprekener er halvparten på latin, halvparten på dansk. Den folkelige, religiøse litteraturen, slik som bønnebøker og salmebøker, er alle på dansk.

For mer om forholdet språk, sjanger og format, se under "Hvor kom skriftene ut?"