1690-tallet i norsk litteratur

Anne Eidsfeldt

I 1697 oversatte den norske presten Peter Møller fra tysk til dansk følgende verk: "Det med Jesu forlovede Dyd-Elskende Fruen-Timmers allerdeyligste Siæle-Prydelse. Hvormed en i Christo andægtige Siæl kan pryde sig om Morgenen og Afftenen, om Vaaren, Sommeren, Høsten og Vinteren". Den metaforiske tittelen er typisk for 1600-tallets litteratur, og boken er et eksempel på én av de mange oppbyggelige tekstene som ble skrevet på denne tiden.

Norge var på 1690-tallet en del av den eneveldige dansk-norske helstaten. Landets hovedstad lå i København. Her lå universitetet, og her lå trykkeriene. Det var gjerne bøker fra trykkeriene og bokhandlerne i København som nådde det lesende publikum i Norge. Også forfattere i Norge som ønsket å utgi bøker, henvente seg som oftest til et trykkeri i København. Bare et fåtall av bøker nordmenn utga på 1690-tallet ble trykt i Christiania (som fikk sitt første trykkeri i 1643).

Det var den religiøse litteraturen som dominerte bokmarkedet. Det religiøse liv på 1600-tallet var preget av ortodoksi, rettroenhet, kirketukt og botskristendom. Dette kommer til uttrykk bl.a. i salmene i Thomas Kingos Kirkesalmebok fra 1699, og i Dorothe Engelbretsdatters åndelige sanger, for eksempel i Et Christeligt Valet fra Verden og Længsel efter Himmelen, fra 1698. Petter Dass må nevnes som en sentral dikter i denne perioden, selv om ingen av hans verker ble utgitt på 1690-tallet. Prekener og oppbyggelseslitteratur var også en utbredt genre. Presten Johan Brunsmand oversatte til dansk tysk litteratur på området, men skrev også mye selv, bl.a. den populære Køge huskors som ble oversatt til både latin (1693 og 1695) og til tysk (1695). Sognepresten i Norderhov, Jonas Ramus, var en produktiv forfatter, og skrev oppbyggelig litteratur, bl.a. Aandelig Herbarium, eller Siælens Lyst-Hawe, fra 1695. Likprekener var også populære. Mye av den trykte litteraturen fra siste halvdel av 1600-tallet er likprekener. Blant annet skrev presten Peter Jesperssøn en liktale over sjøhelten Niels Juul. Den ble utgitt i 1697 i kvatformat på 411 sider.

Innenfor den verdslige litteraturen var historiske og topografiske fremstillinger en utbredt genre i tiden. I løpet av 1690-tallet utga Tormod Torfæus to verker, ett om Orknøyene og ett om Færøyene. Jonas Ramus skrev også historiske verker, skjønt de utkom senere. Leilighetsdiktning var en utbredt genre, som for eksempel hyllingsdikt til betydelige menn og kvinner.

Til sist må nevnes avhandlinger som ble skrevet av norske studenter ved universitetet i København. 1690-tallet er særlig preget av teologen Hans Nielsen Beens mange avhandlinger om forskjellige emner.

Hvem var forfatterne?

Hvem skrev og fikk utgitt sine verker på 1690-tallet, og hva slags bakgrunn hadde de? Hvilken gruppe i samfunnet var den mest skriveføre og fikk utgitt flest bøker på denne tiden? En inndeling av forfatterne på profesjon og utdannelse viser at prestene var den største gruppen av forfattere, men det var også andre, blant annet en gartner.

Hva skrev de om?

Hva kjennetegner den litteratur norske forfattere fikk utgitt på 1690-tallet? Hva var de opptatt av? I løpet av 1600-tallet oppstår en hel rekke forfattere omkring hele landet, ikke bare i Bergen og Christiania, og produksjonen var mer omfangsrik og mangeartet en den var i århundret før.

Hvor kom skriftene ut og hvordan så de ut?

Hva slags bøker ble trykt i Christiania og København, og hvor mange ble utgitt i hver by? Hvem var trykkerne, og hvilket format ble bøkene trykt i? Vi skal se at det ofte var en sammenheng mellom trykkenes sjanger, format og språk.

Forfatterliste

Her finner du oversikt over noe av det Nasjonalbiblioteket har i sine samlinger av norske forfattere og deres utgivelser på 1690-tallet.