Bjørnsons beste

I 1857 ble romanen ”Synnøve Solbakken” første gang publisert. Den markerer noe nytt med sin objektive og sammentrengte stil, inspirert av eventyr og saga, men også av romsdalsdialekten, ifølge Bjørnson selv. Denne bonderomanen var den første av Bjørnsons serie av bondefortellinger. Bondefortellingene består av åtte romaner og noveller, og blir av mange oppfattet som det mest betydningsfulle i hans forfatterskap. Disse fortellingene gjorde ham også kjent utenfor Norges grenser. Mange av sangene Bjørnson skrev finnes i Bondefortellingene. Flere av diktene ble trykket i aviser og blader straks de var skrevet, andre gikk inn i fortellinger og skuespill, før de beste ble samlet i Digte og Sange, for første gang i 1870, men deretter i flere utvidede utgaver. Komponistene Rikard Nordraak og Halfdan Kierulf satte melodier til diktene, som ble sin tids slagere. Fortsatt er Bjørnson en av dem som synges mest her i landet.

Mange mener at dramatrilogien Sigurd Slembe fra1862, er ett høydepunkt innen den nasjonalhistoriske dramatikken i Norge. I stykket ser vi hvordan Sigurds kall, hans rettmessige krav på tronen, fører ham ut i en selvødeleggende strid, som ender med hans grusomme død. Bjørnson fortsetter å ta opp en rekke kontroversielle temaer. Først vender han seg mot er medier og finans – med de to stykkene Redaktøren og En Fallit som kommer ut i 1875. I 1877 gir han ut skuespillet Kongen, hvor han kritiserer monarkiet, og i romanen Magnhild fra samme år, forsvarer han kvinnens rett til skilsmisse. Utover på 1880-tallet tar han opp religionskritikk og seksualitet i verker som Over Ævne I, Det flager i Byen og paa Havnen og Paa Guds Veje. På 1890-tallet tar han opp klassekampen i Over Ævne. Andet Stykke. Her skildres en arbeidskonflikt fra både arbeidernes og bedriftseiernes perspektiv.

Scene fra Over Ævne, Nationaltheatret, 1918, fra venstre: August Oddvar som Elias, Aagot Didriksen som Rakel, Halfdan Christensen som Sang, Agnethe Schibsted-Hansson som Hanna Roberts og Johanne Dybwad som Klara Sang, fotograf: ukjent NB_bldsa_BB1027

Ikke bare i de to Over Ævne-stykkene, men også i andre verker, ser vi hvordan personer som vil det aller beste, forblindes på en måte som gjør dem farlige.

Bjørnson som dramatiker var i den norske sammenhengen stadig først ute, med historiske dramaer så vel som med de borgelige samtidsdramaene. Men ingen av Bjørnsons cirka 20 skuespill hører lenger til det faste teaterrepertoar.