bjornson-topper bjornson-topper

Bjørnsons foredragsturné vinteren 1880–1881 – en stormfull tid i det norske Amerika


Av Dina Tolfsby, Nasjonalbiblioteket


21.01.2010 09:28

Bjørnson dro fra Norge for å komme vekk fra bråket han skapte da han tok avstand fra den dogmatiske kristendommen. Men, i Amerika ble folk advart mot å gå på foredragene hans.

Den norsk-amerikanske pressen viet Bjørnsons besøk umåtelig stor spalteplass. ”Op til den Tid havde intet lignende hændt blant vort Folk. Drabelige Hug blev levert til begge Sider. Meget blev i Stridens Hede sagt, som gjerne kunde været usagt,” sier Carl G.O. Hansen som omtaler Bjørnsons besøk i serien ”Glimt fra Livet i det norske Amerika” i Minneapolis Tidende. Den vinteren Bjørnson reiste rundt var tilfeldigvis den verste i manns minne med hyppige snestormer, til tider var Bjørnson innesnedd i småbyer på prærien.

Det hele startet med at Bjørnson ble invitert til Cambridge, Massachusetts, av Ole Bulls enke, Sarah, født Thorpe. Meningen var at han skulle tilbringe vinteren der, men Bjørnson fikk fort nok av fru Bulls planer. Selv om han i utgangspunktet var veldig fornøyd med mottakelsen, likte han ikke å bli trukket omkring som ”en slags Udstillingsgjenstand”. Han skrev derfor til professor Rasmus B. Anderson ved University of Wisconsin i Madison, som inviterte ham dit og lovet å arrangere en foredragsturné, som han tidligere hadde gjort for Kristofer Janson. Hovedkvarteret var i Madison, og Bjørnson var en hyppig gjest i hjemmet til professor Anderson. Det skulle vise seg at det kom til å storme både rundt Bjørnson og hans foredrag.

Bjørnson var kommet til Amerika for å finne et fristed fra stridighetene hjemme i Norge. Likevel kunne han ikke dy seg for å blande seg inn i amerikansk politikk. På valgmøter oppfordret han sine landsmenn til å stemme republikansk. I tillegg oppførte han seg som en religiøs reformator. I 1880 hadde Bjørnson tatt avstand fra sin kristentro, og det var viktig for ham at det ikke hersket noen tvil om hans standpunkter. Han måtte vestover til sine landsmenn for å vise dem at han var ”i Sandhed”. I Worcester hadde Bjørnson gitt uttrykk for at han var fritenker. Dette spredte seg raskt vestover i det norske Amerika. For mange forandret Bjørnson seg fra ”Synnøves digter til Antikristens Apostel”. Da Bjørnson fikk en stokk i fødselsdagsgave av skandinaver i Boston, ble det bemerket at han ville komme til å få bruk for den.

Professor Rasmus B. Andersen rykket inn en ”Bekjendtgjørelse” i Budstikken 21. desember 1880. ”De Steder udenfor Chicago, som ønsker at engagere Bjørnson til at holde Foredrag, anmodes herved om at korrespondere med mig herom. Hr. Bjørnson har overdraget mig at bestemme hans Rute, afslutte kontrakter, osv. ” Det første foredraget ble holdt i Chicago søndag 26. desember 1880. Den 28. desember kunne man lese i Budstikken at foredraget hadde samlet 1.800 tilhørere, det største antall noensinne. Selv ikke Ole Bull hadde samlet så mange. Emnet var ”Den politiske Krise i de skandinaviske Lande”. Han skildret ”Danskenes lyriske Geni, den høie Indbildningskraft og mandige styrke som udmærket Svenskerne og Nordmænnenes staalsatte, ubøielige Vilje". ”Med greie, glimrende Træk, skriver redaktør Halvard Hande i Norden, ”tegnet han de tre skandinaviske Folks nationale karakter og deres Kamp for Frihed igjennem Tiderne like til nu.” Et par dager etter besøkte Bjørnson det norske Dagbladets kontor i Chicago og uttrykte misnøye med at publikums begeistring ikke var omtalt i sterke nok ordelag.

I forkant av sitt annet foredrag i Chicago hadde Bjørnson uttalt at ”han næste Gang vilde udtale Anskuelser, der rimeligvis stred mod Præsternes, og at derfor de, som ikke ønsket at høre saadant, kunde holde seg borte". Det var 1000 personer til stede, få av dem var damer. Emnet var ”Profeterne” slik de er fremstilt av Michelangelo i Det sixtinske kapell. Morris Salomonsen har et kapittel ”Faste Kolonister og flygtige Gæster” i boken Brogede Minder. Her skriver han om Bjørnson at ”det var Øieblikke i hans Skildring, hvor hans store og skjønne Skikkelse fik Lighed med en gammeltestamentlig Profets, andre Øieblikke med et devot Medlem af Hedningsmissionen”. Talen fikk stor applaus.

I mellomtiden oppstod det strid om dikteren i Minneapolis mellom Budstikken og Folkebladet. Det ble publisert et opprop i Budstikken med 148 underskrifter av folk som ønsket å høre Bjørnson tale. Det ble også arrangert et møte som ble åpnet av Andreas Ueland, hvor man ble enige om å sende en innbydelse. Striden dreide seg i utgangspunktet om Bjørnsons honorar, men utviklet seg til å bli mer. Budstikken oppfordrer professor Sven Oftedal, redaktør for Folkebladet, til å kaste masken ”og med den samme Opriktighed som 'Evangelisk Luthersk Kirketidende' har vist, ta Parti mod Bjørnson”. Striden mellom de to avisene vakte oppmerksomhet over hele Nordvesten og bidro til at man måtte ta parti for eller imot Bjørnson, men den ga også reklame.

Bjørnson holdt tre foredrag i Minneapolis. Han holdt sitt politiske foredrag for en forsamling på nesten 900 personer. Han oppholdt seg hos dr. Karl Bendeke i Minneapolis mellom reisene til andre byer i Midtvesten. Etter foredraget i Fargo i Nord-Dakota, anmodet Bjørnson i oppropet ”Til Nordmændene i Amerika” om pengehjelp til Johan Sverdrup ”i hans pekuniære Nød”. Som Ingrid Semmingsen skriver i Veien mot vest, kom det ikke inn så mye, men Sverdrup-fondet på 247 dollar ble sendt fra Minneapolis til redaktør Thommessen i 1884.

Det var ikke bare værforholdene som gjorde det vanskelig for Bjørnson de tre månedene han oppholdt seg i Midtvesten. Hvis man tar for seg norsk-amerikanske aviser i 1881, ble det ført en kamp mot ham der også. Særlig professor Oftedal var aktiv. Ifølge Budstikken mente Oftedal at det var en fritenkersammensvergelse som førte Bjørnson til Amerika. Denne tanken fikk tilslutning av H.A. Stub i Den norske synode. Bladet Norden trykket stadig advarsler mot å høre på foredragene hans. Professor Rasmus B. Anderson, som hadde arrangert foredragsturneen, kom også på banen. I Budstikken 22. mars 1881 skriver han: ”Præsterne forfølger Bjørnson i Pressen paa den mest skandaløse Maade.”

Før avskjedsforedraget i Chicago i April 1881 var Bjørnson i La Crosse. Her ble han både mottatt med åpne armer og angrepet omtrent som på andre steder. I et brev han skrev til Norge sier han at godviljen ”dannet som en Skjoldborg om ham”. ”En underfuld Mand” siteres i Budstikken. Han kommenterer at synodens tilhengere flokker til Bjørnsons foredrag, både prester, professorer og studenter, noen er også med og holder gjestebud til ære for ham. Han spår at lederne i synoden vil kaste ute alle som har bøyd kne for Baal eller Bjørnson. Han avslutter med å antyde at Bjørnson er skyld i det forferdelige uvær som har herjet denne vinteren ”ligesom den utro Profet Jonas, var Skyld i Havstormen”.

Minst 800 personer var til stede under det siste foredraget 9. april 1881 i Chicago. Her omtalte Bjørnson evolusjonsteorien som den beste og den eneste sanne religion og sluttet med en skarp salve der han roste skandinavene for deres arbeidsdyktighet, men beklaget ”deres Bigotteri og Drikfældighed”.

Det mest umiddelbare resultat av Bjørnsons foredragsturné, sier Carl G.O. Hansen, var en av de mest voldsomme feider i den norsk-amerikanske pressen. Det varigste resultatet, imidlertid, ble bevisstheten om norskhet. Mange nordmenn av annen generasjon fikk en stor interesse for norsk språk og litteratur etter at de hadde hørt Bjørnson både tale og deklamere dikt. Bjørnson hadde ønsket å lære sine landsmenn om å ”være i Sandhed”. I det henseende ble nok reisen en skuffelse for ham. Tilbake i Madison hadde professor Rasmus B. Anderson oppbevart inntektene fra foredragene, som beløp seg til $ 10.500. Bjørnson ville gjerne at professor Andersen skulle ha 25 % av beløpet, men Andersen ville ikke ta imot noe. Hans ønske var at Bjørnson skulle bli gjeldfri i Norge. Bjørnson uttrykte sin takknemlighet i et brev gjengitt i Budstikken 9. august 1881. Han sier avslutningsvis, ”Naar jeg samler for min Erindring alle de vakre Mennesker jeg traf i Vesten, alle de gode kjærlige Mænd og Kvinder med redelig Sind, udprægede Evner – Prof. Rasmus Anderson er og blir No. 1.”

Kilder:
Carl G.O. Hansen siterer artikler i Budstikken og andre norsk-amerikanske aviser som dekket Bjørnsons besøk i det norske Amerika. Denne artikkelen bygger på hans beretning og kan tjene som en utdypning av Arne Hanneviks omtale av Bjørnsons foredragsturné i Norsk biografisk leksikon.

Carl G.O. Hansen (1871-1960) ”Glimt fra livet i det norske Amerika. ”, følgende avsnitt: I–CXXXIII (Nr. 108–133), 7. november 1929–1. mai 1930.

I denne serien finner vi ”Bjørnstjerne Bjørnsons Besøg Vinteren 1880-1881” (CVIII–CXXIX)

Referanser:
Thrane, Marcus, 1817-1890. Den gamle Wisconsin-bibelen. Minneapolis, Minn., 1908. - 88, 16 s.

Mindefesten over skalden Björnstjerne Björnson afholdt i Minneapolis Auditorium Søndag den 12te Juni 1910. - [St. Paul, Minn.], 1910. - 30 s. : ill.
"Udgivet ifølge Beslutning fattet af Forsamlingen og sælges til Indtægt for Mindegaven til Norge paa Hundreaarsfesten i 1914".

Inneholder: Björnsons minde / [av] Carl Hansen. Björnstjerne Björnson kantate / tekst og musikk af H. Askeland. Memorial oration / by James A. Peterson. Mindetale / af M. Falk Gjertsen.

Eitrem, H. ”Bjørnstjerne Bjørnsons amerikaferd i 1880-1881” I: Edda : nordisk tidsskrift for litteraturforskning. - Oslo : Universitetsforlaget, 1929, s. 165-206

1832-1932 Bjørnstjerne Bjørnson : jubileumsnummer. - Chicago, Ill. : Det Litterære Samfund, 1932. - 52 s. : ill.

Jubileumsnr. av tidsskriftet Norden : tidsskrift for det norske Amerika, Chicago, Ill. - 1932:1-2.

Paulson, Arthur C. “ Norwegian-American reaction to Ibsen and Björnson 1850-1900” Iowa City, 1933, 245. s. Ph.D. University of Iowa

Haugen, Einar. ”Bjørnson opdager [sic] Amerika”. I: Bjørnstjerne Bjørnson. - Oslo : Edda, 1960, s. 25-40.

Bjørnson, Bjørnstjerne, 1832-1910. Land of the free : Bjørnstjerne Bjørnson’s America letters, 1880-1881 / edited and translated by Eva Lund Haugen and Einar Haugen. - Northfield,Minn., 1978. - XIV, 311 s. : ill. - (Authors series / The Norwegian-American Historical Association ; 5)

Thor M. Andersens bibliografiske database.

Søk på Forfatter: Bjørnson, Bjørnstjerne gir 28 treff

Søk på Omtalt Person: Bjørnson, Bjørnstjerne gir 78 treff

Lenke til biografi Bjørnstjerne Bjørnson i TMA,


Share

Bjørnson i media