bjornson-topper bjornson-topper

Bjørnsons arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter


Av Knut Ødegård


08.02.2010 13:43

Knut Ødegård er president for Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet som han startet i 2003. Akademiet viderefører Bjørnstjerne Bjørnsons arbeid for menneskerettigheter og ytringsfrihet.

En av hans store inspirasjonskilder i norsk litteratur var nok Henrik Wergeland – som ikke minst minnes for sin kamp mot den såkalte ”jødeparagrafen” i Grunnloven, forteller Ødegård.
Hvilke saker var han opptatt av?
Det er nesten lettere å nevne det han ikke var engasjert i enn å telle opp alle de sakene han sloss for. Og blant hans store saker kan nevnes kampen mot fattigdom og klasseundertrykkelse. For eksempel hans støtte til de streikende fyrstikkarbeiderskene, hans arbeid mot rasisme som var et tydelig element i Dreyfus-saken, arbeidet for de små nasjoners rett til selvbestemmelse som tydeligst kommer frem i hans engasjement for slovakenes sak og for kvinners likestilling.
Hans kamp for ytringsfrihet ligger som et grunnleggende element i hele hans store engasjement – også ved at han selv påtok seg å være stemme for de som var fratatt sin talerett. I dag kan Bjørnson lett misforstås i retning av norsk selvdyrking, men da han diktet ”Ja, vi elsker” og de andre nasjonale dikt og sanger, var det som talsmann for en nasjon som fremdeles var i en påtvunget union med Sverige etter århundrene under dansk styre. Hans kamp for Norge må forstås som del av hans totale engasjement for frihet for alle land og folk.
Hva slags posisjon hadde han i sin samtid?
Hans posisjon i det norske samfunnet varierte fra å være den mest utskjelte og latterliggjorte i hovedstadsmiljøet til å være den mest elskede av alle nordmenn ved sin død. Tilmed Hamsun skrev beveget ”når han tier, blir det tyst”.
Og, det er ingen tvil om at den eldre Bjørnson ble hørt og at hans ord hadde større vekt enn de fleste statsmenns, det gjelder særlig rundt århundreskiftet 1800/1900, og med enda større tyngde etter at han fikk nobelprisen.
Hva slag status hadde han utenfor landets grenser?
Dette var en norsk dikter som fikk førstesideoppslag i ledende europeiske aviser for sine artikler om små nasjoner og om justismord.
Hvordan videreføres hans arbeid i dag?
Jo, som en impuls i en rekke organisasjoner og representert ved flere forfattere og andre intellektuelle. Lenge var det ikke på moten å nevne Bjørnson, han var ansett for å være både for nasjonal og for gammeldags både i sin direkte aksjonsvirksomhet og i sin litterære form. Men i akademia og i Bjørnsonforbundet stod først og fremst dr. Per Amdam utrettelig på for å vise frem den engasjerte Bjørnson


Knut Ødegård, president i Bjørnson-Akademiet.

og ikke minst den store lyrikeren. Selv har jeg bidratt til en fornyet interesse for Bjørnson fra 1990-tallet av ved at jeg tok initiativet til Bjørnsonfestivalen i 1992 og til Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet i 2003. Dette akademiet arrangerer årlig seminarer inspirert av det bjørnsonske engasjement. Vi har hatt seminarer om så forskjellige temaer som brobygging mellom religioner i Egypt/Midt-Østen, sigøynerne som Europas største og mest undertrykte minoritet, den ny-gamle antisemittismen, om armenerne og folkemordet i Tyrkia, om poesien som erkjennelsesspråk og utrydningstruet genre og om yrtringsfrihetens vilkår i Russland.
Av forfattere som er tydelig inspirerte av den bjørnsonske impuls, kan nevnes en lang rekke som kombinerer sitt forfatterskap med kamp for menneskerettigheter og ytringsfrihet, blant dem finner vi skjønnlitterære forfattere som for eksempel Thorvald Steen og Eugene Schoulgin, og faglitterære forfattere som Kari Vogt, Peter Normann Waage og Jahn Otto Johansen – alle aktive i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.
Bjørnsons diktning og Bjørnsons politiske og sosiale virksomhet bør sees som en enhet: De er begge deler av det vi godt kan kalle ”det bjørnsonske prosjektet”. Det er først når vi ser disse dimensjonene i sammenheng, at Bjørnsons virkelige storhet går opp for oss. Han ”skrev” jo også, og ikke minst, med sitt liv og sitt engasjement.


Share

Bjørnson i media